– Juryordninger er veldig diskutabelt. En mulighet hadde vært at filmskapere stemmer frem filmer. Men det er heller ikke vanntett. Det er vanskelig få stemmer nok slik at det blir representativt. Den modellen har aldri vært aktuell for oss, forteller Gunnar Johan Løvvik, leder av Amandakomiteen.

Amandaprisen har fått mye kritikk opp gjennom årene. I 2012 oppsto bred misnøye i bransjen da både Oslo 31. august og Hodejegerne ble forbigått i kategorien Beste film. Noe av misnøyen hadde rot i at nominasjonene og kåringene tidligere ble gjort at tre ulike juryer, uten innsyn i hverandres nominasjoner. Men i 2014 ble ordningen endret, slik at majoriteten av filmene bedømmes av én jury.

– Vi gjorde en evaluering på bakgrunn av den løpende debatten i pressen. Å etablere en storjury var en veldig forbedring. De siste årene har bransjen, pressen og filmfolk stort sett vært fornøyd, mener Løvvik.

Han understreker at kritikk av Amanda-prisen blir tatt på alvor.

– Men vi må samtidig minne hverandre om at det er mange mennesker som gjennom årene har blitt nominert, og vunnet sin Amanda, som er strålende fornøyde. Jeg ser og får tilbakemeldinger på hvor godt fornøyde mottakerne er. De ser det som en seier i seg selv.

Løvvik mener Amandas status har steget kraftig, og er en viktig nasjonal filmpris som folk er opptatt av.

– Når enkeltpersoner ytrer seg negativ betyr det ikke at Amanda har tapt sin rolle. Det er hundrevis som ikke sier noe, og som er godt fornøyd med ståa. Det er viktig å huske, en negativ ytring reduserer ikke gleden hos de som er nominerte til Amanda, eller de som vinner den. Men debatt er viktig! Og Amanda er viktig. Det ser vi nettopp fordi Amanda og juryordningen er oppe til debatt stadig vekk.

Evaluering

Selv om ordningen med én storjury, i år ledet av Ellen Horn, ser ut til å fungere, er Løvvik opptatt av å fortsette å evaluere.

– Amandakomiteen er veldig lydhør overfor stemmene som reiser seg i mediene. Vi evaluerer og forbedrer. Jeg har tenkt å foreslå et større evalueringsmøte på senhøsten hvor vi inviterer noen av de kritiske stemmene, og ser om det er noe vi kan gjøre bedre.

Som leder av Amandakomiteen er Løvvik leder for representanter fra hele bransjen. Komiteen består av blant annet filmarbeidere, regissører, produsenter, kinosjefer, skuespillere og dramatikere, i tillegg til representanter fra NFI, Film&Kino og festivalledelsen.

– Jobben min er å finansiere Amanda. Det er en kostbar affære for festivalen, med et budsjett på nærmere 4 millioner. I tillegg er jeg leder for komiteen. Vi bestemmer hvilke priser som skal deles ut, peker ut hvilken juryordning vi skal ha, og hvem som skal sitte i juryen, forteller Løvvik.

– Slik jeg har forstått det på Ellen Horn har årets jury vært en god sammensetning av folk fra ulike fag innenfor filmfeltet. Det har gitt gode diskusjoner. Men juryens meninger er helt suverene. Som komitéleder skal jeg ikke mene noe om deres avgjørelser.

Men i ettertid er det mulig å evaluere, mener han.

– Bente Erichsen har vært juryleder to år på rad, og hun kom med mange gode tilbakemeldinger og tips som vi har viderebragt til årets jury. Slik kan vi finpusse på arbeidsform og regler, sier Løvvik.

Avtroppet festivalsjef

Løvvik trakk seg i 2014 som sjef for Haugesundfestivalen. Da hadde han vært festivalsjef i 27 år. Nå ledes festivalen av konstituert festivalsjef Tonje Hardersen.

– Jeg har fortsatt en rådgivende funksjon, om hun ønsker råd. Men hun gjør en strålende jobb. Det er bra nye krefter slipper til, og jeg er trygg på at festivalen er i gode hender.

Festivalen startet som et utvidet filmtreff for presse og kinosjefer. Men siden den gang har den lagt kraftig på seg i nordisk og internasjonal retning, mener Løvvik.

– Med New Nordic Films, og noen år senere, med Nordic Co-production Forum. I dag har vi en viktig internasjonal rolle med tanke på det norske og det nordiske. Filmfestivalen har utviklet seg fra å være et presse-/kinosjeftreff, til å bli en betydelig internasjonal filmfestival. Så er det gledelig at publikum også bruker festivalen mer og mer. Filmskapere og publikum møtes i kinosalene.

Løvvik mener festivalen har opplevde en formidabel utvikling.

– Utenriksdepartementets engasjement i festivalen har blitt betydelig over de siste årene. Det har gjort det mulig å hente pressefolk og filmskapere fra utlandet. Særlig på pressesiden har det vært viktig, å få utenlandsk presse til å skrive om norsk filmkultur. Vi har de siste årene også hatt bred støtte fra EU-organisasjonen Creative Europe, i tillegg til nordiske organer. Vi burde nesten skifte navn fra The Norwegian International Film Festival til Nordic International Film Festival.

Den norske filmfestivalen i Haugesund går av stabelen lørdag 15. august, samme dag som Amandastatuettene fordeles blant årets nominerte.

– Jeg gleder meg enormt, forteller Løvvik.

– Det er alltid en fest når filmfolket inntar byen, og jeg ser aller mest frem mot å ta i mot de nominerte. Etter at Amandaprisene er delt ut, er jeg ferdig. Da skal jeg, for første gang på veldig mange år, gå på kino.