Oppslagene rundt forslaget om å utdanne skuespillere på Filmskolen var overdrevet, mener Aage Aaberge. Samtidig vil Teaterhøgskolen nå utvide sin satsing på film.

Som leder av et utvalg nedsatt av Høgskolen i Lillehammer, satt Aaberge sammen med en annen bransjerepresentant, ansatte og studenter fra film og fjernsynsutdanningen, ned for å utrede den fremtidige organiseringen av film- og fjernsynsfagene ved høgskolen.

Rapporten fra møtet ble offentliggjort på høgskolens nettside på nyåret, og snappet opp av NRK Østnytt. De laget sak på bakgrunn av rapporten, men nevnte ikke selve essensen fra innholdet, som ifølge Aaberge dreiet seg om en eventuell sammenslåing av Filmskolen og TV-utdanningen.

– Jeg skjønner at man velger å lage sak på det som får mest oppmerksomhet. Men jeg er for tiden litt sjokkert over kulturjournalistikken i dette landet. I tre setninger ble det foreslått et samarbeid med Filmskolen og Teaterhøgskolen, og NRK på Lillehammer laget en sak på noe som egentlig kun var en langsiktig flygeidé. I etterkant har flere aviser hengt seg på. Jeg ba også NRK om å lese hele rapporten. De fremstilte det nesten som om det var en konflikt mellom Teaterhøgskolen og Filmskolen. Men det er ikke i nærheten av å være en konflikt, forteller Aaberge.

Drøftingene om en sammenslåing av Filmskolen og TV-utdanningen, ble enstemmig nedstemt av utvalget. Det faglige innholdet, herav fiksjon og ikke-fiksjon, var i tillegg til det økonomiske, noen av hovedgrunnene. Aaberge sier han har snakket med folk i bransjen, som heller ikke er positive til en sammenslåing av studieretningene.

De tre setningene fra rapporten som faktisk nevner en eventuell skuespillerutdannelse, ligger under kapittelet om nye utfordringer ved Filmskolen. De går som følger:

"For eksempel kan det å etablere en skuespillerutdannelse knyttet til film og fjernsynsutdannelsen ved HiL være et viktig bidrag. En slik utdannelse vil da være spesielt rettet mot "the screen", i motsetning til teaterhøgskolen som har teater som sitt satsningsområde. Det er i så måte lett å se for seg samarbeidsmodeller mellom disse to skolene".

– Hva var bakgrunnen for dette utspillet?

– Det som står i rapporten er ikke noe rent utspill, mer en bisetning. Filmskolen hadde besøk av en amerikansk filmmann, som deltok i undervisningen der. Da de fikk problemer med å hente inn skuespillere fra Oslo, lurte han på hvorfor ikke filmskolen hadde en egen utdanning for skuespillere slik mange andre filmskoler også har. Det som står i rapporten er ikke noe rent utspill, men mer en bisetning. Vi står for det, men det er en langsiktig idè at filmskolen bør snakke med teaterhøgskolen om et samarbeid, forteller Aaberge.

Vil satse mer på film

Norsk Skuespillerforbund sier de ikke har fått diskutert forslaget om egen filmutdanning for skuespillere ennå, men at de er åpne for at man bør ha et samarbeid med Filmskolen.

– For skuespillere foregår det mye på etterutdanning også, blant annet i samarbeid med Filminstituttet, forteller daglig leder i Skuespillerforbundet, Kirsti Camerer.

Even Lynne, studieleder i skuespillerfag på Teaterhøgskolen, sier i en e-post at utvidelsen til et 4. år har gitt muligheten til å satse mer på film fremover:

– Vi utvider vårt arbeid med film i disse dager. I flere år har vi hatt et samarbeid med Filmskolen, hvor vi sender våre studenter opp til Lillehammer for å lage film sammen med studentene der. I år avviklet vi et 6 ukers samarbeid mellom skuespillerstudentene og filmregistudentene, og vi planlegger samarbeid også til neste år og videre fremover.
Utvidelsen av skuespillerutdannelsen fra tre til fire år har gitt oss mer slakk og nye muligheter til å satse mer på film.

I Danmark for øvrig, blir elevene ved Statens Teaterhøgskole sendt på filmkurs til den danske filmskolen. Kurset går over fire uker på utdanningens tredje år. I tillegg tilbyr de et to ganger to ukers kurs på siste året. Den svenske Teaterhögskolan i Gøteborg, har og et godt samarbeid med den svenske Filmhögskolan.