De tidligere studentene på produsentlinjen ved Den norske filmskolen slår ring om skolen i dette innlegget som er adressert til den nye dekanen som snart skal tilsettes. Samtidig ber de dekanen om å rette opp de feilene som er gjort.

De tidligere studentene på produsentlinjen ved Den norske filmskolen slår ring om skolen i dette innlegget som er adressert til den nye dekanen som snart skal tilsettes. Samtidig ber de dekanen om å rette opp de feilene som er gjort.
De tidligere studentene på produsentlinjen ved Den norske filmskolen slår ring om skolen i dette innlegget som er adressert til den nye dekanen som snart skal tilsettes. Samtidig ber de dekanen om å rette opp de feilene som er gjort.
Til den vordende, og inntil videre ukjente dekan,
Gratulerer med ny jobb som dekan for Den norske filmskolen på Lillehammer!
Du er nå leder for institusjonen som skal sikre at den nasjonale filmbransjen stadig tilføres det ypperste av nye talenter. Visst finnes det andre skoler der ute, men kun én kan påberope seg å være selve flaggskipet innen filmutdanning i Norge. Skolen du må forsvare med nebb og klør, og representere med bravur.
Studentene som uteksamineres skal lære filmkunst, filmhåndverk, filmbusiness samt hverandre å kjenne. Og kanskje oppstår det heldige sammentreff underveis som muliggjør at den neste nordiske filmskaperen som reiser til Croisetten for å plukke opp forgylte palmekvister, er norsk. Eller i hvertfall utdannet på Lillehammer.
Vi som skriver dette, er selv tidligere studenter. Vi har alle gått produsentlinjen, fra kull 1 (2000) til og med kull 5 (2008). Vi jobber nå i alle deler av bransjen – i egne og andres produksjonsselskaper, i byråkratiet og som frilansere fra prosjekt til prosjekt. Vi har, samlet sett, blitt godt tatt imot og integrert i den eksisterende bransjen.
Men, kjære dekan, din inntreden skjer på et tidspunkt hvor vi frykter for vår alma mater. Hun har vært gjenstand for både verbale og institusjonelle angrep i det siste. Det er uro. Er siste knippe eksamensfilmer langt under pari? Er skolen vanstyrt og faglig fattig? Vil ingen kvalifiserte bransjefolk lenger orke å komme til Gudbrandsdalen for å forelese? Er studentene som kommer inn ikke silt godt nok? Kommer høgskolens TV-utdanning til å sluke Filmskolen? Skal skolen flyttes til Oslo og slukes av bransjen istedet?
Som tidligere studenter ønsker vi å hjelpe deg i ditt nye virke ved å slå ihjel noen av disse påstandene gjennom å lansere noen egne og i våre øyne mer kvalifiserte utsagn.
1) Kvaliteten på utdanningen er uavhengig av hvor skolen er lokalisert.
Vi våger denne påstanden i lys av resultater: nemlig antallet og kvaliteten på filmene laget av tidligere studenter i forskjellige fagsjefstillinger de siste åra. Selv ved å begrense oppramsingen til kun tittelen "produsent" på kinofilm, blir lista lang: Uno, Vinterkyss, Play, Tommys Inferno, Att Göra En Pudel, Den Brysomme Mannen, Trigger, Uro, Sønner, Mars & Venus, Elias og Kongeskipet, Switch, Kautokeino Opprøret, Fritt Vilt II, og i produksjon har vi Max Manus, Vegas og Upperdog. Tar vi med representanter fra samtlige linjer, som arbeider i ledende fagstillinger, vil lista inneholde nær samtlige norske spillefilmer siden 2001. Skolen har dermed vist at den kan fungere godt på Lillehammer. Den kan helt sikkert fungere like godt i Oslo også, men la oss ikke blande lokaliseringsdebatten med debatten om hvorvidt skolen duger eller ikke.
2) Kvalifiserte forelesere finnes det mange av, og de kommer gjerne til Lillehammer.
Vår egen linje, produsentlinjen, har siden starten og gjennom tre dedikerte linjelederes perioder, vært velsignet med et variert og faglig tungt utvalg forelesere og opplegg. Vi nekter å tro at det ikke finnes grunnlag i den norske og nordiske bransjen til å lykkes med det samme for samtlige linjer. På de linjene hvor kvaliteten på gjesteforeleserene tidvis har sviktet mener vi ansvaret dels ligger hos linjelederne (har de prøvd hardt nok?), og dels hos en filmbransje som ikke i tilstrekkelig grad har meldt seg til tjeneste. Her har dekanen et spesielt ansvar for å både følge opp den enkelte linjeleder, samt lytte til elevene slik at undervisningsopplegget kan tilspisses underveis.
3) Kvaliteten på eksamensfilmene forteller nesten ingenting om kvaliteten på skolen.
