I et ganske forutsigbart hovedprogram tok juryen et uforutsigbart valg da den ga Gullpalmen til Apichatpong Weerasethakul for Uncle Boonmee Who Can Recall His Past Lives.

I et ganske forutsigbart hovedprogram tok juryen et uforutsigbart valg da den ga Gullpalmen til Apichatpong Weerasethakul for Uncle Boonmee Who Can Recall His Past Lives.
I kveld ble den 63. Filmfestivalen i Cannes bragt til sin ende med den tradisjonelle avslutningsseremonien. Om årets program har vært preget av det middelmådige, var det en særegen og unik – og noen kritikere vil si svært smal – film som fikk den gjeveste prisen, Gullpalmen. Apichatpong Weerasethakul er ikke et ukjent fenomen for de som har fulgt den internasjonale arthousefilmen en stund (Tropical Malady er nok hans mest kjente film i vesten). Men for de aller fleste er den thailandske regissøren helt ukjent. Og mye tyder på at han vil forbli det, for foreløpig har salget av filmen gått tregt. Men forhåpentligvis kan Gullpalmen endre noe på det.
Uncle Boonmee Who Can Recall His Past Lives var ikke min favoritt, men jeg er glad for at det ble den filmen istedenfor noen av the usual suspects (Loach, Kiarostami, Iñarritu, m.fl) som ikke leverte helt til forventningene. I filmen veksler Weerasethakul mellom en magisk og dokumentarisk realisme på en uforliknelig og ganske krass måte. Her gjenforenes en familie, som består av både levende og døde, ute på sitt falmede gods på den thailandske landsbygda, og det er ikke godt å si hvor livet slutter og dødsriket begynner.
Bare Mike Leigh og Xavier Beauvois hadde med filmer som i mine øyne kunne fortjent en Gullpalme. At ingen av skuespillerne i Leighs Another Year fikk skuespillerpris, framstår for meg som uforståelig. Men juryer er ofte uhåndgripelige størrelser der hestehandler kan lede til snodige valg. Hvorfor Mathieu Amalric skulle få regiprisen er vanskelig å forstå, da nettopp regien og det inadvendte skuespiller-fokuset er en svakhet ved filmen. A screaming man fra Chad fikk juryprisen. Det er en vellaget film – men ikke noe mer enn akkurat det – om et komplisert forhold mellom far og sønn som kompliseres ytterligere av krigshandlingene i landet.
Les også vår første rapport fra Cannes: Mike Leigh leder Cannes-heatet
Rushprint kommer tilbake med mer utfyllende oversikt over filmene fra Cannes over pinsen.
HER ER PRISVINNERNE:
Gullpalmen:
Uncle Boonmee Who Can Recall His Past Lives av Apichatpong Weerasethakul
Grand Prix:
Des Hommes Et Des Dieux (Of God and Men), av Xavier Beauvois
Regiprisen (Prix de la Mise en Scene):
Mathieu Amalric for Tournee (On Tour)
Beste manus:
Poetry av Lee Chang-dong
Juryprisen:
A Screaming Man, av Mahamat-Saleh Harou
Camera d’Or
Año Bisiesto, av Michael Rowe
Beste mannlige skuespiller:
Javier Bardem for Biutiful
AND
Elio Germano for La Nostra Vita
Beste kvinnelige skuespiller:
Juliette Binoche for Certified Copy
Gullpalmen for beste kortfilm:
Chienne d’Histoire, directed by Serge Avedikian
Vinnere i sideprogrammene:
UN CERTAIN REGARD
Prize of Un Certain Regard: Ha Ha Ha, av Hong Sangsoo
Jury Prize: Octubre, av Daniel Vega & Diego Vega
Special Prize: de tre skuespillerne—Adela Sanzhez, Eva Bianco, and Victoria Rapos—for innsatsen i Ivan Fund & Santiago Losa’s Los Labios (The Lips)
DIRECTORS’ FORTNIGHT
Art Cinema Award: Pieds nus sur les limaces, av Fabienne Berthaud (Frankrike)
Prix SACD/SACD Prize: Illégal, av Olivier Masset-Depasse (Belgia – Luxembourg – Frankrike).
Label Europa Cinemas: Le Quattro Volte, av Michelangelo Frammartino (Italia)
PRIX SFR: Cautare, av Ionut Piturescu (Romania) og Mary Last Seen, av Sean Durkin (USA)
Palm Dog Award: Vuk, gjeterens hund I Le Quattro Volte, av Michelangelo Frammartino
INTERNATIONAL CRITICS’ WEEK
Grand Prix Semaine de la Critique: Armadillo, av Janus Metz
SACD Prize: Bi, dung so! (Bi, Don’t Be Afraid!), av Phan Dang Di
ACID/CCAS Support: Bi, dung so! (Bi, Don’t Be Afraid!), av Phan Dang Di
OFAJ (Very) Young Critic Award: Sound of Noise, av Ola Simonsson & Johannes Stjaerne Nilsson
Canal+ Award for Best Short Film: Berik, av Daniel Joseph Borgman
Kodak Discovery Award for Best Short Film: Deeper Than Yesterday, av Ariel Kleiman
FIPRESCI KRITIKERPRISEN
Cannes Competition: Tournee, av Mathieu Amalric
Un Certain Regard: Pal Adrienn, av Agnes Kocsis
Director’s Fortnight/Critics’ Week: Todos vos sodes capitans, av Olivier Laxe
QUEER PALM AWARD:
Kaboom, av Gregg Araki
I et ganske forutsigbart hovedprogram tok juryen et uforutsigbart valg da den ga Gullpalmen til Apichatpong Weerasethakul for Uncle Boonmee Who Can Recall His Past Lives.
