Hva skal vi med en master?

Hva skal vi med en master?

Filmskolens mastergrad er under vurdering fra NOKUT i påvente av mer detaljert beskrivelse av utdanningen. Gudrun Austli og Moa Liljedahl fra kull 6 etterlyser også en diskusjon rundt det faglige innholdet, og setter spørsmålstegn ved hvilke roller de ulike linjene får ved å gjøre en spillefilm i et skolesystem.

Av: Gudrun Austli og Moa Liljedahl 

Dette er hva vi vet:

Studiet blir åpent for 12 personer. Man må ha gått ut fra Filmskolen for minst to år siden og jobbet med relevante oppgaver siden da, ha en Bachelor i film eller ha bransjeerfaring som kan vurderes som tilsvarende.

Man søker til Master med et filmprosjekt, enten alene eller sammen i et triangel som består av manus, regi og produsent. De resterende linjene; foto, produksjonsdesign, klipp og lyd kan også søke alene eller i gruppe med det første triangelet. Man blir vurdert av en komité og blir satt sammen i team.

Som tidligere produsentstudenter ved Filmskolen høres dette for oss ut som samme prosess som med eksamensfilmen. Det vil si: det første triangelet kan enten ha en idé sammen eller så bestemmer skolen hvilken av idéene de mener er best, så må alle i gruppen godta at det er denne idéen man skal jobbe med.

År 1 inneholder et kurs i foto fordypning og en egen skriveoppgave om ett emne man har søkt med. (prøvde å finne mer informasjon om hva år 1 inneholder, men uten hell). År 2 er dedikert til å gjøre en spillefilm.

Det er ingen tvil om at mange ønsker å ha en masterutdanning i film her til lands, og det burde vi ha. Vi burde ha en master for å øke kompetansen og for å gå dypere inn i filmens stoff. Men vi etterlyser en åpen diskusjon på hva en masterutdanning bør inneholde og setter spørsmålstegn ved hvilke roller de ulike linjene får ved å gjøre en spillefilm i et skolesystem.

For det første kommer filmene til å ha et budsjett på 3 millioner. Det hevder Stenderup motsvarer 5-6 millioner ute i bransjen. Det første premisset for filmen blir altså å gjøre den en lavbudsjettsfilm.

Hva blir produsentens rolle i denne prosessen? Hvis vi tar utgangspunkt i at samme regler gjelder for masterfilmene som for bachelorfilmene, så er det skolen som eier rettighetene til filmen, og dermed skolen som bestemmer filmens liv på festivaler samt videre distribusjon. Selv om det er lov å oppfinansiere filmene, vil det sitte en produsent som i forhandling med investorer ikke kan garantere distribusjon på tv eller kino, internett eller utenlands salg, etc. Når filmen er ferdig tar studentene sin master og går – hvem følger så opp filmens liv? Hvilken innflytelse kommer produsenten til å få i dette? Kommer filmskolen til å ansette en person som er dedikert til dette på heltid?

Hva får de andre fagene/ linjene ut av dette? De tar opp to nye år med studielån og lever trolig på mindre penger enn de har gjort på lenge. For hva da? For å ”jobbe gratis”? Stenderup mener at de vil ha utfordrende kunstneriske filmer og det kanskje kan ses som ett spennende prosjekt å bli med på, men det finnes allerede en ordning hos NFI som heter Nye Veier. Hvordan skiller masteren seg fra denne ordningen?

Ute i bransjen kan alle fagsjefer få bedre betalt og selv velge hvilket prosjekt de vil bli med på. Ved NTNU i Trondheim har de i år for første gang gjort en spillefilm som en del av masterprogrammet på sitt filmstudie. Det viser også at spillefilm som en del av masteren heller ikke er unikt her i landet.

Har man undersøkt grunnlaget for å ta inn 12 studenter? Hvem kommer til å søke, og hvor mange? Det kan se ut som at det er viktigere for skolen å HA en master enn å legge vekt på hva den inneholder og hvordan den er utformet. Har man hatt tidligere studenter i et panel for å finne ut hva de og ikke minst bransjen trenger og ønsker av kunnskap?

Hvis vi hadde blitt spurt om hvordan vi ser for oss en master i film, så ønsker vi at selve studiet utfordrer og tenker nytt. Hver elev og gruppe søker med sine egne målsetninger og kan velge tv-serie, spillefilm, web-tv, dokumentar eller noe helt annet så lenge man forholder seg til noe audiovisuelt og man har en produsent som går god for ambisjonen, og troen på at prosjektet kan realiseres innenfor de midlene som er realistisk å skaffe. Man bør legge opp til et studieløp der distribusjon er en del av filmen eller verket, da dette er en helt essensiell del av filmproduksjon og filmens liv.

Geografisk kan det se ut som man vil ende i en evig diskusjon, men ved at studiet foregår i Oslo har man større mulighet for å få tak i de største talentene – som forhåpentlig har sterke røtter til filmbransjen eller andre kunstfaglige retninger.

Vi mener at det viktigste med en master er at den ikke ender opp som et sted for de som ikke får finansiert spillefilmene sine andre steder, men at det blir det beste alternativet for de som vil fordype seg innenfor den praktiske delen av filmfaget. Hva ønsker vi av morgendagens film? Og hvilken utdannelse vil gi oss dette?

Lykke til!

Gudrun Austli, kull 6, produsent Revenka, Moa Liljedahl, kull 6, produsent Maipo Film

Les også: Når lokalpolitikken trumfer alt

1 kommentar til Hva skal vi med en master?

  1. Hej Gudrun og Moa
    Det er et vigtigt spørgsmål dere rejser. Hvorfor master ?
    Vores svar er egentlig ganske identisk med deres.
    Vi skal ha master for «å øke kompetansen og for å gå dypere inn i filmens stoff». Og vi skal ha master for at «utfordre og tenke nytt.»
    Det ligger i vores oplegg at masterstudiet skal give større indsigt i og forståelse for eget kunstnerskap og kunstfaglig samhandling. Studiet indeholder betydelige muligheder for individuell spesialisering og fordypning efter eget valg. Og studiet indeholder en masterproduksjon. Hvad angår sidstnevnte er der mange muligheder for hvad denne produksjon kan være. Vi har understreget, at det er muligt at lave spillefilm, men annet kan fint komme på tale. Det vigtigste er at masterproduksjon er nytenkende/nyskapende. Og jo, distribution og lansering av masterproduksjonen indgår som en helt sentral del av utdanningen. Hvordan teams bak masterproduksjonerne skal blive til (for det skal de jo) har vi tenkt at tale med de nye masterstudenter om.
    Masterproduksjon er en del av en utdanning, hvor det først og fremmest handler om at forfølge kunstneriske visjoner og opnå større erfaring. For at søke må man ha’ filmutdanning på bachelornivå (fra Dnf eller andre utdanninger) og minimum to års yrkeserfaring. Det viktigste i søknad er ikke masterproduksjons-ideer, men begrundede spesialiserings- og fordypningsønsker. (Der er en del fejl eller misforståelser i deres beskrivelse av 1-året mv. Se gjerne på http://www.filmskolen.no om masterutdanning).
    Mh Thomas Stenderup

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Hva skal vi med en master?

Hva skal vi med en master?

Filmskolens mastergrad er under vurdering fra NOKUT i påvente av mer detaljert beskrivelse av utdanningen. Gudrun Austli og Moa Liljedahl fra kull 6 etterlyser også en diskusjon rundt det faglige innholdet, og setter spørsmålstegn ved hvilke roller de ulike linjene får ved å gjøre en spillefilm i et skolesystem.

Av: Gudrun Austli og Moa Liljedahl 

Dette er hva vi vet:

Studiet blir åpent for 12 personer. Man må ha gått ut fra Filmskolen for minst to år siden og jobbet med relevante oppgaver siden da, ha en Bachelor i film eller ha bransjeerfaring som kan vurderes som tilsvarende.

Man søker til Master med et filmprosjekt, enten alene eller sammen i et triangel som består av manus, regi og produsent. De resterende linjene; foto, produksjonsdesign, klipp og lyd kan også søke alene eller i gruppe med det første triangelet. Man blir vurdert av en komité og blir satt sammen i team.

Som tidligere produsentstudenter ved Filmskolen høres dette for oss ut som samme prosess som med eksamensfilmen. Det vil si: det første triangelet kan enten ha en idé sammen eller så bestemmer skolen hvilken av idéene de mener er best, så må alle i gruppen godta at det er denne idéen man skal jobbe med.

År 1 inneholder et kurs i foto fordypning og en egen skriveoppgave om ett emne man har søkt med. (prøvde å finne mer informasjon om hva år 1 inneholder, men uten hell). År 2 er dedikert til å gjøre en spillefilm.

Det er ingen tvil om at mange ønsker å ha en masterutdanning i film her til lands, og det burde vi ha. Vi burde ha en master for å øke kompetansen og for å gå dypere inn i filmens stoff. Men vi etterlyser en åpen diskusjon på hva en masterutdanning bør inneholde og setter spørsmålstegn ved hvilke roller de ulike linjene får ved å gjøre en spillefilm i et skolesystem.

For det første kommer filmene til å ha et budsjett på 3 millioner. Det hevder Stenderup motsvarer 5-6 millioner ute i bransjen. Det første premisset for filmen blir altså å gjøre den en lavbudsjettsfilm.

