Kom tilbake Comoyo, alt er tilgitt!

Kom tilbake Comoyo, alt er tilgitt!

Det finnes norske filmer på VOD, men de er vanskelig å finne. Norsk filminstitutt, Film&Kino og/eller Byråforeningen bør snarest sørge for å få en oversikt hvilke norske filmer som kan strømmes hvor, og gjøre de tilgjengelig for publikum, mener Marius Øfsti.

Da jeg gikk i gang med å undersøke tilgjengeligheten av norsk film på de ulike vod-tjenestene for Rushprint, var det med en forventning om at mange norske filmer ikke var å finne (les om hele undersøkelsen i desemberutgaven av Rushprint). Det viste seg å bare være delvis sant. Norske filmer finner veien til en eller annen vod-tjeneste etter hvert. De aller fleste filmene fra 2013 er på vod nå, og de som mangler fra 2014 kommer nok i løpet av et år. Det er likevel ingen grunn til å puste lettet ut.

Det tar ofte lang tid før filmene kommer på vod, og de fleste lister seg stille ut på de ulike tjenestene uten fanfare eller særlig markedsføring. I tillegg er markedet svært fragmentert og mange av filmene er bare tilgjengelige på tjenester knyttet til de enkelte bredbånds- eller tv-leverandørene.

Det betyr for eksempel at om du er stor fan av Knut Erik Jensen så bør du skaffe deg Riks-TV, da de har det beste utvalget av hans filmer. Fikk du ikke sett Tusen ganger god natt (foto) på kino må du kanskje endre tv- eller bredbåndsavtalen din for å finne den på norsk vod. Gir den mersmak og du får lyst til å se mer av Erik Poppe, slipper du unna med å abonnere på TV2 Sumo for å få sett De usynlige, men kompletistene må til Filmarkivet for å få sett debutfilmen Schpaa. Bent Hamer-fans som aldri rakk En dag til i solen de to ukene den gikk på kino i 1993 må derimot til SF Anytime, om de ikke liker Knut Erik Jensen og allerede har Riks-TV.

På tjenestene som er uavhengig av bredbånd- og tv-leverandører er det ofte vanskelig å finne de norske filmene, og presentasjonen er tidvis dårlig. SF Anytime har for eksempel kategorien «norskt» på sine nettsider, forøvrig like under «kamedie». SF Anytime er også blant tjenestene som gir en veldig rotete presentasjon av HD- og SD-utgaver av samme film og episoder og sesonger av tv-serier. NFIs Filmarkivet har et stort og viktig arkiv for den med særlig interesse for norsk film, men fungerer nok best mot et publikum som allerede vet hva de ser etter.

Hovedproblemet er likevel at de tjenestene som er mest tilgjengelige har et svært mangelfullt tilbud av både nye og eldre norske filmer. Netflix er ikke bare den største, det er også den som er på aller flest plattformer. Har du en smart-tv, en spillkonsoll eller nesten hva som helst som er koblet til både tv-en og internett finner du et eget Netflix-program.

Men på Netflix er det bare 41 norske filmer, og jeg ser ikke bort fra at alle de har vært der siden Netflix ble lansert i Norge høsten 2012. I så fall har den største strømmetjenesten aldri lokket sine norske kunder med norsk film i listen over nyheter. Det er heller ikke enkelt å finne de norske filmene på Netflix om du bruker en av «appene», for sjangeren «norsk» finner du bare i nettleseren.

Det er imidlertid lyspunkt. Noen av tjenestene skiller seg ut ved å presentere norske filmer på en attraktiv måte, særlig C More Play som har fokus på både nye og gamle norske filmer. Itunes har en relativt synlig fane med «Norwegian cinema» og Mubis ønske om å løfte fram Unni Straumes gamle filmer i forbindelse med Remake.me bidrar positivt til oppmerksomheten rundt filmskaperen, selv om det neppe gir særlig inntekter.

Den mest positive utviklingen har imidlertid skjedd den siste måneden mens jeg, i mangel på oversikter fra vod-tjenestene eller distributørene, etter beste evne har lett etter norsk film på vod. I begynnelsen av november var det lite norsk film på profilert plass hos vod-tjenestene. I begynnelsen av desember var mange av tjenestene, Itunes inkludert, tapetsert med banner for Børning og Jul i Flåklypa. Det vil bli spennende å se hva slags inntjening disse to filmene har digitalt. Så gjenstår det å se om det er kvaliteten på filmene, endringer hos leverandørene, dyktige distributører eller produsenter som står bak den gode eksponeringen.

Likevel er det ingen tvil om at den norske filmbransjen ville hatt stor nytte av et Comoyo nå (strømmetjenesten som Telenor avviklet). Det er vanskelig og dyrt å levere til «alle» tjenestene. De mindre tjenestene kan ha en utrygg økonomi og/eller betaler dårlig, noe som kan gjøre leveringen til en gambling. Og overfor de store har man få gode forhandlingskort. Det er ikke sikkert Netflix opplever at de «trenger» flere norske filmer så lenge de andre s-vod tjenestene har enda dårligere tilbud.

En norsk vod-tjeneste som kunne gi lett markedstilgang og høy pris og god eksponering på nye norske filmer på t-vod, samt en ok pris på litt nye filmer og så tilby eldre film på s-vod og samtidig gi redaksjonell omtale, ville betydd mye for synligheten og kanskje også for inntjeningen for norske filmer på vod.

Comoyo er nå blitt en en tjeneste som Telenor tilbyr sine android-kunder i Bangladesh så de kan sende morsomme bilder til hverandre. Bloggen Comoyo Filter lever imidlertid videre som Filter, og har fortsatt å være et godt og viktig tilskudd til den norske film- og tv-samtalen. Kanskje er det en indikasjon på at Comoyo, tross all skadefryden nedleggelsen brakte ut i lyset, fylte en viktig rolle. Og selv om Comoyo neppe dukker opp igjen, bør det være mulig for de andre norske aktørene (jeg ser på dere, TV2 Sumo!) å erobre rommet som ”Den norske strømmetjenesten».

I dag er det ingen som har en god oversikt over de norske filmene i vod-markedet. Det er i hvertfall vanskelig for publikum å finne dem. Filmweb kunne bidratt, men i dag viser Filmweb kun de norske filmene som er på Film2Home eller Headweb og bidrar dermed heller negativt. På Filmweb finnes for eksempel ikke Jul i Flåklypa online, til tross for at Itunes og Altibox har den.

Derfor bør NFI, Film&Kino og/eller Byråforeningen snarest sørge for å få en oversikt hvilke norske filmer som kan strømmes hvor, og gjøre de tilgjengelig for publikum.

Jeg bidrar gjerne med min liste (og den kan du lese mer om i desemberutgaven av RUSHPRINT som er rett rundt hjørnet).

Marius Øfsti

Marius Øfsti har skrevet masteroppgave om digitaliseringen av norske kinoer og skriver for tiden bok om videoalderen.

6 kommentarer til Kom tilbake Comoyo, alt er tilgitt!

  1. Kanskje ikke bare oversikt, men kanskje også se på rettighetsproblematikken. Vi burde selvfølgelig hatt en filmbank som favnet den samlede norske filmproduksjonen.
    Jeg har tidligere luftet tanken om en abonnementsordning for norsk (gjerne også skandinavisk) film, men det er vel å tro på julenissen. Helt siden Tele-X-satelitten og forsøket på å sende det beste fra alle nordisk tv-kanaler strandet, har alle forsøk på fornuftig oppbevaring og distribusjon lidd samme skjebne.

    Likevel: Dette er noe NFI definitivt bør jobbe med.

  2. Takk for bra artikkel. Dette er absolutt noe NFI vil ta tak i. Vi diskuterte det senest på vårt ledermøte i dag, og jeg regner med at du vil høre fra vår statistikk og analyserådgiver ganske snart, Marius. Vi tar også gjerne i mot innspill til hvordan NFI kan bidra til å synliggjøre norsk film på VOD tjenester – dette er også aktuelt inn mot den kommende filmmeldingen.

  3. På egne vegne, men muligens også på vegne av alle de flinke og dedikerte menneskene som arbeidet med Comoyo filmtjenesten vil jeg takke for dette (på sett og vis) hjertevarmende innlegget 🙂

  4. Ja, her kan vi få til noe bedre. Kanskje noe vi bør snakke sammen om, Stine? Vi har noen ideer.
    Frode Soleim, Filmweb

  5. I parentes bemerket – Stine H. – er synliggjøring av nasjonalt og europeisk innhold på VOD en sentral del av AMT-direktivet. Så vidt jeg vet har ikke Norge gjort noe for å synliggjøre norsk innhold. Spørsmålet er hva som kan gjøres frivillig av plattformene. Itunes har et eget norsk flagg for eksemple.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Kom tilbake Comoyo, alt er tilgitt!

Kom tilbake Comoyo, alt er tilgitt!

Det finnes norske filmer på VOD, men de er vanskelig å finne. Norsk filminstitutt, Film&Kino og/eller Byråforeningen bør snarest sørge for å få en oversikt hvilke norske filmer som kan strømmes hvor, og gjøre de tilgjengelig for publikum, mener Marius Øfsti.

Da jeg gikk i gang med å undersøke tilgjengeligheten av norsk film på de ulike vod-tjenestene for Rushprint, var det med en forventning om at mange norske filmer ikke var å finne (les om hele undersøkelsen i desemberutgaven av Rushprint). Det viste seg å bare være delvis sant. Norske filmer finner veien til en eller annen vod-tjeneste etter hvert. De aller fleste filmene fra 2013 er på vod nå, og de som mangler fra 2014 kommer nok i løpet av et år. Det er likevel ingen grunn til å puste lettet ut.

Det tar ofte lang tid før filmene kommer på vod, og de fleste lister seg stille ut på de ulike tjenestene uten fanfare eller særlig markedsføring. I tillegg er markedet svært fragmentert og mange av filmene er bare tilgjengelige på tjenester knyttet til de enkelte bredbånds- eller tv-leverandørene.

Det betyr for eksempel at om du er stor fan av Knut Erik Jensen så bør du skaffe deg Riks-TV, da de har det beste utvalget av hans filmer. Fikk du ikke sett Tusen ganger god natt (foto) på kino må du kanskje endre tv- eller bredbåndsavtalen din for å finne den på norsk vod. Gir den mersmak og du får lyst til å se mer av Erik Poppe, slipper du unna med å abonnere på TV2 Sumo for å få sett De usynlige, men kompletistene må til Filmarkivet for å få sett debutfilmen Schpaa. Bent Hamer-fans som aldri rakk En dag til i solen de to ukene den gikk på kino i 1993 må derimot til SF Anytime, om de ikke liker Knut Erik Jensen og allerede har Riks-TV.

På tjenestene som er uavhengig av bredbånd- og tv-leverandører er det ofte vanskelig å finne de norske filmene, og presentasjonen er tidvis dårlig. SF Anytime har for eksempel kategorien «norskt» på sine nettsider, forøvrig like under «kamedie». SF Anytime er også blant tjenestene som gir en veldig rotete presentasjon av HD- og SD-utgaver av samme film og episoder og sesonger av tv-serier. NFIs Filmarkivet har et stort og viktig arkiv for den med særlig interesse for norsk film, men fungerer nok best mot et publikum som allerede vet hva de ser etter.

Hovedproblemet er likevel at de tjenestene som er mest tilgjengelige har et svært mangelfullt tilbud av både nye og eldre norske filmer. Netflix er ikke bare den største, det er også den som er på aller flest plattformer. Har du en smart-tv, en spillkonsoll eller nesten hva som helst som er koblet til både tv-en og internett finner du et eget Netflix-program.

Men på Netflix er det bare 41 norske filmer, og jeg ser ikke bort fra at alle de har vært der siden Netflix ble lansert i Norge høsten 2012. I så fall har den største strømmetjenesten aldri lokket sine norske kunder med norsk film i listen over nyheter. Det er heller ikke enkelt å finne de norske filmene på Netflix om du bruker en av «appene», for sjangeren «norsk» finner du bare i nettleseren.

Det er imidlertid lyspunkt. Noen av tjenestene skiller seg ut ved å presentere norske filmer på en attraktiv måte, særlig C More Play som har fokus på både nye og gamle norske filmer. Itunes har en relativt synlig fane med «Norwegian cinema» og Mubis ønske om å løfte fram Unni Straumes gamle filmer i forbindelse med Remake.me bidrar positivt til oppmerksomheten rundt filmskaperen, selv om det neppe gir særlig inntekter.

Den mest positive utviklingen har imidlertid skjedd den siste måneden mens jeg, i mangel på oversikter fra vod-tjenestene eller distributørene, etter beste evne har lett etter norsk film på vod. I begynnelsen av november var det lite norsk film på profilert plass hos vod-tjenestene. I begynnelsen av desember var mange av tjenestene, Itunes inkludert, tapetsert med banner for Børning og Jul i Flåklypa. Det vil bli spennende å se hva slags inntjening disse to filmene har digitalt. Så gjenstår det å se om det er kvaliteten på filmene, endringer hos leverandørene, dyktige distributører eller produsenter som står bak den gode eksponeringen.

