– Filmindustrien har abdisert som en arena for seriøst drama, mener Alec Baldwin og James Toback. I dokumentaren «Seduced and Abandoned», som starter på HBO denne uken og vises på BIFF, tar de pulsen på en filmindustri i krise gjennom sitt forsøk på å selge krigsreporter-thrilleren «Siste tango i Tikrit» på markedet i Cannes.
Å intervjue James Toback og Alec Baldwin er ingen enkel affære. For hver seriøse konstatering av tingenes tilstand i filmbransjen (og, som de skal komme inn på, den er miserabel), følger som regel en enda lengre anekdote som involverer mange av de personene de har møtt på sin ferd gjennom amerikansk filmhistorie de siste 40 årene, fra Gordon Willis til David Mamet. Slik dokumentaren Side by Side viste hvordan filmbransjen har forsont seg med konsekvensene av digitaliseringen, er Seduced and Abandoned en edruelig, og noen vil si deprimerende, realitetssjekk av maktbalansen mellom børs og katedral.
I dokumentaren følger vi Toback og Baldwin som forsøker å få finansiert et filmprosjekt, Siste Tango i Tikrit, med sistnevnte i hovedrollen. Det skal utspille seg med krigen i Irak som bakteppe og en het romanse mellom to krigsreportere. De har møter med en rekke etablerte pengefolk og produsenter under sitt opphold i Cannes, og tilbakemeldingen er unison: De må ”caste opp” prosjektet, Baldwin alene er ikke nok.
Konklusjonen blir at mellomstore filmene er utradert fra markedet og Toback og Baldwin må nedjustere budsjettet radikalt, til 4-5 millioner dollar, og samtidig spe på med ekstra sex-scener. Det ender med at de får finansiert dokumentaren om Siste tango i Tikrit, mens den planlagte fiksjonsfilmen ennå ikke har nådd lenger enn til Croisetten. Toback og Baldwin insisterer likevel på at Siste tango i Tikrit har vært et reellt prosjekt, ikke bare et middel for å lage dokumentaren.
– Selv om vi er ganske lekne underveis og bruker humor for å få fram poengene, så er filmprosjektet i dokumentaren konkret. Ja, Siste Tango i Tikrit er en ganske spøkefull tittel. Men når man snakker med pengefolk på markedet i Cannes, så må du bruke forenklinger. Om du pitcher for denne gjengen og bruker mer enn 45 sekunder, så risikerer du å miste dem. Tittelen er en utmerket inngang til å si noe kort om hva vi vil med filmen: Det handler om å bruke sex og intimitet for å formidle noe vesentlig om to personer. Som James har nevnt før, så kan sex være noe av det mest effektive for å avdekke karaktertrekk. Vi ønsker også å blande politikk inn i historien ved at mannen er den siste i verden kvinnen i filmen kunne tenke seg å ligge med – og motsatt. Gi dem tre dager på et hotell i Midtøsten – og bare Gud vet hva som kan skje, sier han med tydelig glimt i øyet.
Bare i Cannes
Toback legger på sin side ikke skjul på at de ikke hadde noen klar plan da de dro til Cannes i fjor for å lage dokumentaren.
– Jeg har med årene blitt mer bevisst hvor frigjørende det kan være å jobbe utifra en generell idé, for så å skyte ”the shit out of it”. Det vil si å innlemme klippingen manusprosessen. Før syntes jeg klippingen var noe av det kjedeligste ved det å lage film. Men jobber du på et prosjekt som finner sin egenart og form under klippeprosessen – se, da er det en virkelig kreativ og givende prosess.
Toback er klar på at filmen aldri kunne blitt noe av uten Baldwin – eller uten Cannes.
– Denne filmen kunne jeg bare gjort med Alec. De sentrale spørsmålene i livet er: hvor er du og med hvem? Du kan befinne deg nøyaktig der du ønsker å være – med feil person. Filmen ville heller ikke blitt noe av uten Cannes. Ingen annen festival var aktuell. Vi fikk samlet sammen nok penger. Det var lite, men nok til å gjøre det på den måten vi ønsket. Det var ingen som fortalte oss hva vi skulle gjøre eller forventet noe av oss. Det er eneste måte jeg kan lage film på. Som jeg sier i filmen: Gi meg en viss mengde penger og så lager jeg film for det, uansett hvor latterlig lite det er.