Hva blir produsentens rolle i denne prosessen? Hvis vi tar utgangspunkt i at samme regler gjelder for masterfilmene som for bachelorfilmene, så er det skolen som eier rettighetene til filmen, og dermed skolen som bestemmer filmens liv på festivaler samt videre distribusjon. Selv om det er lov å oppfinansiere filmene, vil det sitte en produsent som i forhandling med investorer ikke kan garantere distribusjon på tv eller kino, internett eller utenlands salg, etc. Når filmen er ferdig tar studentene sin master og går – hvem følger så opp filmens liv? Hvilken innflytelse kommer produsenten til å få i dette? Kommer filmskolen til å ansette en person som er dedikert til dette på heltid?

Hva får de andre fagene/ linjene ut av dette? De tar opp to nye år med studielån og lever trolig på mindre penger enn de har gjort på lenge. For hva da? For å ”jobbe gratis”? Stenderup mener at de vil ha utfordrende kunstneriske filmer og det kanskje kan ses som ett spennende prosjekt å bli med på, men det finnes allerede en ordning hos NFI som heter Nye Veier. Hvordan skiller masteren seg fra denne ordningen?

Ute i bransjen kan alle fagsjefer få bedre betalt og selv velge hvilket prosjekt de vil bli med på. Ved NTNU i Trondheim har de i år for første gang gjort en spillefilm som en del av masterprogrammet på sitt filmstudie. Det viser også at spillefilm som en del av masteren heller ikke er unikt her i landet.

Har man undersøkt grunnlaget for å ta inn 12 studenter? Hvem kommer til å søke, og hvor mange? Det kan se ut som at det er viktigere for skolen å HA en master enn å legge vekt på hva den inneholder og hvordan den er utformet. Har man hatt tidligere studenter i et panel for å finne ut hva de og ikke minst bransjen trenger og ønsker av kunnskap?

Hvis vi hadde blitt spurt om hvordan vi ser for oss en master i film, så ønsker vi at selve studiet utfordrer og tenker nytt. Hver elev og gruppe søker med sine egne målsetninger og kan velge tv-serie, spillefilm, web-tv, dokumentar eller noe helt annet så lenge man forholder seg til noe audiovisuelt og man har en produsent som går god for ambisjonen, og troen på at prosjektet kan realiseres innenfor de midlene som er realistisk å skaffe. Man bør legge opp til et studieløp der distribusjon er en del av filmen eller verket, da dette er en helt essensiell del av filmproduksjon og filmens liv.

Geografisk kan det se ut som man vil ende i en evig diskusjon, men ved at studiet foregår i Oslo har man større mulighet for å få tak i de største talentene – som forhåpentlig har sterke røtter til filmbransjen eller andre kunstfaglige retninger.

Vi mener at det viktigste med en master er at den ikke ender opp som et sted for de som ikke får finansiert spillefilmene sine andre steder, men at det blir det beste alternativet for de som vil fordype seg innenfor den praktiske delen av filmfaget. Hva ønsker vi av morgendagens film? Og hvilken utdannelse vil gi oss dette?

Lykke til!

Gudrun Austli, kull 6, produsent Revenka, Moa Liljedahl, kull 6, produsent Maipo Film

Les også: Når lokalpolitikken trumfer alt

One Response to Hva skal vi med en master?

  1. Hej Gudrun og Moa
    Det er et vigtigt spørgsmål dere rejser. Hvorfor master ?
    Vores svar er egentlig ganske identisk med deres.
    Vi skal ha master for «å øke kompetansen og for å gå dypere inn i filmens stoff». Og vi skal ha master for at «utfordre og tenke nytt.»
    Det ligger i vores oplegg at masterstudiet skal give større indsigt i og forståelse for eget kunstnerskap og kunstfaglig samhandling. Studiet indeholder betydelige muligheder for individuell spesialisering og fordypning efter eget valg. Og studiet indeholder en masterproduksjon. Hvad angår sidstnevnte er der mange muligheder for hvad denne produksjon kan være. Vi har understreget, at det er muligt at lave spillefilm, men annet kan fint komme på tale. Det vigtigste er at masterproduksjon er nytenkende/nyskapende. Og jo, distribution og lansering av masterproduksjonen indgår som en helt sentral del av utdanningen. Hvordan teams bak masterproduksjonerne skal blive til (for det skal de jo) har vi tenkt at tale med de nye masterstudenter om.
    Masterproduksjon er en del av en utdanning, hvor det først og fremmest handler om at forfølge kunstneriske visjoner og opnå større erfaring. For at søke må man ha’ filmutdanning på bachelornivå (fra Dnf eller andre utdanninger) og minimum to års yrkeserfaring. Det viktigste i søknad er ikke masterproduksjons-ideer, men begrundede spesialiserings- og fordypningsønsker. (Der er en del fejl eller misforståelser i deres beskrivelse av 1-året mv. Se gjerne på http://www.filmskolen.no om masterutdanning).
    Mh Thomas Stenderup

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY