Et sideprogram med israelsk film på Toronto filmfestival inngår i Israels strategi for å forbedre sitt image i utlandet. Det har framkalt reaksjoner.
Et sideprogram med israelsk film på Toronto filmfestival inngår i Israels strategi for å forbedre sitt image i utlandet. Det har framkalt reaksjoner.
Like før Toronto Internasjonale filmfestival (TIFF) begynner, har et av sideprogrammene på verdens største filmfestival framprovosert krav om boikott. Årsaken er at programmet City to City – som er viet filmer fra en verdensby, i dette tilfellet Tel Aviv – inneholder israelske filmer som sponses av staten Israel. Nå er det ikke noe nytt at et lite land har statsfinansiert filmstøtte. Det som gjør disse filmene annerledes, er at noen av dem inngår i staten Israels omfattende framstøt i utlandet med å forbedre sitt image. Brand Israel er en kampanje som ble initiert for å fremme et annet og mer sympatisk bilde av Israel, og ifølge den israelske generalkonsulen i Canada er TIFF et viktig satsningsområde for kampanjen.
Det er den kanadiske filmskaperen John Greyson som har gått så langt som å trekke sin egen film fra festivalen i protest. I et åpent brev til festivalen begrunner Greyson beslutningen med at han ikke ønsker å knyttes til en festival som inngår i en pr-kampanje som den israelske staten står bak. Med tanke på de tusen menneskeliv som gikk tapt i Gaza under den israelske invasjonen i fjor, og den pågående utbyggingen inne på palestinsk territorium, deler han Naomi Kleins beskrivelse av Tel Aviv som ”det smilende ansiktet til israelsk apartheid” (I TIFF-katalogen beskrives Tel Aviv som ‘vibrant young city… of beaches, cafes and cultural ferment… that celebrates its diversity’).
Greyson protesterer ikke etter eget sigende mot de israelske filmene eller filmskaperne som deltar på TIFF, men mot selve fokuset. ”Er ikke en slik feiring nå det samme som å feire chilensk vin i 1973 eller sørafrikansk frukt i 1991?”
Cameron Bailey er programmerer av City to City, og har svart Greyson med et åpent brev som ble lagt ut på festivalens hjemmeside på fredag.
Der understreker han at filmene er valgt ut av festivalens programmerere, og ingen andre. De er kuratert uavhengig av noen ytre påvirkning. Han understreker at mange av de israelske filmskaperne som deltar står i bresjen for ytringsfrihet, og at de sammen med libanesiske og palestinske filmskapere som også deltar på festivalen, vil kunne bidra med viktige perspektiver.
Bailey svarer ikke direkte på Greysons fremste ankepunkt, om at israelske myndigheter åpenbart anvender festivalen som en viktig arena for sin kampanje Brand Israel. Greyson får også støtte fra den israelske filmskaperen Udi Aloni, som i den israelske avisen Haaretz spør: “Are Israeli artists [Foreign Minister Avigdor] Lieberman’s new foreign service cadets?” .
Debatten om City to City kommer rett etter at Ken Loach skapte debatt under filmfestivalen i Edinburgh i midten av august. Den britiske regissøren oppfordret til boikott av festivalen da det kom fram at den israelske deltakeren, Tali Shalom Ezer, fikk reisen dekket av israelske myndigheter. Resultatet ble at Edinbrugh betalte reisen for Ezer.
Nå går debatten på Twitter, Facebook og blogosfæren om Greysons beslutning.
Baileys twitterfeed finner du her: http://twitter.com/CAMERON_TIFF
TIFFs blog: TIFFBLOG
Les også Kjetil Lismoens artikkel "Kulturboikottens siste vals?", som berører mange av de samme sidene ved oppropet om boikott av israelsk film.
Et sideprogram med israelsk film på Toronto filmfestival inngår i Israels strategi for å forbedre sitt image i utlandet. Det har framkalt reaksjoner.
Like før Toronto Internasjonale filmfestival (TIFF) begynner, har et av sideprogrammene på verdens største filmfestival framprovosert krav om boikott. Årsaken er at programmet City to City – som er viet filmer fra en verdensby, i dette tilfellet Tel Aviv – inneholder israelske filmer som sponses av staten Israel. Nå er det ikke noe nytt at et lite land har statsfinansiert filmstøtte. Det som gjør disse filmene annerledes, er at noen av dem inngår i staten Israels omfattende framstøt i utlandet med å forbedre sitt image. Brand Israel er en kampanje som ble initiert for å fremme et annet og mer sympatisk bilde av Israel, og ifølge den israelske generalkonsulen i Canada er TIFF et viktig satsningsområde for kampanjen.
Det er den kanadiske filmskaperen John Greyson som har gått så langt som å trekke sin egen film fra festivalen i protest. I et åpent brev til festivalen begrunner Greyson beslutningen med at han ikke ønsker å knyttes til en festival som inngår i en pr-kampanje som den israelske staten står bak. Med tanke på de tusen menneskeliv som gikk tapt i Gaza under den israelske invasjonen i fjor, og den pågående utbyggingen inne på palestinsk territorium, deler han Naomi Kleins beskrivelse av Tel Aviv som ”det smilende ansiktet til israelsk apartheid” (I TIFF-katalogen beskrives Tel Aviv som ‘vibrant young city… of beaches, cafes and cultural ferment… that celebrates its diversity’).
Greyson protesterer ikke etter eget sigende mot de israelske filmene eller filmskaperne som deltar på TIFF, men mot selve fokuset. ”Er ikke en slik feiring nå det samme som å feire chilensk vin i 1973 eller sørafrikansk frukt i 1991?”
Cameron Bailey er programmerer av City to City, og har svart Greyson med et åpent brev som ble lagt ut på festivalens hjemmeside på fredag.
Der understreker han at filmene er valgt ut av festivalens programmerere, og ingen andre. De er kuratert uavhengig av noen ytre påvirkning. Han understreker at mange av de israelske filmskaperne som deltar står i bresjen for ytringsfrihet, og at de sammen med libanesiske og palestinske filmskapere som også deltar på festivalen, vil kunne bidra med viktige perspektiver.
Bailey svarer ikke direkte på Greysons fremste ankepunkt, om at israelske myndigheter åpenbart anvender festivalen som en viktig arena for sin kampanje Brand Israel. Greyson får også støtte fra den israelske filmskaperen Udi Aloni, som i den israelske avisen Haaretz spør: “Are Israeli artists [Foreign Minister Avigdor] Lieberman’s new foreign service cadets?” .
Debatten om City to City kommer rett etter at Ken Loach skapte debatt under filmfestivalen i Edinburgh i midten av august. Den britiske regissøren oppfordret til boikott av festivalen da det kom fram at den israelske deltakeren, Tali Shalom Ezer, fikk reisen dekket av israelske myndigheter. Resultatet ble at Edinbrugh betalte reisen for Ezer.
Nå går debatten på Twitter, Facebook og blogosfæren om Greysons beslutning.
Baileys twitterfeed finner du her: http://twitter.com/CAMERON_TIFF
TIFFs blog: TIFFBLOG
Les også Kjetil Lismoens artikkel "Kulturboikottens siste vals?", som berører mange av de samme sidene ved oppropet om boikott av israelsk film.
Legg igjen en kommentar