Humorsjef Alice Sommer tiltrådte i august og har sin første programsesong på lufta i høst. (Foto: TV 2)

– «Humorsjef» høres veldig sånn revy ut. Da jeg sa ja til tilbudet, het det ikke humorsjef, men «programredaktør med særlig ansvar for humor». Litt sånn nynorskklang – som passer bra for meg som har hovedfag i Nordisk, tenkte jeg da. «Humorsjef» høres mer jovialt ut. Nå er det nesten en etablert funksjon, man har tilsvarende humorstillinger hos NRK og TVNorge også.

Det sier Alice Sommer, som nå altså er blitt TV 2s motsvar til TVNorges Rasmus Øyen og NRKs Christina Rezk Resar. Humor er blitt avgjørende for å trekke oppmerksomhet og seere til kanalene, og Sommer har nylig tiltrådt i en stilling utelukkende til spøk og moro for skjermen. Før det har hun drevet med humor i to snaue tiår, som tekstforfatter, regissør og produsent, og har vært ansatt i selskapet Rubicon siden 1999. Den nybakte humorsjefen har vært utslagsgivende for fenomenet man kalte «den nye humoren», med bidrag til programmer som Nytt på nytt, Åpen Post, Mandags- og Torsdagsklubben, Uti vår hage, I kveld med Thomas Giertsen og den svakt underkjente, men slitesterke og frekke Ylvis-serien Norges Herligste.

– Når man jobber i produksjonsmiljøet selger man ett og ett prosjekt og lurer hele tiden på hva som skjer på innsiden av kanalene. Hvordan tar de egentlig avgjørelser, hvorfor hører man ikke noe, liker de det vi gjør, liker de det så godt at de har mista munn og mæle? Nå føler at jeg meg som Charlie i sjokoladefabrikken.

– Du har vunnet gullbilletten?

– Ja, endelig er jeg på innsiden og ser hvordan det funker. Det er gøy å være der avgjørelsene blir tatt, man er tett på prosessene, både når det gjelder oppfølging og igangsettelse.

Strategisk humoransvar

Det ble en hektisk start i TV 2. De første ukene har gått i ett, med pitchedager, oppstartsmøter, manusmøter, workshops og reiser til utlandet.

– I utgangspunktet er stillingen som en programredaktør, men med et strategisk ansvar for humor. Det betyr at jeg har ansvar for enkeltprosjekter innen humor og alt som har med humor å gjøre, både på hovedkanalen og TV 2 Humor. Dermed er jeg på flere nivåer, og sånt blir det mange møter av.

– Mye å få oversikt over?

– Ja, det handler både om å løfte blikket litt og å dukke ned i enkeltproduksjoner. Det er kjempegøy! Jeg er vant til å jobbe som produsent og tekstforfatter og har pleid å være langt nedi prosjektene som en ubåt, men her sitter jeg mer og ser på en masse båter og håper de ikke krasjer.

Lekeplass med signatur

TV 2 Humor startet i mars, som Norges første 24-timers humorkanal. Mye er amerikansk: eldre serier som Huset fullt og Pizzagjengen, røff animasjon som South Park og The Cleveland Show, nyere saker som 2 Broke Girls.

Det er TV 2s innkjøpsavdeling som velger de utenlandske seriene, forteller Sommer.

– Vi prater jo sammen, og det er ikke vanntette skott mellom avdelingene. Men jobben min handler først og fremst om norskprodusert humor. Stillingen kommer i forlengelsen av etableringen av TV 2 Humor. Mange tror jeg er sjef for den kanalen, men det er jeg ikke. Jeg har ansvar for alt som er gøy på alle TV 2-kanalene.

For humor har blitt så stort og omfattende at man må samle trådene, finne ut hva man vil og prøve å se inn i fremtiden, sier Sommer.

– Og så er det gøy med en egen genrekanal. Man tenker at det «bare» er amerikanske serier der, men det er jo ikke bare bare. Det funker jo veldig bra. Tanken er å få inn norskprodusert innhold, og det morsomme er at vi starter fra scratch. Her har vi en sjanse til å få frem konsepter og talenter vi ikke hadde hatt mulighet til å få inn i hovedkanalen.

– TV 2 Humor har en annen terskel?

– Ja, den er litt lekeplass. Samtidig må innholdet passe sammen med flyten i resten av kanalen, målgruppa og andre hensyn. Vi trenger talenter som har lyst til å fronte humorkanalen, som gir den en tydelig signatur. Man tenker at det er en liten genrekanal og at man derfor skal lage noe lite og rart. Men det er nesten omvendt. Skal man lage noe på et smalt sted, må det liksom være litt størrelse på det.

