Mariken Halle og Clara Bodén tok den 8. desember et oppgjør med det de  anser som en manglende kompetanse og vilje hos NFI til å vurdere ansvarligheten i et produsentskap. De hadde for andre gang fått avslag på sin søknad om utviklingsstøtte hos NFI til filmen Verden Venter, med begrunnelsen at det var for lite erfaring i produsentskapet. Dette til tross for at Halle og Bodén søkte med to svenske medprodusenter med til sammen 80 års erfaring med filmproduksjon. De ble også rådet av NFI til å gå til et erfarent norsk produsentselskap, noe Halle og Bodén mener kun er gitt ut fra hva som er enkelt og bekvemt for NFI.

Øystein Stene, som i sommer debuterte med lavbudsjettfilmen Bambieffekten,  mener NFI muligens overdriver sin støtte til produsentene.

– Det artikkelen til Halle og Bodén peker på for meg, er at NFI står i fare for å se på sin hovedoppgave å støtte opp under produsentveldet i norsk film. Hvis NFI gjør det til et hovedpoeng at det allerede eksisterende produsentmaskineriet gis mer makt, så synes jeg det er feil fokus, sier han.

Kjetil Omberg er enig i det saken til Halle og Bodén setter fokus på.

– Jeg er enig i poengene, men jeg vet ikke om dette er en spesiell sak eller om det er en allmenngjeldende problemstilling. Vi har kjent veldig på det selv, men man må forholde seg til et system på et vis. Jeg sier ikke at dette nødvendigvis er bra, fordi det kan være til hinder for veldig mange kreative produsenter, sier han.

Karin Julsrud mener på sin side at NFI ikke er til hinder for mangfoldet.

– Som produsent er jeg opptatt av at det skal være et mangfold innenfor filmproduksjonen i Norge, og jeg ønsker at støtteapparatet også skal være med på å dyrke dette mangfoldet. Sett fra mitt ståsted, og hva jeg har fått mulighet til, synes jeg NFI er med på å gjøre dette. Samtidig er det ikke til å legge skjul på at det er et ganske sterkt press i en kommersiell retning for tiden, hvor mer kunstneriske og eksperimentelle prosjekter kanskje har vanskeligere kår enn tidligere.

Stene registrerer at det har blitt et større fokus hos NFI på alternative produksjoner i det siste, men at det går for sakte.

– Jeg synes vi kan gå mer drastisk til verks. Slik jeg ser det er det ikke produsenten som er kjernen i en filmproduksjon, det er det kunstneriske. Dette kan organiseres på en rekke måter, men utgangspunktet må alltid være selve verket. Personlig har jeg fått støtte fra NFI som produsent flere ganger, men kun til kortfilmer. Så jeg opplever at NFI har rom for støtte til mer utradisjonelle produksjoner i liten skala – altså type kortfilm. Men det må også være mulig innenfor spillefilm, mener han.

Omberg mener at byråkratiet kan være til hinder for gode prosjekter.

– Jo flere som har anledning til å søke, jo større tilfang av gode prosjekter. Da er det dumt at byråkratiet kanskje utelukker dette til en viss grad. Systemet i dag er litt tungrodd og byråkratisert, sier han.

Stene mener at en nøyere prosess må til for hvert prosjekt som søker støtte.

– NFI må så langt det er mulig se an hvert prosjekt ut fra dets utgangspunkt og skisserte prosesser. De fleste vil nok ha en tradisjonell prosess, men det vil også bli presentert alternative produksjonsmetoder. Og jeg mener at man ikke burde tenke på produsentenes ve og vel – det synes jeg ikke er viktig. Det som er viktig er at det lages film som er interessant, og det er mange måter å gjøre dette på, avslutter han.

Les artikkelen til Mariken Halle og Clara Bodén, og svaret fra NFI:

• – NFI undergraver norsk filmkunst
• – Nødvendige krav