Norsk tv-drama må ta et siste avgjørende steg for å måle seg med utviklingen i våre naboland. Feilsatsingen på Erobreren kom derfor på verst tenkelig tidspunkt, mener Kjetil Lismoen.
Da det for over et år siden raste en debatt om NRK Drama her på Rushprint i forbindelse med forslaget om nedleggelse, ble det fastslått ganske resolutt fra særlig det eksterne produksjonsmiljøet at en større åpenhet var nødvendig. Etter at NRKs ledelse valgte å ikke legge ned dramaavdelingen, ble det signalisert fra den samme ledelsen at dramaavdelingen skulle åpne seg enda mer. Og ikke bare det: den skulle fungere som et viktig ressurssenter for utviklingen av tv-drama i Norge.
Dette var lovende takter, som fikk ekstra drahjelp fra tv-serier som Dag og Koselig med peis, der det tradisjonelle skillet mellom komedie og tragedie i norsk tv-drama omsider var hvisket ut. Man fikk en følelse av at nye stemmer kunne slippe til.
Men så kom affæren med Erobreren.
Beslutningen om å lage serien ble tatt lenge før debatten for over et år siden. Men det er noe ved hele etterspillet etter tv-premieren på Erobreren som forteller oss at den varslede åpenheten ikke har slått rot innad i avdelingen. Det svake forarbeidet med å kvalitetssikre en så kostbar serie, er nogenlunde gjort rede for av Aftenposten og Dagbladet. Og de av oss som har vært i kontakt med kilder innenfor systemet, eller tidligere medarbeidere, kan bekrefte et inntrykk av en defensiv dramaledelse. Det er bekymringsverdig. Det blir selvsagt ikke noe bedre av at enkelte i dramaavdelingen har forsøkt å skjule fakta og samtidig diskreditere tidligere medarbeidere som har ytret seg kritisk om hvordan de opplever kulturen i avdelingen.
Det ledelsen i NRK Drama burde spørre seg er: Hvorfor opplever toneangivende filmskapere som Ulrik Rolfsen det på denne måten? I en tid der tv-dramaet er blitt ”den nye filmen” og regitalentene står i kø for å lage tv-drama i våre naboland og i USA, har NRK problemer med å tiltrekke seg de største talentene. Hvorfor er det slik?
Dette er en uholdbar situasjon for et norsk tv-drama som sårt trenger en sterk og vital dramaavdeling i NRK. Det er ingen andre som kan innta en tilsvarende rolle som lokomotiv. Derfor kommer avsløringene rundt produksjonen av Erobreren på verst tenkelige tidspunkt. Det slurvete arbeidet med å kvalitetssikre produksjonen virker bare demoraliserende på et produksjonsmiljø som nå hadde håpet at NRK Drama for alvor hadde våknet opp fra sin ”splendid isolation”. Det var knyttet forhåpninger til ”den nye åpenheten”.
Vi lever i tv-dramaets såkalte gullalder, men NRK Drama viser for liten interesse for å ta tv-publikummets voksende appetitt på kvalitetsdrama på stort nok alvor. Det virker som ambisjonen er å nå ut til alle. Men da kan man fort ende opp med å ikke nå ut til noen. Noe har skjedd med tv-seernes smak, de er blitt bortskjemte av utenlandske kvalitetsserier og krever tilsvarende norske serier. Derfor bør NRK revurdere sin vidåpne definisjon av kvalitetsdrama. Himmelblå har selvsagt vært viktig for det norske dramamiljøet og har en unik kontakt med det brede laget av seerne. Men det er viktig for relasjonen til både tv-seerne og produksjonsmiljøet at dramaavdelingen i NRK legger lista høyere.
Vi ser ofte til Danmark for nøkkelen til suksess når det gjelder film- og tv-drama. Det er nærmest blitt et rituale. Under debatten om NRK Drama ble Danmarks Radios dramamodell ofte trukket fram. Men den ble fort et gissel i striden om NRK Drama skulle legges ned eller ikke. Det vi eventuelt kunne lære av de danske erfaringene forsvant i den tilspissede debatten.
Jeg mener fortsatt ikke at NRK Drama bør legges ned. Men den danske suksessen har andre årsaker enn at man har en egen, selvstendig dramaavdeling. Allerede på 90-tallet foretok DR Drama, i regi av daværende leder Rumle Hammerich, en omorganisering som åpnet avdelingen opp for det eksterne produksjonsmiljøet. Det beredte grunnen for den utrolige synergien mellom dansk film og tv-drama som vi har sett de siste 15 årene, og som har gjort dansk film – og nå sist, dansk tv-drama – til en internasjonal merkevare.
NRK Drama har fortsatt ikke maktet å gjøre avdelingen til et fristende sted å være for de største talentene blant norske filmskapere. Men det er der nøkkelen til suksess ligger.
Kjetil Lismoen er redaktør i RUSHPRINT.
Det kontroversielle forslaget om å legge NRKs dramaproduksjon ut til det eksterne produksjonsmiljøet skapte stor debatt i vinteren 2010/11. Her kan du lese alle innleggene i debatten.
Da det for over et år siden raste en debatt om NRK Drama her på Rushprint i forbindelse med forslaget om nedleggelse, ble det fastslått ganske resolutt fra særlig det eksterne produksjonsmiljøet at en større åpenhet var nødvendig. Etter at NRKs ledelse valgte å ikke legge ned dramaavdelingen, ble det signalisert fra den samme ledelsen at dramaavdelingen skulle åpne seg enda mer. Og ikke bare det: den skulle fungere som et viktig ressurssenter for utviklingen av tv-drama i Norge.
Dette var lovende takter, som fikk ekstra drahjelp fra tv-serier som Dag og Koselig med peis, der det tradisjonelle skillet mellom komedie og tragedie i norsk tv-drama omsider var hvisket ut. Man fikk en følelse av at nye stemmer kunne slippe til.
Men så kom affæren med Erobreren.
Beslutningen om å lage serien ble tatt lenge før debatten for over et år siden. Men det er noe ved hele etterspillet etter tv-premieren på Erobreren som forteller oss at den varslede åpenheten ikke har slått rot innad i avdelingen. Det svake forarbeidet med å kvalitetssikre en så kostbar serie, er nogenlunde gjort rede for av Aftenposten og Dagbladet. Og de av oss som har vært i kontakt med kilder innenfor systemet, eller tidligere medarbeidere, kan bekrefte et inntrykk av en defensiv dramaledelse. Det er bekymringsverdig. Det blir selvsagt ikke noe bedre av at enkelte i dramaavdelingen har forsøkt å skjule fakta og samtidig diskreditere tidligere medarbeidere som har ytret seg kritisk om hvordan de opplever kulturen i avdelingen.
Det ledelsen i NRK Drama burde spørre seg er: Hvorfor opplever toneangivende filmskapere som Ulrik Rolfsen det på denne måten? I en tid der tv-dramaet er blitt ”den nye filmen” og regitalentene står i kø for å lage tv-drama i våre naboland og i USA, har NRK problemer med å tiltrekke seg de største talentene. Hvorfor er det slik?
Dette er en uholdbar situasjon for et norsk tv-drama som sårt trenger en sterk og vital dramaavdeling i NRK. Det er ingen andre som kan innta en tilsvarende rolle som lokomotiv. Derfor kommer avsløringene rundt produksjonen av Erobreren på verst tenkelige tidspunkt. Det slurvete arbeidet med å kvalitetssikre produksjonen virker bare demoraliserende på et produksjonsmiljø som nå hadde håpet at NRK Drama for alvor hadde våknet opp fra sin ”splendid isolation”. Det var knyttet forhåpninger til ”den nye åpenheten”.
Vi lever i tv-dramaets såkalte gullalder, men NRK Drama viser for liten interesse for å ta tv-publikummets voksende appetitt på kvalitetsdrama på stort nok alvor. Det virker som ambisjonen er å nå ut til alle. Men da kan man fort ende opp med å ikke nå ut til noen. Noe har skjedd med tv-seernes smak, de er blitt bortskjemte av utenlandske kvalitetsserier og krever tilsvarende norske serier. Derfor bør NRK revurdere sin vidåpne definisjon av kvalitetsdrama. Himmelblå har selvsagt vært viktig for det norske dramamiljøet og har en unik kontakt med det brede laget av seerne. Men det er viktig for relasjonen til både tv-seerne og produksjonsmiljøet at dramaavdelingen i NRK legger lista høyere.
Vi ser ofte til Danmark for nøkkelen til suksess når det gjelder film- og tv-drama. Det er nærmest blitt et rituale. Under debatten om NRK Drama ble Danmarks Radios dramamodell ofte trukket fram. Men den ble fort et gissel i striden om NRK Drama skulle legges ned eller ikke. Det vi eventuelt kunne lære av de danske erfaringene forsvant i den tilspissede debatten.
Jeg mener fortsatt ikke at NRK Drama bør legges ned. Men den danske suksessen har andre årsaker enn at man har en egen, selvstendig dramaavdeling. Allerede på 90-tallet foretok DR Drama, i regi av daværende leder Rumle Hammerich, en omorganisering som åpnet avdelingen opp for det eksterne produksjonsmiljøet. Det beredte grunnen for den utrolige synergien mellom dansk film og tv-drama som vi har sett de siste 15 årene, og som har gjort dansk film – og nå sist, dansk tv-drama – til en internasjonal merkevare.
NRK Drama har fortsatt ikke maktet å gjøre avdelingen til et fristende sted å være for de største talentene blant norske filmskapere. Men det er der nøkkelen til suksess ligger.
Kjetil Lismoen er redaktør i RUSHPRINT.
Det kontroversielle forslaget om å legge NRKs dramaproduksjon ut til det eksterne produksjonsmiljøet skapte stor debatt i vinteren 2010/11. Her kan du lese alle innleggene i debatten.
Bra artikkel. Se på hjemmesiden til danske LYKKE (Danmarks Radio) hvor de har foruten hovedpersonen LYKKE som arbeider med å markedsføre LYKKEpillen, har 14 andre karakterer. Så skjønner en hvorfor NRK har mye å ta igjen. Og hvorfor ikke begynne med å invitere filmskapere til å lage en times fjernsynsteater for å gjøre noe billig og helt annet. En trenger ikke bare tenke serier når en ikke behersker det.
Bra artikkel. Se på hjemmesiden til danske LYKKE (Danmarks Radio) hvor de har foruten hovedpersonen LYKKE som arbeider med å markedsføre LYKKEpillen, har 14 andre karakterer. Så skjønner en hvorfor NRK har mye å ta igjen. Og hvorfor ikke begynne med å invitere filmskapere til å lage en times fjernsynsteater for å gjøre noe billig og helt annet. En trenger ikke bare tenke serier når en ikke behersker det.