– Vi må bli tydeligere på det vi holder på med, erklærer Ivar Køhn, avdelingsdirektør i Norsk filminstitutts Utviklings- og produksjonsavdeling (UPA). – Det gjelder fra planleggingen til gjennomføringen og profileringen. De som kommer til å lykkes framover er de som kan utvikle gode prosjekter og spisse dem inn mot det rette kinopublikummet, enten det er hjemme eller ute.

Foran seg holder Køhn de nye forskriftene for norsk filmproduksjon som trer i kraft fra og med 2010. I forskriftene åpnes det for nye måter å tenke på, forteller han. Det behøves i en tid der norsk film går godt på hjemmebane, mens vi fortsatt sliter utenfor egne landegrenser, selv om det er tegn til nysgjerrighet på eksotisk norsk film ute. Men før vi kommer så langt, regner Køhn med at det vil oppstå diskusjon rundt de nye forskriftene.

      – Forskriftene innebærer ikke noen noen politisk endring i forhold til målene som  ligger nedfelt i Veiviseren. Men det åpnes for nye måter å tenke på, nye veier å gå. Vi regner med at 2010 blir et ”mellomår” med blant annet diskusjoner rundt forskriftene.

      Det har allerede kommet kritikk mot støttesystemet slik det har fungert, blant annet i Rushprint. Det er blitt for komplisert og byråkratisk, har enkelte ment. Køhn tror de nye forskriftene på noen måter vil gjøre det enklere, på andre litt mer komplisert.

      – Det nye blir at det totale tilskuddet regnes ut i forhold til budsjettet uavhengig egenkapital, og at det ligger et tak på 75 prosent offentlig tilskudd.  Tidligere har NFIs tilskudd variert mellom 50 og 90 prosent av budsjettet, avhengig av utslaget på billettstøtten.  Vi tror at de nye forskriftene vil føre til at de mest kommersielle filmene får noe mindre tilskudd, og de litt smalere filmene får noe mer. Vi beregner at de fleste filmene nå vil ende opp med mellom 70 og 75 prosent tilskudd.   Det betyr at vi i Norge kan produsere filmer for totalt 400 millioner hvert år om vi skal klare å opprettholde disse forpliktelsene. Når vi vurderer tilskudd må vi derfor se på filmens budsjett, ikke bare hva den søker i forhåndstilskudd

      Intensjonen er blant annet å senke kredittene, og kanskje heve forhåndsstøtten litegrann og redusere usikkerheten som har ligget i etterhåndsstøtten, forteller Køhn. På den måten ønsker NFI å oppnå større forutsigbarhet og en sunnere økonomi i filmene.

      – Det er klart at om støttenivået skal høynes på flere filmer, så vil det gå utover noen prosjekter. For neste år er det varslet 23 kinopremierer på norske spillefilmer – og det er veldig mye. I våre målsetninger opererer vi med et snitt på 20 spillefilmer i året. Rammeverket, slik det kommer til å se ut nå, tar høyde for et sted mellom 18 og 20 spillefilmer i året. Med 23 filmer neste år, ligger vi an til mye etterhåndstilskudd. Vi har egentlig ikke råd til å produsere et så høyt antall spillefilmer innenfor de rammene vi har, og vi må kompensere noe for dette neste år. I år gikk vi inn med forhåndstilskudd i 17 filmer, neste år blir det færre. Vi forventer at det totalt produseres 18 filmer neste år, inkludert to tre som finansieres utenfor systemet. I år gikk vi inn i 17 filmer, neste år blir det færre. I 2011 er imidlertid målet at vi kan ha et høyere produksjonsvolum igjen.

Vil du lese Køhns gjennomgang og tolkning av de nye forskriftene? Tegn  abonnement og få desemberutgaven med intervjuet på kjøpet: ABONNEMENT