Strandet på øde øy
Seduced and abandoned er på mange måter en sår film der Toback og Baldwin ikke bare gjør opp status over filmbransjen, men like mye over egne karrierer. De regnes begge som outsidere i filmindustrien: Toback slo igjennom som forfatter av The Gambler (1974) og regissør av Fingers (1978), men har siden stort sett jobbet som innleid manusforfatter i Hollywood. Baldwin er en stor tv-stjerne gjennom tv-serien 30 Rock, men har ikke jobbet på lenge i Hollywood og får ikke lenger gode rolletilbud derfra.
– Når du ikke lenger får filmtilbud er det som å være strandet på en øde øy. Du ser opp på alle flyene på himmelen og skriver ”hjelp meg” i sanden. På et tidspunkt bestemmer du deg for at, ok, jeg skal gjøre denne øya til mitt hjem og lære meg å bli lykkelig. Jeg har holdt på med dette i 33 år og ønsker meg ikke tilbake til det livet jeg levde på 90-tallet i Hollywood. Mye er forandret. Den typen karrierer som Bogart og Holden en gang hadde, er vanskelig i dag.
Når Baldwin og Toback pitcher i Cannes, hevder pengefolkene at det bare er Johnny Depp som alene kan få finansiert en film i dag. Baldwin trekker også fram Tom Hanks og Daniel Day-Lewis som han mener på hver sin måte kan jobbe ufortrødent videre.
– Jeg og Alec har snakket mye om dette, skyter Toback inn. – 80 prosent av det du gjør som skuespiller gjør du fordi det er en jobb. Det kan bli deprimerende fordi det er umulig å ikke tenke på hva du kunne gjort isteden. Alec nevnte Day-Lewis som kan plukke fra øverste hylle. Men som regel handler det om å velge det beste som foreligger. Etter Bonnie & Clyde gjorde Warren Beatty (en mangeårig samarbeidspartner av Toback) to av de verste filmen noen noensinne har gjort.
Fragmentert virkelighet
Ingen av dem ble sjokkert over den kynismen de møtte blant pengefolk i Cannes. Mye av humoren i filmen oppstår i møte med denne brutale ærligheten.
– Pengefolkene er hva de er, det er ingen grunn til å dømme dem, sier Baldwin. –Man må forsone seg med utviklingen. Ting endrer seg. Det er blitt mer fragmentert. Da George Clooney spilte i tv-serien E.R hadde serien 30 millioner seere. I dag har antallet krympet dramatisk. Nedlasting og streaming har endret alt.
Toback mener at han har endret seg mer enn filmindustrien.
– Da jeg startet på 70-tallet fikk jeg laget filmer det egentlig ikke var meningen at noen skulle lage. I dag er ikke det mulig. Du forholder deg ikke lenger til bare én person i Hollywood, men et stort byråkrati. En av dokumentarens mest slående scener er der Ron Meyer snakker om den gangen han kunne oppsøke et studio og be om å få lage en bestemt film – og da han forlot kontoret var det bestemt! En type som jeg var den gangen ville ikke overlevd en time i dagens filmindustri. Jeg har tilpasset meg ved å lage film for mindre penger. Raskere og billigere enn jeg ideelt sett ville gjort. Ellers inngår jeg ingen kompromisser.
En døende kunst
Den mest dramatiske endringen er i Tobacks øyne den gradvise svanesangen til det han velger å kalle det menneskelig drama. Å fortelle en historie med utgangspunkt i det virkelige liv, i motsetning til ”science fiction and gimmicks”, er en døende kunst i Hollywood, mener han.
– Det er mindre plass til dramatisk seriøse filmer. Det har sammenheng med at folk leser mindre og på en annen måte enn før, noe som delvis skyldes ny teknologi. Derfor skriver heller ikke folk på samme måten. Epoken med ”den store romanen” og hvordan film påvirkes av den, er over. Det menneskelige drama på film forsvinner. Allerede for 15 år siden sa sjefen for Warner Brothers at Warner ikke lenger var interessert i å lage drama. Som om det var snakk om en obskur subsjanger!
– Filmstudioene har malt seg inne i et hjørne, konstaterer Baldwin. – De ser nå at tv-kanalene ivaretar dramaproduksjonen, og beklager det, men glemmer at de har bidratt til denne situasjonen selv. Det er tv-dramaet som har lidenskapelige følgere og som har funnet måter å tjene penger på det. Filmindustrien har abdisert som en arena for seriøst drama.
Seduced and abandoned har premiere på HBO og HBO Nordic 28.oktober.
Den vises også under Bergen Int. Film Festival denne uken.
– Filmindustrien har abdisert som en arena for seriøst drama, mener Alec Baldwin og James Toback. I dokumentaren «Seduced and Abandoned», som starter på HBO denne uken og vises på BIFF, tar de pulsen på en filmindustri i krise gjennom sitt forsøk på å selge krigsreporter-thrilleren «Siste tango i Tikrit» på markedet i Cannes.
Å intervjue James Toback og Alec Baldwin er ingen enkel affære. For hver seriøse konstatering av tingenes tilstand i filmbransjen (og, som de skal komme inn på, den er miserabel), følger som regel en enda lengre anekdote som involverer mange av de personene de har møtt på sin ferd gjennom amerikansk filmhistorie de siste 40 årene, fra Gordon Willis til David Mamet. Slik dokumentaren Side by Side viste hvordan filmbransjen har forsont seg med konsekvensene av digitaliseringen, er Seduced and Abandoned en edruelig, og noen vil si deprimerende, realitetssjekk av maktbalansen mellom børs og katedral.
I dokumentaren følger vi Toback og Baldwin som forsøker å få finansiert et filmprosjekt, Siste Tango i Tikrit, med sistnevnte i hovedrollen. Det skal utspille seg med krigen i Irak som bakteppe og en het romanse mellom to krigsreportere. De har møter med en rekke etablerte pengefolk og produsenter under sitt opphold i Cannes, og tilbakemeldingen er unison: De må ”caste opp” prosjektet, Baldwin alene er ikke nok.
Konklusjonen blir at mellomstore filmene er utradert fra markedet og Toback og Baldwin må nedjustere budsjettet radikalt, til 4-5 millioner dollar, og samtidig spe på med ekstra sex-scener. Det ender med at de får finansiert dokumentaren om Siste tango i Tikrit, mens den planlagte fiksjonsfilmen ennå ikke har nådd lenger enn til Croisetten. Toback og Baldwin insisterer likevel på at Siste tango i Tikrit har vært et reellt prosjekt, ikke bare et middel for å lage dokumentaren.
– Selv om vi er ganske lekne underveis og bruker humor for å få fram poengene, så er filmprosjektet i dokumentaren konkret. Ja, Siste Tango i Tikrit er en ganske spøkefull tittel. Men når man snakker med pengefolk på markedet i Cannes, så må du bruke forenklinger. Om du pitcher for denne gjengen og bruker mer enn 45 sekunder, så risikerer du å miste dem. Tittelen er en utmerket inngang til å si noe kort om hva vi vil med filmen: Det handler om å bruke sex og intimitet for å formidle noe vesentlig om to personer. Som James har nevnt før, så kan sex være noe av det mest effektive for å avdekke karaktertrekk. Vi ønsker også å blande politikk inn i historien ved at mannen er den siste i verden kvinnen i filmen kunne tenke seg å ligge med – og motsatt. Gi dem tre dager på et hotell i Midtøsten – og bare Gud vet hva som kan skje, sier han med tydelig glimt i øyet.
Bare i Cannes
Toback legger på sin side ikke skjul på at de ikke hadde noen klar plan da de dro til Cannes i fjor for å lage dokumentaren.
– Jeg har med årene blitt mer bevisst hvor frigjørende det kan være å jobbe utifra en generell idé, for så å skyte ”the shit out of it”. Det vil si å innlemme klippingen manusprosessen. Før syntes jeg klippingen var noe av det kjedeligste ved det å lage film. Men jobber du på et prosjekt som finner sin egenart og form under klippeprosessen – se, da er det en virkelig kreativ og givende prosess.
Toback er klar på at filmen aldri kunne blitt noe av uten Baldwin – eller uten Cannes.
– Denne filmen kunne jeg bare gjort med Alec. De sentrale spørsmålene i livet er: hvor er du og med hvem? Du kan befinne deg nøyaktig der du ønsker å være – med feil person. Filmen ville heller ikke blitt noe av uten Cannes. Ingen annen festival var aktuell. Vi fikk samlet sammen nok penger. Det var lite, men nok til å gjøre det på den måten vi ønsket. Det var ingen som fortalte oss hva vi skulle gjøre eller forventet noe av oss. Det er eneste måte jeg kan lage film på. Som jeg sier i filmen: Gi meg en viss mengde penger og så lager jeg film for det, uansett hvor latterlig lite det er.
Strandet på øde øy
Seduced and abandoned er på mange måter en sår film der Toback og Baldwin ikke bare gjør opp status over filmbransjen, men like mye over egne karrierer. De regnes begge som outsidere i filmindustrien: Toback slo igjennom som forfatter av The Gambler (1974) og regissør av Fingers (1978), men har siden stort sett jobbet som innleid manusforfatter i Hollywood. Baldwin er en stor tv-stjerne gjennom tv-serien 30 Rock, men har ikke jobbet på lenge i Hollywood og får ikke lenger gode rolletilbud derfra.
– Når du ikke lenger får filmtilbud er det som å være strandet på en øde øy. Du ser opp på alle flyene på himmelen og skriver ”hjelp meg” i sanden. På et tidspunkt bestemmer du deg for at, ok, jeg skal gjøre denne øya til mitt hjem og lære meg å bli lykkelig. Jeg har holdt på med dette i 33 år og ønsker meg ikke tilbake til det livet jeg levde på 90-tallet i Hollywood. Mye er forandret. Den typen karrierer som Bogart og Holden en gang hadde, er vanskelig i dag.
Når Baldwin og Toback pitcher i Cannes, hevder pengefolkene at det bare er Johnny Depp som alene kan få finansiert en film i dag. Baldwin trekker også fram Tom Hanks og Daniel Day-Lewis som han mener på hver sin måte kan jobbe ufortrødent videre.
– Jeg og Alec har snakket mye om dette, skyter Toback inn. – 80 prosent av det du gjør som skuespiller gjør du fordi det er en jobb. Det kan bli deprimerende fordi det er umulig å ikke tenke på hva du kunne gjort isteden. Alec nevnte Day-Lewis som kan plukke fra øverste hylle. Men som regel handler det om å velge det beste som foreligger. Etter Bonnie & Clyde gjorde Warren Beatty (en mangeårig samarbeidspartner av Toback) to av de verste filmen noen noensinne har gjort.
Fragmentert virkelighet
Ingen av dem ble sjokkert over den kynismen de møtte blant pengefolk i Cannes. Mye av humoren i filmen oppstår i møte med denne brutale ærligheten.
– Pengefolkene er hva de er, det er ingen grunn til å dømme dem, sier Baldwin. –Man må forsone seg med utviklingen. Ting endrer seg. Det er blitt mer fragmentert. Da George Clooney spilte i tv-serien E.R hadde serien 30 millioner seere. I dag har antallet krympet dramatisk. Nedlasting og streaming har endret alt.
Toback mener at han har endret seg mer enn filmindustrien.
– Da jeg startet på 70-tallet fikk jeg laget filmer det egentlig ikke var meningen at noen skulle lage. I dag er ikke det mulig. Du forholder deg ikke lenger til bare én person i Hollywood, men et stort byråkrati. En av dokumentarens mest slående scener er der Ron Meyer snakker om den gangen han kunne oppsøke et studio og be om å få lage en bestemt film – og da han forlot kontoret var det bestemt! En type som jeg var den gangen ville ikke overlevd en time i dagens filmindustri. Jeg har tilpasset meg ved å lage film for mindre penger. Raskere og billigere enn jeg ideelt sett ville gjort. Ellers inngår jeg ingen kompromisser.
En døende kunst
Den mest dramatiske endringen er i Tobacks øyne den gradvise svanesangen til det han velger å kalle det menneskelig drama. Å fortelle en historie med utgangspunkt i det virkelige liv, i motsetning til ”science fiction and gimmicks”, er en døende kunst i Hollywood, mener han.
– Det er mindre plass til dramatisk seriøse filmer. Det har sammenheng med at folk leser mindre og på en annen måte enn før, noe som delvis skyldes ny teknologi. Derfor skriver heller ikke folk på samme måten. Epoken med ”den store romanen” og hvordan film påvirkes av den, er over. Det menneskelige drama på film forsvinner. Allerede for 15 år siden sa sjefen for Warner Brothers at Warner ikke lenger var interessert i å lage drama. Som om det var snakk om en obskur subsjanger!
– Filmstudioene har malt seg inne i et hjørne, konstaterer Baldwin. – De ser nå at tv-kanalene ivaretar dramaproduksjonen, og beklager det, men glemmer at de har bidratt til denne situasjonen selv. Det er tv-dramaet som har lidenskapelige følgere og som har funnet måter å tjene penger på det. Filmindustrien har abdisert som en arena for seriøst drama.
Seduced and abandoned har premiere på HBO og HBO Nordic 28.oktober.
Den vises også under Bergen Int. Film Festival denne uken.
Legg igjen en kommentar