Elevator er en klassisk ettroms-film hvor handlingen foregår utelukkende på en lokasjon, slik vi har sett i filmer som klassikeren 12 Angry Men (1957), Cube (1997), Conspiracy (2001) og Buried (2010): Ni mennesker sitter fast i en heis, og én av har en bombe med seg. En særdeles tett og klaustrofobisk lokasjon, hvor fokuset er på skuespillerne og deres prestasjoner. Regissør Stig Svendsen forteller at det var takket være hans første film Radiopiratene at Elevator ble til.

– Det var i forbindelse med at Radiopiratene ble vist på en barnefilmfestival i Italia jeg traff manusforfatter og produsent Marc Rosenberg, som var der med filmen December Boys (2007). Det var ren tilfeldighet at vi traff hverandre, og vi fant fort tonen gjennom felles preferanser. Kontakten ble opprettholdt, og jeg fikk lese flere av manusene hans. På bakgrunn av den gode kontakten begynte vi å snakke om å lage film sammen, forteller Svendsen.

Det skulle derimot vise seg at det ikke var lett å få laget film i USA for en nordmann uten nevneverdig erfaring, men motgangen Svendsen og Rosenberg møtte la grunnlaget for Elevator.

– Vi startet å jobbe med et par filmprosjekter i USA. Men fikk fort kjenne på utfordringen å få meg inn som regissør på prosjekter med et større budsjett, siden jeg ikke hadde noen større erfaring å vise til. Det første filmprosjektet vi jobbet med falt totalt sammen på grunn av dette. I frustrasjonen som fulgte forsøkte vi å finne ut hva vi skulle gjøre for noe videre. Fra før av hadde jeg hatt en idé om å lage en film for så godt som ingenting, med handlingen satt til en heis. Når Marc fikk høre dette ble han kjempetent, og i løpet av ti dager hadde han skrevet en veldig bra første akt, erindrer Svendsen.

Etter kort tid reiste Svendsen til USA for å starte castingen av skuespillerne, og fikk erfare at kjente navn spiller en viktig rolle allerede i castingprosessen.

– Et par måneder senere tok jeg turen til USA for å finne skuespillere – selv om vi ikke hadde manuset ferdig. Tanken var hele tiden at vi skulle lage filmen for minimalt med penger, skutt i en heis i en lokal kjeller. Alt som kunne krype og gå kom på audition, men nøkkelen til hele castingprosessen var Joey Slotnick – han som spiller komikeren Axelrod. Rollen var fra starten av skrevet til han, siden Marc kjente han gjennom felles venner. Så snart han takket ja til rollen, så havnet vi på et nytt nivå når det kom til de resterende skuespillerne. Når vi spurte John Getz (Barton) om han ville være med, ville han vite hvilke andre skuespillere som hadde takket ja. Når han fikk høre at Slotnick var hentet inn, ble det umiddelbart mer interessant. Det verste etablerte skuespillere vet er å være den eneste profesjonelle blant amatører, sier Svendsen.

Innspillingen av filmen ble gjort på rekordtid. Det var en intensiv og krevende periode for både regissør og skuespillere.

– Filmen ble skutt på bare tretten dager i et studio i Panavision sitt hovedkvarter. Det høres kanskje lite ut, men det var intenst og nervepirrende fra første til siste dag. Tretten dager, ni skuespillere – hvis bare én av skuespillerne ble syke, så hadde prosjektet falt fra hverandre. Slik filmen vår er konstruert fantes det ikke rom for frafall av noen. Og en slik intensiv shoot skapte også gnisninger på settet hvor en av skuespillerne forlot settet i sinne et par ganger. Men når slike episoder forekommer kan du ikke bare eksplodere, fordi vi kunne ikke bare begynne på nytt når man er så avhengig av hver eneste skuespiller. Jeg var helt utslitt etter vi var ferdig, forteller Svendsen.

Etter å ha jobbet som norsk regissør i USA, sitter Svendsen igjen med kun positive erfaringer fra en meget profesjonalisert filmbransje.

– Det var en interessant måte å jobbe på, og det har gitt meg en innføring i hvordan tankesettet fungerer såpass tett opptil Hollywood. Jeg føler meg mye mer forberedt for neste prosjekt. Det var en veldig positiv erfaring, med høy profesjonalitet hele veien. Vi hadde eksempelvis produksjonsdesign av Richard Toyon. Han bygde hele heisen vår bak settet til serien United States of Tara – som han også hadde produksjonsdesign på – hvor han lånte litt materialer for å konstruere for oss. Han har tidligere gjort en del prestisjetunge produksjoner. Jeg må innrømme at jeg sitter igjen med utelukkende positive erfaringer etter å laget film i USA, avslutter han.

Trailer til Elevator: