– Vi skjønte fort at at det handler om mye mer enn finansiering, forteller Ingvil Giske i Medieoperatørene.

Hun har produsert Den tilfeldige rockestjerne, dokumentaren om Omen, mannen bak gassmaska i Kaizers Orchestra. Med en så stor fanbase som Kaizers, fikk filmens crowdfundingkampanje mye oppmerksomhet. Men kronerullingen var ikke først og fremst viktig for filmens økonomi.

– Det er ikke så mye penger man får inn, ikke om man ser andelen opp mot hva det koster å lage film. Men crowdfunding var en god måte for oss å nå folk som var opptatt av filmprosjektet. Særlig fans av bandet vi ellers ikke ville kommet i kontakt med, forteller Giske.

Ambassadører for filmen

Regissør Igor Devold skrev tidligere i år et innlegg for Rushprint om arbeidet med dokumentaren, og hvordan crowdfundingen også spilte inn i selve filmatiseringen.

«For første gang jobber jeg nå med et publikum der ute, som faktisk venter på filmen – før den er ferdig. (…) Faktisk har dette også påvirket manusprosessen da jeg kommer til å følge noen få utvalgte Kaizerfans, fram mot den siste konserten til Kaizers i Stavanger i september.»

For produsent Giske var det spesielt interessant hvordan kronerullingskampanjen satte dem i kontakt med en utvidet målgruppe.

– Interessen fra utlandet hadde vi nok ikke merket så mye til uten crowdfunding. Om man var med på å finansiere prosjektet kunne man blant annet få invitasjon til førpremieren og festen. Og da vi arrangerte førpremieren var mer enn halvparten av menneskene der crowdfundere, noen av dem fra så langt unna som Danmark, Tyskland og Irland, forteller hun.

– Det gjorde det til en kjempefin premierefest! Her var det ikke bare folk som stakk innom, her var det folk som virkelig brydde seg om prosjektet, og som kan fungere som videre ambassadører for filmen.

De riktige prosjektene

– Når det kommer til besøkstall og seertall på tv tror vi at engasjerte enkeltpersoner er vel så viktig som avisoppslag og annonser. Og engasjerte folk kan man nå gjennom en slik kampanje, mener Giske.

– Crowdfunding er en god måte å få lansert en film og sørge for at den kommer ut. Men det er ikke en måte å finansiere den på.

Hun mener at i et marked som det norske er det vanskelig å se for seg at det skal være masse penger i en slik finansieringsmodell. Derfor advarer hun mot å tro at kronerulling skal være en mirakelkur for filmer på jakt etter fiansiering.

– Å bruke kronerulling som en substansiell inntektskilde tror jeg er vanskelig. Da må man i så fall gjøre en film på engelsk, eller ha et stort internasjonalt tema som allerede engasjerer mange. 

Velger man likevel å satse på kronerulling bør man i det minste være ganske sikker på å lykkes, råder hun.

–Det sender et dårlig signal å sette i gang et slikt prosjekt og ikke klare det. Så man bør være litt følsom, og ikke overmodig. Det er litt det samme som med å lansere en film. Man må være realistisk. Samtidig som man må selge det inn på en bråkjekk måte.

Regissør Devold er enig i crowdfundingens bruksområder.

– Crowdfunding er en del av promoteringsarbeidet vel så mye som det er finansiering. Men det er ikke alle prosjekter det passer til. Å lykkes med crowdfunding handler om å ha et prosjekt med et potensielt publikum som er relativt lett å nå.

– Det er helt topp om man får det til, for det blir tøffere og tøffere å finansiere film, legger han til.

– Men om du lager film om et tema som ikke allerede har mye oppmerksomhet, kan jeg tenke meg at det er en mye større utfordring å skulle crowdfunde det. Det er definitivt et alternativ som er verdt å prøve ut, men det må brukes på de riktige prosjektene, bedyrer han.

Skamløs over tid

Devold påpeker dessuten at crowdfunding er hardt arbeid, som krever konstant oppfølging.

– Det kommer inn veldig mange spørsmål og meninger – alt i beste mening. Men da gjelder det å beholde den kunstneriske friheten, og fortsette å kjøre sitt eget løp, forteller han.

– Det er sinnsykt hardt arbeid, legger Giske til.

– Man må selge inn filmen til hver enkelt, og være villig til å gå ganske langt for å pushe prosjektet. Det holder ikke å legge ut en oppdatering på Facebook, så er det i orden. Man må være knallhard og fullstendig skamløs over lang tid. Så det er viktig å tenke gjennom om man har lyst til det. Det kan jo være ganske ubehagelig.

– Man må ikke tro at dette er en enkel måte å skaffe penger. Det blir ofte fremstilt som om crowdfunding er filmfinansieringas fremtid, og en enkel måte å skaffe penger på. Det er nok heller en del av fremtida når det kommer til lansering, mener hun.