Filmfondet varsler hardere konkurranse om støttemidler i tiden framover: – Det stiller selvfølgelig større krav, både til produksjonsmiljøet og den offentlige forvaltningen, sier drama- og langfilmkonsulent Ivar Køhn.

Filmfondet har møtt reaksjoner fra bransjen etter at det ble kjent at midlene til langfilmproduksjon gjennom konsulentordningen for 2008 allerede er fordelt. Konsulentene i Filmfondet har stor frihet i sin vurdering, uten særlig flere rammevilkår enn kravet om kvalitet. Drama- og langfilmkonsulent Ivar Køhn tror visse endringer i konsulentordningen vil bli nødvendig i fremtiden.

– Med bakgrunn i debatten omkring denne tomme kassen til Filmfondet så er det viktig å presisere vi snakker om disponerte midler innenfor konsulentordningen til spillefilm. Filmfondet har fremdeles godt med midler til prosjektutvikling, dokumentarfilm og kortfilm, og det finnes jo ennå muligheter til støtte gjennom markedsordningen, sier Køhn, og påpeker at det fremdeles gir mening å søke om midler til spillefilm innen 2008- budsjettet, da prosjekter kan falle fra.

Men det er ingen tvil om at konkurransen om støtte framover blir tøffere enn noensinne.

– Ja, det er det helt klart. Tilfanget har økt de senere år, og prosjektene er også blitt bedre. Bransjen har blitt mye mer profesjonell i alle ledd. Vi har fått sterkere produksjonsselskaper, et høyere utdannelsesnivå, flere profesjonelle regissører og manusforfattere, og en større forventning hos publikum. Alt dette hever kvaliteten på produksjonene. Samtidig må vi innse at kvalitet koster, og at høyere budsjetter gir større press på tilskuddsordningene.

En annen årsak til den nåværende situasjonen med slunken kasse er at både finansiering og forarbeid har blitt mer omfattende enn før, og søkerne ønsker derfor tidligere svar av Filmfondet.

– Før var det mer vanlig at konsulentene gav forpliktende svar bare noen måneder før planlagt opptaksstart, men nå er det ikke uvanlig at vi gir dem det et halvt eller trekvart år før. Støtten fra oss er ofte avgjørende for at prosjektene kan realiseres, og da er produsentene avhengige av et svar fra oss i god tid for å få på plass alle elementene rundt team, skuespillere og finansiering innen opptaksstart. Forprosjektering er nok blitt en mer komplisert prosess enn tidligere.

Køhn er overbevist om at den skjerpede konkurransen vil gi enda bedre filmer.

– Ja, jeg er sikker på at det er et gode. Men det stiller selvfølgelig større krav, både til produksjonsmiljøet og den offentlige forvaltningen. Det er flere gode prosjekter enn hva vi har penger til.

Konsulentordningen har endret seg kontinuerlig siden etableringen av Filmfondet i 2001, og det er naturlig at man med overgangen til det nye filminstituttet tar en gjennomgang av hele systemet, mdener Køhn.

– Etter min vurdering er konsulentordningen et bra prinsipp, men alt kan bli bedre. Om de nye filmpolitiske målene skal oppnås, som jo innebærer en viss indirekte styring over repertoaret, så må vi uansett ta noen nye grep. Konsulentene bør stå fritt i sine vurderinger, men den enkelte konsulents oppdrag i forhold til de samlede mål kan tydeliggjøres, sier Ivar Køhn.

Foto: Hawaii, Oslo