– Det blir nesten ikke gjort en eneste film i dag uten digital bildeproduksjon, forteller dekan og professor ved filmskolen, Thomas Stenderup.

– Bransjeutviklingen viser et behov for en ny kunstnerisk disiplin på filmteamet. Den som kan anvende digitale verktøy og teknikker. En selvstendig kunstner som er sidestilt fotografen og scenografen, og som er med på å realisere filmens visuelle uttrykk.

I følge filmskolen, skal en digital visual designer jobbe med regissør, fotograf, scenograf og produsent og være med å bestemme hvilke teknikker som vil gi best kreativt resultat for filmen. DVDen kan ha ansvar for alt fra modeller og miniatyrer, effektsminke, pyroteknikk, bruk av dyr, og stunts i tillegg til å kjenne til både muligheter og begrensninger i digitale teknikker som motion capture, CGI og animasjon.

– Det finnes mange dyktige visuelle effekt-teknikere, men i dag må man se på den som jobber med digitalt bildearbeid som en storyteller, en som er med på å fortelle filmens historie. Her ønsker vi å være en førende utdanning. 

Stenderup forteller at nyheten om linjen også blir godt mottatt andre steder i verden.

– Jeg var i Los Angeles for et halvt år siden, der møtte vi den kreative direktøren i Third Floor, som er verdensførende innen digital bildeproduksjon, de har vært med å lage Gravity, blant annet. Han fortalte at de hele tiden er på utkikk etter talent, men at de ikke bare trenger gode teknikere. De behøver filmskapere, folk som kan være medfortellere gjennom det digitale bildearbeidet. Da jeg nevnte at vi ønsket å starte en slik linje sa han at vi gjerne måtte sende studentene over til ham for praksis.

Først i verden

– Det er et enormt behov for folk med denne type utdanning, understreker Stenderup.

– Når Lars von Trier presenterer kjerneteamet rundt sine filmer trekker han frem den visuelle designeren som en av de viktigste han jobber med, en av dem som er først med under utviklingen.

Så er det også en av von Triers visuelle designere filmskolen har fått med for å utvikle den nye linjen, VFX Director Peter Hjort. Hjort har blant annet jobbet med det digitale designet på von Triers Melancholia, og vil også være tilknyttet den nye linjen som lærer.

– Det finnes visual effects-utdanninger mange steder i verden, men meg bekjent er vi den første filmskolen i verden som gjør dette til en fagfunksjon på lik linje med de andre fagfunksjonene i film, sier Stenderup.

Kristin Hellebust, managing director og executive producer i Storm Studios ser den nye linjen som svært positiv for den norske filmbransjen.

– En slik linje vil ha stor betydning for bransjen som helhet. Det trengs virkelig. De vi har ansatt for å jobbe med digitalt visuelt arbeide har i hovedsak kommet fra internasjonale studioer. Det å få en lokal forankring, og en norsk høyere utdannelse vil kunne motivere nye artister på dette feltet, og profesjonalisere de norske artistene enda mer. Linjen ønskes velkommen!

Relevant erfaring?

Torgeir Busch, produsent for VFX i Storyline er også positiv til tiltaket. Men han har noen konkrete ønsker for hva utdanningen bør inneholde.

– Det jeg har sagt før om utdanning innenfor det vi driver med, er et ønske om at den bør bli mer produksjonsrelatert. Av dem som utdannes innen 3D og visuelle effekter i Norge er det ofte stort fokus på karakteranimasjon. Jeg håper en ny linje for digital visual design vil klare å fokusere mer på relevant produksjon. Klarer de det, blir det ekstremt bra. 

Noe av det viktigste for en slik ny linje er ifølge Busch at studenter får erfaring fra et norsk fagmiljø.

– Det å se hvordan man jobber med visuelle effekter i Hollywood er sikkert veldig spennende, men Norge er ganske spesielt, med trange rammer økonomisk. Vi jobber i en såpass mye mindre skala at det ikke er en fordel å bare ha spisskompetanse. I Hollywood kan man ha spesialiserte folk i alle ledd fordi produksjonene er så store, men her må man ha bredere kompetanse. Der savner vi at studentene lærer mer om generell vfx, simuleringer, det å lage vær og vind, eller flammer og røyk. Det er veldig sjelden jeg får søkere som har grunnlag der. Nesten alle søkere som kommer rett fra skolen har en fyrstikkmann som går gjennom et bilde. Og det oppdrag får vi nesten aldri.

Han forteller at en stor del av det de jobber med i Storylines VFX-avdeling dreier seg om usynlige effekter, ting som skal se ekte ut.

– For oss er det viktig med fokus på fotorealisme, og en tradisjonell forståelse av hvordan man animerer kamera og får ting til å se ut som en fotograf ville ha gjort det. Det krever at studentene får en forståelse av hvordan man lager film. 

Men klarer filmskolen å knekke koden og forberede folk til å jobbe i reelle produksjoner, mener Busch den nye linjen kan bli veldig positiv for bransjen.

– Jeg har vært i dette gamet noen år, og pratet i forsamlinger om dette lenge, så det er på tide at det skjer noe! Og jeg mener det er veldig kult at det skjer på Lillehammer i miljøet der man lager film. Mye av det jeg etterspør skjer nok litt av seg selv når man sitter i et sånt miljø.

Den nye linjen starter til høsten, med opptak av tre studenter det første året. På sikt skal linjen ha like mange studenter som de andre linjene ved filmskolen. Søknadsfristen for linjen er satt til 1. mars. 

Den nye masterutdanningen tilbyr også en filmfaglig spesialisering innen digital visuell design. Dette starter samtidig som resten av masterløpene; 23. mars 2015, med søknadsfrist 9. januar.