Likevel er det ingen tvil om at den norske filmbransjen ville hatt stor nytte av et Comoyo nå (strømmetjenesten som Telenor avviklet). Det er vanskelig og dyrt å levere til «alle» tjenestene. De mindre tjenestene kan ha en utrygg økonomi og/eller betaler dårlig, noe som kan gjøre leveringen til en gambling. Og overfor de store har man få gode forhandlingskort. Det er ikke sikkert Netflix opplever at de «trenger» flere norske filmer så lenge de andre s-vod tjenestene har enda dårligere tilbud.

En norsk vod-tjeneste som kunne gi lett markedstilgang og høy pris og god eksponering på nye norske filmer på t-vod, samt en ok pris på litt nye filmer og så tilby eldre film på s-vod og samtidig gi redaksjonell omtale, ville betydd mye for synligheten og kanskje også for inntjeningen for norske filmer på vod.

Comoyo er nå blitt en en tjeneste som Telenor tilbyr sine android-kunder i Bangladesh så de kan sende morsomme bilder til hverandre. Bloggen Comoyo Filter lever imidlertid videre som Filter, og har fortsatt å være et godt og viktig tilskudd til den norske film- og tv-samtalen. Kanskje er det en indikasjon på at Comoyo, tross all skadefryden nedleggelsen brakte ut i lyset, fylte en viktig rolle. Og selv om Comoyo neppe dukker opp igjen, bør det være mulig for de andre norske aktørene (jeg ser på dere, TV2 Sumo!) å erobre rommet som ”Den norske strømmetjenesten».

I dag er det ingen som har en god oversikt over de norske filmene i vod-markedet. Det er i hvertfall vanskelig for publikum å finne dem. Filmweb kunne bidratt, men i dag viser Filmweb kun de norske filmene som er på Film2Home eller Headweb og bidrar dermed heller negativt. På Filmweb finnes for eksempel ikke Jul i Flåklypa online, til tross for at Itunes og Altibox har den.

Derfor bør NFI, Film&Kino og/eller Byråforeningen snarest sørge for å få en oversikt hvilke norske filmer som kan strømmes hvor, og gjøre de tilgjengelig for publikum.

Jeg bidrar gjerne med min liste (og den kan du lese mer om i desemberutgaven av RUSHPRINT som er rett rundt hjørnet).

Marius Øfsti

Marius Øfsti har skrevet masteroppgave om digitaliseringen av norske kinoer og skriver for tiden bok om videoalderen.

6 Responses to Kom tilbake Comoyo, alt er tilgitt!

  1. Kanskje ikke bare oversikt, men kanskje også se på rettighetsproblematikken. Vi burde selvfølgelig hatt en filmbank som favnet den samlede norske filmproduksjonen.
    Jeg har tidligere luftet tanken om en abonnementsordning for norsk (gjerne også skandinavisk) film, men det er vel å tro på julenissen. Helt siden Tele-X-satelitten og forsøket på å sende det beste fra alle nordisk tv-kanaler strandet, har alle forsøk på fornuftig oppbevaring og distribusjon lidd samme skjebne.

    Likevel: Dette er noe NFI definitivt bør jobbe med.

  2. Takk for bra artikkel. Dette er absolutt noe NFI vil ta tak i. Vi diskuterte det senest på vårt ledermøte i dag, og jeg regner med at du vil høre fra vår statistikk og analyserådgiver ganske snart, Marius. Vi tar også gjerne i mot innspill til hvordan NFI kan bidra til å synliggjøre norsk film på VOD tjenester – dette er også aktuelt inn mot den kommende filmmeldingen.

  3. På egne vegne, men muligens også på vegne av alle de flinke og dedikerte menneskene som arbeidet med Comoyo filmtjenesten vil jeg takke for dette (på sett og vis) hjertevarmende innlegget 🙂

  4. Ja, her kan vi få til noe bedre. Kanskje noe vi bør snakke sammen om, Stine? Vi har noen ideer.
    Frode Soleim, Filmweb

  5. I parentes bemerket – Stine H. – er synliggjøring av nasjonalt og europeisk innhold på VOD en sentral del av AMT-direktivet. Så vidt jeg vet har ikke Norge gjort noe for å synliggjøre norsk innhold. Spørsmålet er hva som kan gjøres frivillig av plattformene. Itunes har et eget norsk flagg for eksemple.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY