– Norske dramaserier har ennå ikke utnyttet det store potensialet som ligger i serieformatet, mener tv-viter Audun Engelstad, og lufter tanken om at Filmfondet bør kvalitetssikre flere av produksjonene.

– En utfordring nå er selvsagt å balansere mellom skuffelsen over at en Emmy ikke ble brakt hjem og samtidig ta med seg vitaliteten videre i arbeidet med realistiske, konkrete målsetninger, sier Audun Engelstad, førsteamanuensis i film- og fjernsynsvitenskap ved Høgskolen i Lillehammer. Han har tidligere skapt en viss debatt omkring norske dramaserier i sin etterlysning etter mer dristige tv- drama, og han møtte reaksjoner på sin uttalelse om at en norsk Emmy i 2007 kanskje var et vel hårete mål.           

– Jeg skjønner jo godt at dramasjefen i NRK Hans Rossiné snakker varmt om de nyere norske dramaseriene, som foreksempel Hunter, men i en internasjonal målestokk når ikke denne produksjonen opp, og begeistringen bidrar heller til å forskyve realismen knyttet til dette.

POLITIKK SOM UNDERHOLDNING         
I denne omgang er Engelstad aktuell med et foredrag under TV- dramakonventet, der han med utgangspunkt blant annet serien The West Wing (Presidenten) skal vise hvordan serieformatet kan gjøre det politiske systemet om til spennende og informativ underholdning.         

– I utgangspunktet er den politiske arena en krevende setting for dramatikk, fordi så mye av politikken handler om sakspapirer, lange møter, og gjerne en uoversiktlig tidshorisont. Men tv-dramaets format har likevel et fortrinn når det kommer til å anvende politikk som utgangspunkt for en dramatisk begivenhet. Blant annet skaper tv-dramaet muligheter for å vise frem aspekt ved det politikken vi ellers ikke får innblikk i. Presidenten kombinerer interessen for det personlige med konkrete, informative skildringer av hverdagen i det politiske systemet. Jeg for min del har lært utrolig mye som jeg ellers aldri hadde satt meg inn i. Jeg tror vi med fordel kunne prøvd noe tilsvarende her i Norge, selv om det ligger helt andre utfordringer i å beskrive hvordan noe står på spill i et land med en tilnærmet politisk konsensus.  

STAGNERT NORSK KRIM
Engelstad mener det ikke er noe galt det norske repertoaret – heller ikke den voldsomme satsingen på krim. Problemet, slik han ser det, er at sjangeren her til lands har stagnert innen både litteraturen og tv-serien.         

– Krimsjangeren er et godt utgangspunkt for drama, spillet mellom liv og død. Og vi har jo mange eksempler på riktig gode krimdrama, som den danske Forbrytelsen, Prime Suspect, som fikk Emmy-pris i år, og selvfølgelig The Wire. Men mitt generelle inntrykk er at norsk krim, både litteratur og tv- drama, har stagnert for ti år siden. Med få unntak (Svarte penger, hvite løgner, filmen Insomnia) mangler den norske krimsjangeren både nyanser og kompleksitet. Historiene er preget av hverdag og et politimiljø der etterforskerens privatliv er i sentrum, uten at det overskrides noen moralske grenser. Etterforskeren er entydig god og det er egentlig ingenting som står på spill, men alt betraktes trygt fra utsiden. Dramaserien Forbrytelsen derimot, er overskridende, ved at alle karakterene rammes på ulike måter.   

Han synes ikke norske dramaserier har utnyttet det store potensiale som ligger i serieformatet.         

– Serieformatet muliggjør blant annet at man kan presentere et rikt karakterensemble og vise dette over lang tid, slik at komplekse sammenhenger og mange lag i handlingen kan komme til syne. En fordel med serieformatet er dessuten at også bikarakterene blir viktige og at intimsfæren, det hjemlige, familiære – og private konflikter kan eksponeres. Alt dette innebærer et uendelig potensial som jeg ikke syns norske dramaserier har utnyttet tilstrekkelig ennå.          

– Det er selvsagt ikke rettferdig å sammenligne norske serier med amerikanske, men mange disse har blant annet ekstremt troverdige karakterer, også bikarakterene, som har et fullstendig særpreg. Dessuten er universet skildret med en veldig detaljrikdom, noe som gjør det svært realistisk, bare se på serier som The Six Feet Under, og selvsagt suverene The Wire.   

MER OMFATTENDE KONSULENTORDNING?
Engelstad mener det ikke mangler på dyktige folk i bransjen, men tror vi må endre på rammevilkårene.          

– Kanskje samtlige dramaprosjekt bør være innom en nøktern instans som Filmfondet? Dette er bare mine tanker som utenforstående, men jeg tror ikke det ville vært så dumt å øke konsulteringen som et tiltak for å heve kvaliteten på norsk tv- drama, sier Audun Engelstad.          

Drama – og langfilmkonsulent i Filmfondet, Ivar Køhn mener det må være opp til tv-selskapene å sørge for at kvaliteten på dramaseriene stadig bedres, men at Filmfondet kan jobbe med å oppfordre dem til å prioritere sin dramaproduksjon.          

– Den økende interessen for tv- drama både hos publikum, presse og i bransjen vil også generere en større interesse hos tv- selskapene for å skape gode dramaserier. Det er mange faktorer som spiller inn om kvaliteten skal heves, og tv-selskapene kan kanskje bli tydeligere på hva de vil ha, som i Danmark, der målet er å lage to serier årlig. Dessuten kan vi sikkert bli enda mer målgruppeorienterte.          

Køhn fremhever at den norske dramaproduksjonen ennå er i en oppbygningsfase, men at bransjen drar store fordeler av at miljøet er såpass lite.         

– I Norge har film- og tv- produksjonsmiljøene mulighet til å samarbeide, og at flinke filmregissører også jobber med tv-drama, mens folk med tv- erfaring skriver eller produserer spillefilm, er svært fruktbart.          

– For oss er det essensielt at prosjektene vi støtter genererer mest mulig for det norske miljøet, både hva som er bra for publikum, altså kvalitetshensyn, men også om det genererer ny erfaring, nye produksjonsmiljøer eller finansieringsmåter.          

– Hva er målsetningene fremover?          
– Det viktigst er jo selvsagt å opprettholde viljen og ambisjonene i film- og  tv-produksjonsmiljøet, slik at en norsk Emmy vil bli en realitet om noen år. Mer konkret håper vi at en tv- serie vil klare å overskride milliongrensa når det gjelder publikumstall, noe som vil ha mye å si for å heve tv-dramaets posisjon. Om en norsk dramaserie topper seertallene i en av de norske kanalene ( Tv3, TV Norge; TV2 eller NRK) vil det kunne få store ringvirkninger både for tv-dramaenes fremtidige kvalitet og volum.