– ”Nye veier til lange filmer” åpner for større kunstnerisk vågemot i norsk film, tror avdelingsdirektør Ivar Køhn i NFI. Filmene kan være så eksperimentelle som filmskaperne ønsker, bare man har en distributør med på laget.
Ny vår for kunstnerisk vågemot
I kjølvannet av de siste årenes diskusjoner rundt hvilken plass filmer med lavere budsjetter og lavere risiko skal ha i støttesystemet, har NFI nå etablert den nye talentordningen “Nye veier til lange filmer”. Den speiler ordningen som allerede eksisterer innenfor kort- og dokumentarfilmen, og er i like stor grad spisset inn mot hver enkelt regissørs talent som til selve prosjektet, forteller avdelingsdirektør Ivar Køhn I NFI. Han ser på det som et naturlig steg etter ordningene for innen kort- og dokumentarfilm ble innført, og ikke nødvendigvis for å komme kritikerne i møte som har etterspurt større fleksibilitet i støttesystemt.
– Totalt 14 millioner kroner er satt av til ordningen. Filmene skal ha maksbudsjett på 8 millioner kroner, man kan få både utviklingstilskudd og produksjonstilskudd på et relativt tidlig stadium. Om det blir to eller fire filmer i året som finansieres gjennom ordningen avhenger av budsjettene på de prosjektene som søker, forteller Køhn.
NFI vil legge vekt på hvilke kunstneriske utfordringer regissørene ønsker å gå inn i, forteller Køhn. NFIs rolle i selve utviklingen av prosjektet skal være ”tilbaketrukket”. ”Nye veier” skal gi rom for nye måter å utvikle og produsere film på med noe mindre økonomisk risiko enn i den etablerte konsulentordningen. På tilsvarende måte som vi har sett i dansk film gjennom ordningen New Danish Screen håper han at det kan bidra til filmer som oppnår anerkjennelse for sine kunstneriske meritter. Men hvor ”eksperimentelle” kan prosjektene være?
-Det foreligger ingen krav om at prosjektene skal være kommersielle, men de bør ha en intensjonsavtale med en distributør som ser verdien av å sette filmen opp på kino. Men det innebærer ingen ekstra investeringer for distributøren.
Produsenten har også en viktig funksjon i denne ordningen, forteller Køhn. Det handler om å åpne opp for nye produsenter som ikke nødvendigvis har laget langfilm før. Men det må være kompetanse nok i prosjektet til at det kan bli gjennomført, understreker han. Han har merket pågang og et ønske særlig fra en ny generasjon produsenter om etableringen av en slik ordning.
De utvalgte må ha vist såkalt manifestert talent, men ikke nødvendigvis fra tradisjonell kortfilm.
– Man må kunne vise til noe, selvsagt, men det kan være innenfor andre visuelle uttrykk en de tradisjonelle. Her skal et være åpent.
Den første søknadsfristen er 28. februar 2012, og den blir i september. Da vil det også åpnes opp for at regissører kan søke direkte om tilskudd til manus- og konseptutvikling av prosjekter for ”Nye veier til lange filmer”. Køhn forteller videre at NFI ønsker å samle alle ”Nye veier”-ordningene under en felles paraply.
Les tidligere artikler om emnet:
Gir lavere budsjetter større frihet?
2 kommentarer til Ny vår for kunstnerisk vågemot
Legg igjen en kommentar
Ny vår for kunstnerisk vågemot
– ”Nye veier til lange filmer” åpner for større kunstnerisk vågemot i norsk film, tror avdelingsdirektør Ivar Køhn i NFI. Filmene kan være så eksperimentelle som filmskaperne ønsker, bare man har en distributør med på laget.
I kjølvannet av de siste årenes diskusjoner rundt hvilken plass filmer med lavere budsjetter og lavere risiko skal ha i støttesystemet, har NFI nå etablert den nye talentordningen “Nye veier til lange filmer”. Den speiler ordningen som allerede eksisterer innenfor kort- og dokumentarfilmen, og er i like stor grad spisset inn mot hver enkelt regissørs talent som til selve prosjektet, forteller avdelingsdirektør Ivar Køhn I NFI. Han ser på det som et naturlig steg etter ordningene for innen kort- og dokumentarfilm ble innført, og ikke nødvendigvis for å komme kritikerne i møte som har etterspurt større fleksibilitet i støttesystemt.
– Totalt 14 millioner kroner er satt av til ordningen. Filmene skal ha maksbudsjett på 8 millioner kroner, man kan få både utviklingstilskudd og produksjonstilskudd på et relativt tidlig stadium. Om det blir to eller fire filmer i året som finansieres gjennom ordningen avhenger av budsjettene på de prosjektene som søker, forteller Køhn.
NFI vil legge vekt på hvilke kunstneriske utfordringer regissørene ønsker å gå inn i, forteller Køhn. NFIs rolle i selve utviklingen av prosjektet skal være ”tilbaketrukket”. ”Nye veier” skal gi rom for nye måter å utvikle og produsere film på med noe mindre økonomisk risiko enn i den etablerte konsulentordningen. På tilsvarende måte som vi har sett i dansk film gjennom ordningen New Danish Screen håper han at det kan bidra til filmer som oppnår anerkjennelse for sine kunstneriske meritter. Men hvor ”eksperimentelle” kan prosjektene være?
-Det foreligger ingen krav om at prosjektene skal være kommersielle, men de bør ha en intensjonsavtale med en distributør som ser verdien av å sette filmen opp på kino. Men det innebærer ingen ekstra investeringer for distributøren.
Produsenten har også en viktig funksjon i denne ordningen, forteller Køhn. Det handler om å åpne opp for nye produsenter som ikke nødvendigvis har laget langfilm før. Men det må være kompetanse nok i prosjektet til at det kan bli gjennomført, understreker han. Han har merket pågang og et ønske særlig fra en ny generasjon produsenter om etableringen av en slik ordning.
De utvalgte må ha vist såkalt manifestert talent, men ikke nødvendigvis fra tradisjonell kortfilm.
– Man må kunne vise til noe, selvsagt, men det kan være innenfor andre visuelle uttrykk en de tradisjonelle. Her skal et være åpent.
Den første søknadsfristen er 28. februar 2012, og den blir i september. Da vil det også åpnes opp for at regissører kan søke direkte om tilskudd til manus- og konseptutvikling av prosjekter for ”Nye veier til lange filmer”. Køhn forteller videre at NFI ønsker å samle alle ”Nye veier”-ordningene under en felles paraply.
Les tidligere artikler om emnet:
Gir lavere budsjetter større frihet?
Les også
- Norsk prisdryss under EFA Awards.
- IDA med tre priser til «No Other Land».
- Årets filmnavn i Rogaland.
- Norske filmer til «Europas Sundance».
- Sven Wickman – en unik gjenskaper av tidsepoker.
- NFI satser på KI i søknadsbehandlingen.
- Hvor vil KI ta oss i løpet av fem år? (+)
- Aamot-statuetten til Ingvil Giske, Benjamin Ree og Vibeke Skistad.
- «Milliardærøya»-location nominert til internasjonal pris.
- Når får vi en Amanda for beste søknad?
2 Responses to Ny vår for kunstnerisk vågemot
-
Maksbudsjettet på filmene innen denne ordningen er 8 mill kroner. Dermed er animasjonsfilm utelukket, i og med at nedre smertegrense på en animert film er 20 mill.
-
En utfyllende kommentar til distribusjon: når man søker til utviklingsfasen er det ikke noe krav om distributør. Når man går til produksjonsfasen må det imidlertid i henhold til forskriftene foreligge en intensjonsavtale med distributør. Det er ingen krav om investeringer fra distributør.
Og for ordens skyld: Nye veier er også åpen for filmskapere som har laget en eller flere langfilmer.
mvh ivar køhn
Maksbudsjettet på filmene innen denne ordningen er 8 mill kroner. Dermed er animasjonsfilm utelukket, i og med at nedre smertegrense på en animert film er 20 mill.
En utfyllende kommentar til distribusjon: når man søker til utviklingsfasen er det ikke noe krav om distributør. Når man går til produksjonsfasen må det imidlertid i henhold til forskriftene foreligge en intensjonsavtale med distributør. Det er ingen krav om investeringer fra distributør.
Og for ordens skyld: Nye veier er også åpen for filmskapere som har laget en eller flere langfilmer.
mvh ivar køhn