I kveld ble den 63. Filmfestivalen i Cannes bragt til sin ende med den tradisjonelle avslutningsseremonien. Om årets program har vært preget av det middelmådige, var det en særegen og unik – og noen kritikere vil si svært smal – film som fikk den gjeveste prisen, Gullpalmen. Apichatpong Weerasethakul er ikke et ukjent fenomen for de som har fulgt den internasjonale arthousefilmen en stund (Tropical Malady er nok hans mest kjente film i vesten). Men for de aller fleste er den thailandske regissøren helt ukjent. Og mye tyder på at han vil forbli det, for foreløpig har salget av filmen gått tregt. Men forhåpentligvis kan Gullpalmen endre noe på det.
Uncle Boonmee Who Can Recall His Past Lives var ikke min favoritt, men jeg er glad for at det ble den filmen istedenfor noen av the usual suspects (Loach, Kiarostami, Iñarritu, m.fl) som ikke leverte helt til forventningene. I filmen veksler Weerasethakul mellom en magisk og dokumentarisk realisme på en uforliknelig og ganske krass måte. Her gjenforenes en familie, som består av både levende og døde, ute på sitt falmede gods på den thailandske landsbygda, og det er ikke godt å si hvor livet slutter og dødsriket begynner.
Bare Mike Leigh og Xavier Beauvois hadde med filmer som i mine øyne kunne fortjent en Gullpalme. At ingen av skuespillerne i Leighs Another Year fikk skuespillerpris, framstår for meg som uforståelig. Men juryer er ofte uhåndgripelige størrelser der hestehandler kan lede til snodige valg. Hvorfor Mathieu Amalric skulle få regiprisen er vanskelig å forstå, da nettopp regien og det inadvendte skuespiller-fokuset er en svakhet ved filmen. A screaming man fra Chad fikk juryprisen. Det er en vellaget film – men ikke noe mer enn akkurat det – om et komplisert forhold mellom far og sønn som kompliseres ytterligere av krigshandlingene i landet.
Les også vår første rapport fra Cannes: Mike Leigh leder Cannes-heatet
Rushprint kommer tilbake med mer utfyllende oversikt over filmene fra Cannes over pinsen.
HER ER PRISVINNERNE:
Gullpalmen:
Uncle Boonmee Who Can Recall His Past Lives av Apichatpong Weerasethakul
Grand Prix:
Des Hommes Et Des Dieux (Of God and Men), av Xavier Beauvois
Regiprisen (Prix de la Mise en Scene):
Mathieu Amalric for Tournee (On Tour)
Beste manus:
Poetry av Lee Chang-dong
Juryprisen:
A Screaming Man, av Mahamat-Saleh Harou
Camera d’Or
Año Bisiesto, av Michael Rowe
Beste mannlige skuespiller:
Javier Bardem for Biutiful
AND
Elio Germano for La Nostra Vita
Beste kvinnelige skuespiller:
Juliette Binoche for Certified Copy
Gullpalmen for beste kortfilm:
Chienne d’Histoire, directed by Serge Avedikian
Vinnere i sideprogrammene:
UN CERTAIN REGARD
Prize of Un Certain Regard: Ha Ha Ha, av Hong Sangsoo
Jury Prize: Octubre, av Daniel Vega & Diego Vega
Special Prize: de tre skuespillerne—Adela Sanzhez, Eva Bianco, and Victoria Rapos—for innsatsen i Ivan Fund & Santiago Losa’s Los Labios (The Lips)
DIRECTORS’ FORTNIGHT
Art Cinema Award: Pieds nus sur les limaces, av Fabienne Berthaud (Frankrike)
Prix SACD/SACD Prize: Illégal, av Olivier Masset-Depasse (Belgia – Luxembourg – Frankrike).
Label Europa Cinemas: Le Quattro Volte, av Michelangelo Frammartino (Italia)
PRIX SFR: Cautare, av Ionut Piturescu (Romania) og Mary Last Seen, av Sean Durkin (USA)
Palm Dog Award: Vuk, gjeterens hund I Le Quattro Volte, av Michelangelo Frammartino
INTERNATIONAL CRITICS’ WEEK
Grand Prix Semaine de la Critique: Armadillo, av Janus Metz
SACD Prize: Bi, dung so! (Bi, Don’t Be Afraid!), av Phan Dang Di
ACID/CCAS Support: Bi, dung so! (Bi, Don’t Be Afraid!), av Phan Dang Di
OFAJ (Very) Young Critic Award: Sound of Noise, av Ola Simonsson & Johannes Stjaerne Nilsson
Canal+ Award for Best Short Film: Berik, av Daniel Joseph Borgman
Kodak Discovery Award for Best Short Film: Deeper Than Yesterday, av Ariel Kleiman
FIPRESCI KRITIKERPRISEN
Cannes Competition: Tournee, av Mathieu Amalric
Un Certain Regard: Pal Adrienn, av Agnes Kocsis
Director’s Fortnight/Critics’ Week: Todos vos sodes capitans, av Olivier Laxe
QUEER PALM AWARD:
Kaboom, av Gregg Araki
Legg igjen en kommentar