Mottagelsen av en ny pakke på seks eksamensfilmer annethvert år er alltid blandet. Disse filmene lages av studenter på en filmskole, og er i seg selv lite egnet som markører for hvordan de involverte fungerer i det profesjonelle liv. Eksamensfilmene er et resultat av studentenes egne valg og vurderinger i langt større grad enn skolens føringer. De filmene som ikke lykkes helt med hva de ønsker å fortelle byr også på verdifull læring for de involverte. Skolen produserer filmskapere – ikke filmer – slik din forgjenger så klokt uttrykte det.
4) Skolen er aldri bedre enn summen av studentene som tas opp, og lærekreftene som tar dem imot.
Den viktigste avgjørelsen skolen tar er hvem som blir tatt opp til å studere ved de sju linjene – Filmskolen defineres til enhver tid av sine studenter. Ergo må det stilles store krav til de som sitter i opptakskomitéene, og til metodene de bruker. Ikke minst må komitéene ha dialog på kryss av linjene for å kunne tenke helhetlig når de setter sammen et nytt kull. Et stalltips fra oss er å sørge for at hver komité inneholder en studentrepresentant fra den aktuelle linjen.
Men studentene som blir tatt opp kan være så håndplukkede og lovende de bare vil uten at det hjelper, dersom undervisningen de møter ikke er faglig oppdatert, grundig og godt planlagt. De er også helt avhengige av et engasjert og motivert lærerkollegium de kan gå i klinsj med, og få inspirasjon fra gjennom skoleårene. Bransjen er ikke større enn at også vi har hørt om forhold som i noen grad bekrefter at Filmskolen ikke har fungert optimalt i de siste årene. Manglende kommunikasjon linjene imellom om det faglige opplegget. Mangel på langtidsplanlegging som gjør det vanskelig for studentene å vite hva de skal gjøre om en måned eller to. Manglende evne hos enkelte linjeledere til å korrigere løpet etter kritikk fra studenter mot det faglige innholdet.
Initiativet for å rette opp i dette ligger hos deg, som ny dekan ved Den norske filmskolen.
Derfor er vi glade for at du, som vi ikke kjenner navnet på enda, ansettes nettopp på grunn av din sterke evne til å balansere det administrative med det faglige arbeidet. Om du har liten praktisk erfaring innen filmproduksjon er det mindre viktig enn din autoritet som leder og pedagog i tidligere stillinger. Du er god på å inspirere og samkjøre lærerkollegiet, og får dem til å trekke de absolutt beste lærekreftene til Lillehammer. Du skal stole på linjeledernes faglige dyktighet, men også utfordre dem og kreve struktur og forutsigbarhet i arbeidet de gjør.
Du blir sikkert ikke populær med det første. Sånn er det når det man "alltid" har gjort må byttes ut med noe nytt. Etterhvert går det seg dog til.
Studentene vil se opp til deg, og de er alltid velkomne til en prat på ditt kontor. Du nøler heller ikke med å være tilstede i skolens dagligliv – du kjenner på pulsen i studioer og verksted, i kinoen, i etterarbeidssuitene, i undervisningsrommene, i kantina og kanskje på Felix Pub.
Men du må kjempe på flere fronter enn internt. Å slå sammen Filmskolen med fjernsyns- og filmvitenskaputdanningene (TVF) på Høgskolen, slik det er snakk om nå, er en potensiell katastrofe. Ryker uavhengigheten og retten til selv å disponere ressursene, vil Filmskolen som kunstfaglig utdanning – slik den var tenkt – opphøre. Å beskytte Filmskolen mot utvanning gjennom en lite gjennomtenkt sammenslåing vil være en av dine viktigste oppgaver framover. Vi er ikke i tvil om at du vil møte også den utfordringen med stor energi og dyktighet.
Vi ønsker deg lykke til!
Signert,
Kull 1 (1997-2000)
Sigurd Mikal Karoliussen,Salma Reiermark, Silje Hopland Eik, Christian Fredrik Martin, Sveinung Golimo, Eirik Kaasa Eliassen
Kull 2 (1999-2002)
Kari Moen Kristiansen, Tanya Nanette Badendyck, Tone Johnsen, Moa Westeson, Jørgen Storm Rosenberg, Eric Vogel
Kull 3 (2001-2004)
Kristian Sinkerud, Bjørn Arne Odden, Knut Inge Solbu
Kull 4 (2003-2006)
Kjersti Thorstad, Anders Jynge, Pål Røed, Magnus Thomassen, Yngvill Kolset Haga, Therese Bøhn
Kull 5 (2005-2008)
Christian Bakke, Ruben L. Thorkildsen, Frederick Howard, Janne Mæle, Gisle Normann Melhus, Åshild Ariane Ramborg
Tidligere studenter ved Den norske filmskolen, produsentlinjen
Les stillingsutlysningen som Dekan ved Filmskolen her: Dekan ved Den norske filmskolen
De tidligere studentene på produsentlinjen ved Den norske filmskolen slår ring om skolen i dette innlegget som er adressert til den nye dekanen som snart skal tilsettes. Samtidig ber de dekanen om å rette opp de feilene som er gjort.
De tidligere studentene på produsentlinjen ved Den norske filmskolen slår ring om skolen i dette innlegget som er adressert til den nye dekanen som snart skal tilsettes. Samtidig ber de dekanen om å rette opp de feilene som er gjort.
Til den vordende, og inntil videre ukjente dekan,
Gratulerer med ny jobb som dekan for Den norske filmskolen på Lillehammer!
Du er nå leder for institusjonen som skal sikre at den nasjonale filmbransjen stadig tilføres det ypperste av nye talenter. Visst finnes det andre skoler der ute, men kun én kan påberope seg å være selve flaggskipet innen filmutdanning i Norge. Skolen du må forsvare med nebb og klør, og representere med bravur.
Studentene som uteksamineres skal lære filmkunst, filmhåndverk, filmbusiness samt hverandre å kjenne. Og kanskje oppstår det heldige sammentreff underveis som muliggjør at den neste nordiske filmskaperen som reiser til Croisetten for å plukke opp forgylte palmekvister, er norsk. Eller i hvertfall utdannet på Lillehammer.
Vi som skriver dette, er selv tidligere studenter. Vi har alle gått produsentlinjen, fra kull 1 (2000) til og med kull 5 (2008). Vi jobber nå i alle deler av bransjen – i egne og andres produksjonsselskaper, i byråkratiet og som frilansere fra prosjekt til prosjekt. Vi har, samlet sett, blitt godt tatt imot og integrert i den eksisterende bransjen.
Men, kjære dekan, din inntreden skjer på et tidspunkt hvor vi frykter for vår alma mater. Hun har vært gjenstand for både verbale og institusjonelle angrep i det siste. Det er uro. Er siste knippe eksamensfilmer langt under pari? Er skolen vanstyrt og faglig fattig? Vil ingen kvalifiserte bransjefolk lenger orke å komme til Gudbrandsdalen for å forelese? Er studentene som kommer inn ikke silt godt nok? Kommer høgskolens TV-utdanning til å sluke Filmskolen? Skal skolen flyttes til Oslo og slukes av bransjen istedet?
Som tidligere studenter ønsker vi å hjelpe deg i ditt nye virke ved å slå ihjel noen av disse påstandene gjennom å lansere noen egne og i våre øyne mer kvalifiserte utsagn.
1) Kvaliteten på utdanningen er uavhengig av hvor skolen er lokalisert.
Vi våger denne påstanden i lys av resultater: nemlig antallet og kvaliteten på filmene laget av tidligere studenter i forskjellige fagsjefstillinger de siste åra. Selv ved å begrense oppramsingen til kun tittelen "produsent" på kinofilm, blir lista lang: Uno, Vinterkyss, Play, Tommys Inferno, Att Göra En Pudel, Den Brysomme Mannen, Trigger, Uro, Sønner, Mars & Venus, Elias og Kongeskipet, Switch, Kautokeino Opprøret, Fritt Vilt II, og i produksjon har vi Max Manus, Vegas og Upperdog. Tar vi med representanter fra samtlige linjer, som arbeider i ledende fagstillinger, vil lista inneholde nær samtlige norske spillefilmer siden 2001. Skolen har dermed vist at den kan fungere godt på Lillehammer. Den kan helt sikkert fungere like godt i Oslo også, men la oss ikke blande lokaliseringsdebatten med debatten om hvorvidt skolen duger eller ikke.
2) Kvalifiserte forelesere finnes det mange av, og de kommer gjerne til Lillehammer.
Vår egen linje, produsentlinjen, har siden starten og gjennom tre dedikerte linjelederes perioder, vært velsignet med et variert og faglig tungt utvalg forelesere og opplegg. Vi nekter å tro at det ikke finnes grunnlag i den norske og nordiske bransjen til å lykkes med det samme for samtlige linjer. På de linjene hvor kvaliteten på gjesteforeleserene tidvis har sviktet mener vi ansvaret dels ligger hos linjelederne (har de prøvd hardt nok?), og dels hos en filmbransje som ikke i tilstrekkelig grad har meldt seg til tjeneste. Her har dekanen et spesielt ansvar for å både følge opp den enkelte linjeleder, samt lytte til elevene slik at undervisningsopplegget kan tilspisses underveis.
3) Kvaliteten på eksamensfilmene forteller nesten ingenting om kvaliteten på skolen.
