Foto: ‘Moulton og meg’

Kove vant Oscar for Den danske dikteren i 2007, og spillefilmdebuterte med Hokus Pokus, Albert Åberg i 2013. Hennes nyeste kortfilm Moulton og meg er historien om tre søstre og deres hippe arkitektforeldre. Der søstrene helst vil være som nabobarna, er foreldrene mer opptatt av å skille seg ut.

– Dette er kanskje den av kortfilmene mine som ligger nærmest min egen barndom, forteller Kove.

– Når jeg og søstrene mine prater om barndommen er det noen detaljer som stikker seg ut som spesielt morsomme. Vi hadde en veldig fin barndom, men den var preget av at foreldrene våre ikke ønsket å være så konvensjonelle. Hjemme hos oss hadde vi trebente designstoler som veltet når vi satte oss på dem. Far hadde bart, og mor sydde kjoler til oss i fargerikt gardinstoff. Sånn var det ikke hos de andre ungene i gata. Også var det sykkelen.

En Moulton-sykkel er en sammenleggbar britisk designsykkel med små hjul som kom ut på begynnelsen av 60-tallet. Den lignet ikke syklene de andre barna i gata hadde, og var kanskje ikke det jentene hadde i tankene da de ba foreldrene om sykkel. Men de fikk en slik på deling, og Moulton’en skaper rammefortellingen i filmen.

– Bildet jeg så ganske klart for meg med denne historien, var de tre søstrene på denne sykkelen. Da vi var små var egentlig kjolene våre mer flaut enn sykkelen. Men den var noe vi virkelig måtte takle ute på gata. Det var litt vanskelig, men samtidig var jeg veldig lojal. Jeg forsvarte den sykkelen så langt jeg kunne, og argumenterte for at en sykkel med små hjul kunne kjøre mye fortere enn en sykkel med store hjul. Fordi diameteren var mindre måtte det jo ta kortere tid for hjulene å gå rundt.

Noe av det Kove liker best ved å lage kortfilm, er at prosjektene kan eksistere relativt uavhengig av økonomisk gevinst.

– Min erfaring er at kortfilm er et utgangspunkt som gir et raust kunstnerisk spillerom. Jeg har laget tre kortfilmer, men bare én langfilm. Hokus Pokus, Albert Åberg er basert på et veldig fint manus som jeg ikke skrev selv, og både fortellermessig innhold og det visuelle uttrykket i Albert Åberg-verdenen er svært rotfestet i Gunilla Bergströms bøker. Å ha regi på et etablert univers handler til en viss grad om å skape og realisere en visjon utfra et veldig solid grunnlag fra andre. Det var både gøy og tilfredsstillende. De tre kortfilmene mine har jeg nok hatt et annerledes personlig forhold til. Enten man lager kort eller lang film, basert på eget eller andres manus, dreier filmskaping seg om å realisere en visjon, men jeg tror kanskje den kreative prosessen oppleves annerledes hvis man arbeider med eget manus.

Hvilke utfordringer er spesifikke for kortfilm?

– Det er en utfordring å nå publikum, som stort sett er på festivaler og online. For å bli vist på festivaler er man avhengig av at de som programmerer liker filmen. Å lage en animert kortfilm kan være en ensom prosess, og det er skuffende å lage en film som ikke finner sitt publikum, enten den er kort eller lang. 

Hvilke planer har du fremover? 

– Jeg har lyst til å lage en film om adopsjon. Jeg vet ikke helt hva slags form det blir enda, animasjon, dokumentar eller kanskje begge deler. Men det er også et personlig prosjekt – jeg har en datter som er adoptert. Jeg er opptatt av hvordan adoptivforhold utvikler seg med årene. I fremtiden kunne jeg tenke meg å skrive et helaftens manus selv også – gjerne for animasjon.

Ikke sikker på hvordan en Moulton-sykkel ser ut? Et svingende tilbakeblikk til 1963 kan hjelpe:

Dette ntervjuet ble opprinnlig gjort i mai 2014.