I humorbusiness-sammenheng er «størrelse» identisk med store, etablerte navn. Siden Sommer har lang fartstid i norsk humor må vel bransjen fortone seg temmelig oversiktlig?

– Ja, og det morsomme er at nå kan jeg jo jobbe med alle – selskapene og komikerne som er knyttet til TV 2 eller som kommer til å bli det. Det er givende, jeg føler at jeg får vært med på mye. Det er annerledes enn produsentrollen med sine krav til budsjetter og personalansvar.

Kanalbehov

De siste to dagene har blitt brukt på et pitcheseminar der syv ulike selskaper presenterte ideer.

– Det kom frem utrolig mye bra, vi følte vi ble tatt på alvor. Det var inspirerende og gøy.

– Hvordan er prosjektene som kommer til deg, er de uslepne diamanter eller fiks ferdige pakker?

– Litt forskjellig. Noen ganger kommer det ting som er så ferdig at man bare kan sende det rett ut. Som regel er det ikke sånn. Det begynner gjerne med et kanalbehov, som det heter. Kanalen trenger noe til den og den flaten og den og den målgruppen, gjerne med de og de talentene og vil ha noe som passer. Da kommer det forskjellige ideer knyttet opp mot ulike komikere. Er komikeren veletablert og konseptet tydelig, kan man gå rett fra papirformat til produksjon, men det er sjelden. Oftest går det innom en forprosjektfase der vi ser på detaljene, spiller inn en pilot – skaper en prosess for å se hvordan det spilles ut.

– Er det vanlig at en idé begynner med en person, en bestemt komiker?

– Ja, tankegangen er at humor springer ut av talent. Noen komikere ønsker man å se mer av, gjerne bruke i nye sammenhenger. Det er sjelden man kommer med et konsept uten at det er knyttet til bestemte talenter.

– Hvis man er helt ukjent og har det man tenker er en super idé, hvordan går man fram da?

– Jeg synes det er supervanskelig. For å breake nye talenter har man gjerne testet dem ut i segmenter inne i andre programmer. Hvis de slår an, er det aktuelt å bruke dem mer. Men mange tenker at de er en jævla morsom gjeng, og hvis man bare drar verden rundt og filmer, da må det vises på tv. Det funker nok ikke sånn. Det er det samme med alle som tenker at de skulle hatt sitt eget talkshow.

– Det er vel som med talkshow som romantisk komedie, de er avhengige av kjente fjes?

– Ja, du må digge den som sitter der. Du må ha sett vedkommende et annet sted og tenkt at du ikke får nok.

Nytt og kanskje gammelt

I humorhøsten på TV 2 blir det mer av de to «E-ene»: det karakterdrevne talkshowet Edel som fikk uventet popularitet i sin sendetid rett etter Farmen, og det mer klassiske humorprogrammet Det er lov å være blid med Else (Kåss Furseth). Tusvik & Tønne, en bredere videreføring av podcasten med samme navn, får den attraktive 21:40-sendetiden torsdag kveld. Det blir mer Dag, og Bloggerne-parodien Hæsjtægg med Jacob Oftebro og Morten Ramm er allerede i gang.

– Og så Kollektivet, da. Jeg skulle ønske flere oppdaget det. Nå får det ny sendetid, ikke fredag klokka halv seks lenger, men 22:45 på torsdag, som en del av humortorsdagen. Tusvik & Tønne, Hæsjtægg, Dag og så Kollektivet. En god pakke.

Neste lansering på TV 2 er i slutten av november, først da røpes hvilke konsepter og talenter som blir å se på nyåret. Men med en egen humorkanal har man kanskje en gylden anledning til å se tilbake? Hvorfor ikke sende norsk årgangshumor, gjenbruke eldre produksjoner?

– Det har blitt laget utrolig mye humor på TV 2 fra starten i 1992 til i dag. Jeg tenker ofte på om det er mulig å lage en gull fra arkivet-variant, gi ting en ny, redigert innpakning. Jeg tenker at det hadde vært gøy å se, men det er en uoversiktlig av jungel av rettigheter som gjør det vrient. Jeg har et håp om å få til noe, men det er mye tv-juss å sette seg inn i.

Varme, ferdigheter og fotball

I tv-virkeligheten anno 2015 har ikke humorprogrammer (med Nytt på Nytt som selvsagt unntak) samme forenende kraft som for femten år siden. Man har ikke noe Team Antonsen eller Mandagsklubben, eller Fleksnes for den saks skyld, sendinger «alle» forholder seg til. Nett-tv utfordrer dessuten selve «sendingskonseptet».

Humorproduksjonen er fordelt på flere hender, bransjemagasiner har brukt ordet «humorkrigen». Men Alice Sommer er ikke spesielt krigersk i innstillingen:

– Det er helt topp at vi er mange som lager humor. Det genererer nye talenter og ideer og alle blir bedre. Vi ønsker jo at folk skal se humor på TV 2, men det er ingen ulempe at de andre også har sine satsninger.

– Hva ler man av i dag?

– En litt nyere trend er jo genreparodier, en øvelse som Kollektivet og Ylvis gjør veldig bra. Karakterdrevet humor har vi jo hatt siden humorens morgen, men det er en stayer – man blir imponert over dyktigheten til Steenstrup, Eckbo og Kongsvik. Mulig det er en trend at komikere «byr på seg selv», for å bruke en floskel. Enten i den forstand at man blir kjent med dem og føler det kunne vært en kompis, som med Else, Thomas og Harald, Lisa og Sigrid eller Morten Ramm. Eller at de går en ekstra mil og hiver seg i utfordringer for at seerne skal kose seg og le. Selv om det kan gå utover både helsa og verdigheten, som med Truls, Elvestad og Kristian Ødegård.

Sinnahumor, politisk satire, innfløkt ironi og metahumor er derimot litt mindre synlig enn for ti-tyve år siden, mener humorsjefen.

– Men det kommer nok opp og fram igjen. Det er jo aldri enten-eller, alt er egentlig til stede samtidig. En humorist – eller et tv-program – kan være koselig, sint, politisk, ironisk og varm på samme gang. Og det kan funke fint for seerne så lenge de skjønner hva du holder på med. Som Bård og Harald sa til meg og min tidligere skrivepartner Anne Bjørnstad en gang: «Folk vil bare så gjerne forstå». Det er greit å huske på når man skal lage noe som er veldig merkelig og utilgjengelig.»

– Kan man si at det går mer i «varme» og ferdigheter enn tidligere?

– Ja, mer enn den sjokkeffekten vi har sett mer av før. Det er vanskelig å generalisere. Men det handler nok mye om å tørre å være privat. At det å snakke om sitt innerste gir en katarsis for alle som hører eller ser på, som hos Lisa og Sigrid.

– Hva synes du selv er morsomt?

– Jeg skal ikke begynne å ramse opp alt jeg syns er gøy, det blir for massivt. Men nevnte jeg Kollektivet? Ja det gjorde jeg visst. Men da gjør jeg det igjen. For det er fantastisk bra. Jeg hører fast på podcastene til Lisa og Sigrid, Kristopher og Kyrre og svenske Sigge og Aleks. De har en drøy blanding av humor og alvor. Har alltid vært enorm fan av Killinggänget og gleder meg vilt til å se Henrik Schyffert og Fredrik Lindström på Sentrum Scene 3. oktober.

– Finnes det en egen TV 2-humor? Noe som skiller den fra NRK og TVNorge?

– En egen kanalhumor høres corny ut, men det er kanskje snakk om litt ulik kultur. Kanalene er egentlig som fotballag, de har sin kultur og sine fans. Det skjer hele tiden ting med besetningen: noen spillere går, andre blir kjøpt. Vi har en kjemperekke med sterke profiler på TV 2 per i dag, og har hatt andre opp gjennom årene, folk som har kommet og gått. Men ingen har livstidskontrakt. Humorprofilene er som spillere. Noen funker veldig bra på ett lag og mindre bra på ett annet, og noen utvikler seg fra å være spiss til å ende opp som midtbanespillere. På TV 2 har vi både etablerte og folkekjære komikere og nye talenter som får utfolde seg. Og med TV 2 Humor har vi flate til å ta inn flere. Vi har kapasitet til å dyrke kjente ansikter samtidig som vi kan utvikle nye. Gi dem spilletid. Men vi benker ikke de tunge profilene våre. Vi skal gi seerne det beste og mest spennende tilbudet til enhver tid. Kan jeg få dra en fotballsammenlikning til?

– Selvsagt.

– Jeg tenker at TV 2s humorlag er Manchester United: Vi har stolte og lange tradisjoner, og har tradisjonelt hatt mange egenskapte talenter. Se på alle komikerne som har vokst fram gjennom TV 2, det er reneste «Class of 92» med Beckham, Giggs, Scholes og Neville! Vi har rom for både store helter, trofaste slitere og lovende talenter. Pluss en og annen Cantona som vi henter inn. Og så er vi et av verdens aller beste lag!

Les også:

Det er nå vi trenger dere, Timothy og Jan Erik!

Er tv-komedie best på internett?