En ny rapport avdekker tøffe arbeidsvilkår for norske produsenter.
– Produsentene opptrer i realiteten som leverandører av programinnhold til tv-kanalene uten reelle rettigheter, sier advokat Christian With i DLA Piper.
En ny rapport avdekker tøffe arbeidsvilkår for norske produsenter.
– Produsentene opptrer i realiteten som leverandører av programinnhold til tv-kanalene uten reelle rettigheter, sier advokat Christian With i DLA Piper.
En ny rapport avdekker tøffe arbeidsvilkår for norske produsenter.
– Produsentene opptrer i realiteten som leverandører av programinnhold til tv-kanalene uten reelle rettigheter, sier advokat Christian With i DLA Piper.
Rapporten avslører at det norske markedet er lite og dominert av få kjøpere. Svakhetene er blant annet knyttet til tv-kanalenes praktisering av de såkalte kvotekravene i EUs tv-direktiv og norsk kringkastingslovgivning, som skal sikre at tv-kanalene setter av en del av sendetiden til uavhengige produsenter, skriver Produsentforeningen i en pressemelding.
Fremveksten av et stort antall tilleggskanaler, internett og økt konkurranse om seertallene, har også medført at produsentene settes under et stadig større press for å overføre sine rettigheter til en produksjon. Tv- kanalenes utvidede utnyttelse av produksjonene gjenspeiles ikke i det vederlaget produsentene tilbys, viser undersøkelsen.
Advokatfullmektig i DLA Piper, Christian With, har gjennomført markedsanalysen, som ble foretatt på grunnlag av intervjuer med tv- kanalene NRK, TV2, TVNorge og TV3, samt 35 produksjonsselskaper. I tillegg ble ca 100 avtaler gjennomgått og analysert. Rapporten avslører tøffe arbeidsrammer for norske produsenter, forteller With til Rushprint.
– Markedet domineres av få innkjøpere og mange tilbydere av uavhengig produsert programinnhold. Tv-selskapenes dominerende posisjon gir i følge de produsentene som er intervjuet, blant annet utslag i meget lave produksjonspriser, regelmessig nedjustering av produksjonsbudsjettene produsentene fremlegger for kanalene, og økt press på å overføre produksjonsrettighetene for mer omfattende utnyttelse enn tidligere – i lisensperioder på opptil 10 år, slår With fast.
– Det som av produsentene beskrives som en makt-ubalanse mellom partene gjør forhandlinger om sentrale produksjons- og utnyttelsesvilkår vanskelig, og produsentene ser seg i praksis nødt til å akseptere tv-kanalenes vilkår, fordi det ikke finnes reelle alternativer for å få finansiert produksjonene, legger han til.
TV- kanalenes utvidede utnyttelse av produksjonene gjenspeiles ikke i det vederlaget produsentene tilbys, viser undersøkelsen. With mener et sentralt spørsmål er om økonomien i produsentleddet ville blitt sunnere og mer langsiktig ved å styrke produsentenes rettigheter i produksjonene.
– Fremveksten av nye utnyttelsesmuligheter, som video- on-demand og ip-tv gjør fremtidsutsiktene gode, selv om sekundærutnyttelsesmarkedet for norske produksjoner i dag er begrenset, forklarer han.
Produsentforeningen ønsker å innføre standardkontrakter, bransjevilkår og atferdsregler som skal sikre at tv-kanalenes markedsdominans ikke misbrukes i forhandlinger med uavhengige produsenter – slik det har blitt gjort blant annet i Storbritannia.
– Styrking av produsentens rettigheter vil kunne gi produsenten bedrede muligheter til selv å investere i produksjonene i fremtiden. Dette vil sannsynligvis kunne gi positive effekter både for sysselsettingen i produsentleddet og kvaliteten på norske uavhengige tv- programmer, sier generalsekretær i Produsentforeningen, Leif Holst Jensen, i pressemeldingen.
Produsentforeningen gir også uttrykk for at de kommer til å bruke rapporten som grunnlag for drøftelser med fjernsynskanalene om endringer som sikrer bedre vilkår og som ivaretar både tv-selskapenes og produsentenes interesser.
Foto:
En ny rapport avdekker tøffe arbeidsvilkår for norske produsenter.
– Produsentene opptrer i realiteten som leverandører av programinnhold til tv-kanalene uten reelle rettigheter, sier advokat Christian With i DLA Piper.
En ny rapport avdekker tøffe arbeidsvilkår for norske produsenter.
– Produsentene opptrer i realiteten som leverandører av programinnhold til tv-kanalene uten reelle rettigheter, sier advokat Christian With i DLA Piper.
Rapporten avslører at det norske markedet er lite og dominert av få kjøpere. Svakhetene er blant annet knyttet til tv-kanalenes praktisering av de såkalte kvotekravene i EUs tv-direktiv og norsk kringkastingslovgivning, som skal sikre at tv-kanalene setter av en del av sendetiden til uavhengige produsenter, skriver Produsentforeningen i en pressemelding.
Fremveksten av et stort antall tilleggskanaler, internett og økt konkurranse om seertallene, har også medført at produsentene settes under et stadig større press for å overføre sine rettigheter til en produksjon. Tv- kanalenes utvidede utnyttelse av produksjonene gjenspeiles ikke i det vederlaget produsentene tilbys, viser undersøkelsen.
Advokatfullmektig i DLA Piper, Christian With, har gjennomført markedsanalysen, som ble foretatt på grunnlag av intervjuer med tv- kanalene NRK, TV2, TVNorge og TV3, samt 35 produksjonsselskaper. I tillegg ble ca 100 avtaler gjennomgått og analysert. Rapporten avslører tøffe arbeidsrammer for norske produsenter, forteller With til Rushprint.
– Markedet domineres av få innkjøpere og mange tilbydere av uavhengig produsert programinnhold. Tv-selskapenes dominerende posisjon gir i følge de produsentene som er intervjuet, blant annet utslag i meget lave produksjonspriser, regelmessig nedjustering av produksjonsbudsjettene produsentene fremlegger for kanalene, og økt press på å overføre produksjonsrettighetene for mer omfattende utnyttelse enn tidligere – i lisensperioder på opptil 10 år, slår With fast.
– Det som av produsentene beskrives som en makt-ubalanse mellom partene gjør forhandlinger om sentrale produksjons- og utnyttelsesvilkår vanskelig, og produsentene ser seg i praksis nødt til å akseptere tv-kanalenes vilkår, fordi det ikke finnes reelle alternativer for å få finansiert produksjonene, legger han til.
TV- kanalenes utvidede utnyttelse av produksjonene gjenspeiles ikke i det vederlaget produsentene tilbys, viser undersøkelsen. With mener et sentralt spørsmål er om økonomien i produsentleddet ville blitt sunnere og mer langsiktig ved å styrke produsentenes rettigheter i produksjonene.
– Fremveksten av nye utnyttelsesmuligheter, som video- on-demand og ip-tv gjør fremtidsutsiktene gode, selv om sekundærutnyttelsesmarkedet for norske produksjoner i dag er begrenset, forklarer han.
Produsentforeningen ønsker å innføre standardkontrakter, bransjevilkår og atferdsregler som skal sikre at tv-kanalenes markedsdominans ikke misbrukes i forhandlinger med uavhengige produsenter – slik det har blitt gjort blant annet i Storbritannia.
– Styrking av produsentens rettigheter vil kunne gi produsenten bedrede muligheter til selv å investere i produksjonene i fremtiden. Dette vil sannsynligvis kunne gi positive effekter både for sysselsettingen i produsentleddet og kvaliteten på norske uavhengige tv- programmer, sier generalsekretær i Produsentforeningen, Leif Holst Jensen, i pressemeldingen.
Produsentforeningen gir også uttrykk for at de kommer til å bruke rapporten som grunnlag for drøftelser med fjernsynskanalene om endringer som sikrer bedre vilkår og som ivaretar både tv-selskapenes og produsentenes interesser.
Foto: