Det er en 30 år gammel siktelse fra amerikanske påtalemyndigheter som nå har innhentet Polanski.  Sveitsiske politimyndigheter opplyser at de har til hensikt å utlevere Polanski til USA, der siktelsen mot regissøren fra 1977 om sex med en mindreårig jente, fortsatt står ved lag.  Det var da han ankom flyplassen i Zürich på søndag, for å motta en pris under filmfestivalen i byen, at den polskfødte regissørlegenden ble arrestert.

Nylig ba Polanski  amerikanske myndigheter om å frafalle siktelsen mot ham.  Grunnen  skulle være at det var kommet fram nye opplysninger  om saken  i Marina Zenovichs dokumentarfilm Roman Polanski: Wanted and desired.  I filmen nøster Zenovich opp omstendighetene rundt siktelsen, og tegner et lite flatterende bilde av rettsprosessen mot ham. En rekke vitner hevder blant annet at dommeren som tok ut siktelsen oppførte seg underlig under deler av prosessen. Selv om Polanski ikke medvirker i dokumentaren, utover i gamle arkivopptak, er det hans perspektiv som her kommer bedre fram.

Det er vanskelig å si i hvilken grad den stående tiltalen har ødelagt Polanskis filmkarriere. Han skulle fortsette å lage film fra sin nye base i Frankrike – som ikke har utleveringsavtale med USA. Jenta han hadde ulovlig sex med, og som han ifølge rettsdokumenter dopet ned, er i dag en ressurssterk kvinne.  Hun opprettholder sin vitneforklaring om at Polanski utnyttet henne, men ber samtidig amerikanske myndigheter om å droppe rettsforfølgelsen av ham og at media lar saken ligge. Men verken hun eller Polanski ser ut til å unnslippe denne skyggen.

For Polanski representerte ikke flukten fra USA noe nytt. Han har flyktet hele livet –  fra nazistene, kommunistene, Charles Manson-sekten og FBI.

Polanskis barndom som jøde i Polen var så hjemsøkt av forfølgelse at den visstnok gav inspirasjon til handlingen i Jerzy Kosinskis roman The Painted Bird (1965). Polanski ble som barn sendt til landsbygda etter at foreldrene havnet i Treblinka og han i siste sekund kom seg ut av den jødiske gettoen i Krakow. Han har selv fortalt om hvordan han ble utsatt for en sadistisk lek av tyske soldater som benyttet ham som målskive under skytetrening.

Men i likhet med hovedpersonen i Pianisten var Polanski en overlevelseskunstner. Han kom seg gjennom krigen ved å benytte sin begavelse som skuespiller. Først i det virkelige liv, etter krigen i radioteatret og på teaterscenen. Det var slik han kom i kontakt med Adrzej Wajda -som ga ham en rolle i generasjonsfilmen A Generation.  Filmen utspiller seg i det okkuperte Warszawa i 1942 og kretser rundt etableringen av en motstandsgruppe av ungdommer. De er selvoppofrende og finner en mening i den kollektive tanken bak kommunismen. De ofret ungdommen for krigen, i sin søken etter frihet, men når friheten fortsatt uteblir etter frigjøringen, mister de noen illusjoner. Polanski var, med sin bakgrunn, som skapt for en rolle i filmen. Men han var ikke lenger tilfreds med å spille foran kamera, og begynte etter hvert på den betydningsfulle filmskolen i Lodz.

Polanski utmerket seg snart som et vidunderbarn i ny polsk film, med kortfilmer som avdekket en sjelden kunstnerisk modenhet og en forkjærlighet for mørke psykologiske bindinger og svart komedie. Men det falt dårlig ut i det rådende politiske klimaet i det polske kulturlivet på 1950-tallet, og hans ønske om å utforske sitt mørke filmunivers videre med Cul-de-sac ble avvist. Isteden lagde han den første polske etterkrigsfilmen som ikke handlet om krigen, Kniven på vannet. Utstyrt med bare tre skuespillere og en liten yacht, forvandlet han en båttur til en medrivende psykologisk thriller som skulle vinne kritikerprisen i Venezia og en Oscar-nominasjon for beste utenlandske film.

Det er blitt hevdet at antisemittisme gjorde det umulig for Polanski å jobbe i polsk film. Selv om antisemittismen fra kulturmyndighetene var påtakelig, var det snarere den generelle sensuren og mangelen på muligheter som gjorde at en eksiltilværelse fristet.   

Portrettet av overlevelseskunstneren i Pianisten (foto) er på mange måter selvbiografisk. Man skulle kanskje tro at en jødisk regissør som hadde vokste opp i ruinene av Warszawa-gettoen, og som hadde dyrket frem et særegent mørkt univers i sine første filmer, ville oppleve Hollywood på slutten av 1960-tallet som en innholdsløs hedonistisk tumleplass. Men Polanski fant seg fort til rette i filmkolonien – så fort, faktisk, at han ble assosiert med den nye generasjonen i amerikansk film før han hadde laget en eneste film der selv.   
 
Men Hollywoodperioden skulle bli like traumatisk for Polanski som oppveksten i Polen. I 1969 brøt en relativt ukjent sekt under ledelse av Charles Manson seg inn i et hus i Beverly Hills og brutalt myrdet Polanskis høygravide hustru, Sharon Tate, og flere av parets venner. Og da tiltalen om voldtekt av en mindreårig jente ble tatt ut mot ham i 1977, tok han første fly til Paris for aldri mer å vende tilbake til Hollywood.

Med Roman Polanski: Wanted and desired forsøker Zenovich å nyansere bildet av Polanski og omstendighetene rundt rettssaken i 1977. Filmen kan oppfattes som en delvis restaurering av en fascinerende overlevelseskunstner. Men om Polanski nå utleveres til amerikanske myndigheter, så er det én ting han ikke kommer unna: Det faktum at han hadde sex med en mindreårig, og har erkjent sin skyld. Spørsmålet er om 30 år i landflyktighet vil virke formildende på det endelige utfallet av en rettsprosess.

Les mer om hvordan Polanski-saken utvikler seg her:  New York Times, Screen International