Mottagelsen av en ny pakke på seks eksamensfilmer annethvert år er alltid blandet. Disse filmene lages av studenter på en filmskole, og er i seg selv lite egnet som markører for hvordan de involverte fungerer i det profesjonelle liv. Eksamensfilmene er et resultat av studentenes egne valg og vurderinger i langt større grad enn skolens føringer. De filmene som ikke lykkes helt med hva de ønsker å fortelle byr også på verdifull læring for de involverte. Skolen produserer filmskapere – ikke filmer – slik din forgjenger så klokt uttrykte det.
4) Skolen er aldri bedre enn summen av studentene som tas opp, og lærekreftene som tar dem imot.
Den viktigste avgjørelsen skolen tar er hvem som blir tatt opp til å studere ved de sju linjene – Filmskolen defineres til enhver tid av sine studenter. Ergo må det stilles store krav til de som sitter i opptakskomitéene, og til metodene de bruker. Ikke minst må komitéene ha dialog på kryss av linjene for å kunne tenke helhetlig når de setter sammen et nytt kull. Et stalltips fra oss er å sørge for at hver komité inneholder en studentrepresentant fra den aktuelle linjen.
Men studentene som blir tatt opp kan være så håndplukkede og lovende de bare vil uten at det hjelper, dersom undervisningen de møter ikke er faglig oppdatert, grundig og godt planlagt. De er også helt avhengige av et engasjert og motivert lærerkollegium de kan gå i klinsj med, og få inspirasjon fra gjennom skoleårene. Bransjen er ikke større enn at også vi har hørt om forhold som i noen grad bekrefter at Filmskolen ikke har fungert optimalt i de siste årene. Manglende kommunikasjon linjene imellom om det faglige opplegget. Mangel på langtidsplanlegging som gjør det vanskelig for studentene å vite hva de skal gjøre om en måned eller to. Manglende evne hos enkelte linjeledere til å korrigere løpet etter kritikk fra studenter mot det faglige innholdet.
Initiativet for å rette opp i dette ligger hos deg, som ny dekan ved Den norske filmskolen.
Derfor er vi glade for at du, som vi ikke kjenner navnet på enda, ansettes nettopp på grunn av din sterke evne til å balansere det administrative med det faglige arbeidet. Om du har liten praktisk erfaring innen filmproduksjon er det mindre viktig enn din autoritet som leder og pedagog i tidligere stillinger. Du er god på å inspirere og samkjøre lærerkollegiet, og får dem til å trekke de absolutt beste lærekreftene til Lillehammer. Du skal stole på linjeledernes faglige dyktighet, men også utfordre dem og kreve struktur og forutsigbarhet i arbeidet de gjør.
Du blir sikkert ikke populær med det første. Sånn er det når det man "alltid" har gjort må byttes ut med noe nytt. Etterhvert går det seg dog til.
Studentene vil se opp til deg, og de er alltid velkomne til en prat på ditt kontor. Du nøler heller ikke med å være tilstede i skolens dagligliv – du kjenner på pulsen i studioer og verksted, i kinoen, i etterarbeidssuitene, i undervisningsrommene, i kantina og kanskje på Felix Pub.
Men du må kjempe på flere fronter enn internt. Å slå sammen Filmskolen med fjernsyns- og filmvitenskaputdanningene (TVF) på Høgskolen, slik det er snakk om nå, er en potensiell katastrofe. Ryker uavhengigheten og retten til selv å disponere ressursene, vil Filmskolen som kunstfaglig utdanning – slik den var tenkt – opphøre. Å beskytte Filmskolen mot utvanning gjennom en lite gjennomtenkt sammenslåing vil være en av dine viktigste oppgaver framover. Vi er ikke i tvil om at du vil møte også den utfordringen med stor energi og dyktighet.
Vi ønsker deg lykke til!
Signert,
Kull 1 (1997-2000)
Sigurd Mikal Karoliussen,Salma Reiermark, Silje Hopland Eik, Christian Fredrik Martin, Sveinung Golimo, Eirik Kaasa Eliassen
Kull 2 (1999-2002)
Kari Moen Kristiansen, Tanya Nanette Badendyck, Tone Johnsen, Moa Westeson, Jørgen Storm Rosenberg, Eric Vogel
Kull 3 (2001-2004)
Kristian Sinkerud, Bjørn Arne Odden, Knut Inge Solbu
Kull 4 (2003-2006)
Kjersti Thorstad, Anders Jynge, Pål Røed, Magnus Thomassen, Yngvill Kolset Haga, Therese Bøhn
Kull 5 (2005-2008)
Christian Bakke, Ruben L. Thorkildsen, Frederick Howard, Janne Mæle, Gisle Normann Melhus, Åshild Ariane Ramborg
Tidligere studenter ved Den norske filmskolen, produsentlinjen
Les stillingsutlysningen som Dekan ved Filmskolen her: Dekan ved Den norske filmskolen