– Det viktigste markedet for norsk film er betalingsfjernsyn i Norden, som utgjør omtrent 70% av eksportinntektene for norsk film, forklarer Arild Kalkvik i PricewaterhouseCoopers, og fremhever at en viktig medvirkende årsak til eksporten i Norden er finansiering og distribusjon gjennom Nordisk Film-og TV-Fond, eller at distributører kjøper rettighetene for hele Norden.

– Utenfor Norden er eksporten til kinomarkedet størst til tysktalende land som Tyskland, Sveits og Østerrike, som ofte har felles distribusjon og Benelux-landene.  Også store markeder som Frankrike, Spania og Italia har vist interesse for norsk film, men kinodistribusjon skjer som regel i mindre markeder. I Øst- og Sentral-Europa er det også betalingsfjernsyn som som sikrer inntekter for norske produsenter. I USA derimot, er det en viss økning av norske filmer på DVD- markedet, mens det en viss økning av eksporten til ulike markeder i Østen, som India, Kina, Taiwan, Japan, og Sør-Korea, forteller Kalkvik og viser til at dette særlig gjelder sjangerfilmer som skrekkfilm.

Å VINNE EUROPA FØR NORDEN
– I praksis er det to måter å få norske filmer inn på internasjonale marked, enten ved å komme gjennom nåløyet på en av de største filmfestivalene eller å produsere sjangerfilmer som alltid vil ha et stort nisjemarked, forteller Jan Erik Holst, avdelingsdirektør ved Utenlandsavdelingen, NFI. Men selv om eksportinntektene ennå er størst på det nordiske markedet, tror Holst det er ennå er en vei å gå før Norge kan måle seg med Sverige og Danmark som filmnasjon.          

– Å endre norsk films status i Norden er et stort lerret å bleke og det er ikke vårt hovedfokus å bearbeide Danmark og Sverige, det får Nordisk film og tv- fond ta seg av. Norge får heller forsøke å kopiere Finlands strategi om først å bli populær i en europeisk by, og deretter oppnå større anerkjennelse i våre naboland, sier Holst som mener det i dag er lettere å nå igjennom andre steder i Europa, som Tyskland eller Frankrike.

– Vi har et helt unikt system som evner å få frem en individualistisk og kunstnerisk filmproduksjon. Dessuten har Tyskland alltid vist en spesielt stor interesse for nordisk kultur, og jeg har inntrykk av at Norge er særlig populært. Særlig nordisk barnefilm har hatt en høy stjerne i Tyskland. 

JANTELOVEN HEMMER
Interessen som Varg Veum- produksjonen har fått hos internasjonale distributører, til tross for en foreløpig delvis lunken mottagelse her i landet, kan være et eksempel på at en films eksportverdi kan være vanskelig å spå. Og Holst er tydelig på hva som er hovedutfordringen for å få norsk film ut i verden.   

– Janteloven, i alle ledd! Vi presenterer i første omgang alle filmene likt overfor markedet, men vi møter ofte stor skepsis hos journalister, produsenter og folk flest i forhold til hvilke filmer man tror har internasjonale muligheter. Den europeiske smaken kan ofte overraske, sammenlignet med norsk skepsis, forteller Jan Erik Holst og forteller at da Torill Kove vant Oscar for sin animasjonsfilm Den danske dikteren måtte han overbevise mange nordmenn om at denne filmen virkelig var en norsk produksjon.   

GRUNN TIL OPTIMISME?
Holst håper det nye filminstituttet vil satse mer på internasjonal markedsføring og tenke på eksporthensyn tidlig i utviklingsprosessen.

– I dag inngår ikke eksportverdi som endel av vurderingen til Filmfondet, men markedshensyn i inn – og utland bli stadig viktigere og vi håper vi klarer å følge dette opp i praksis. Ett kommende tiltak er at det vil komme en egen internasjonal distribusjonsstøtte til utenlandske distributører, slik at de kan skaffe seg flere kopier av hver film, noe som kan øke oppmerksomhet lokalt omkring hver film, sier Holst og mener vi har bedre eksportvilkår nå enn noen gang før.           

– Vi har mange gode historier og mange dyktige debutanter. Hovedutfordringen er å skape kontinuitet i produksjonen slik at vi kan dyrke frem flere talenter. Samtidig har vi blitt mye mer aktive i forhold til å pleie salgsagenter og distributører, og har etablert en unik ordning med forhåndsvisninger av filmer for internasjonale salgsagenter. Dessuten har vi spisset festivaldeltakelsen og orienterer oss nå mer mot de store A-festivalene, forteller Jan Erik Holst.   

LAG STERKERE FILMER!
Rikke Ennis, administrerende direktør i danske Trust Film Sales har hatt ansvar for at en rekke norske filmer kommer ut på det internasjonale markedet. Og Ennis er helt klar på hva som skal til for å øke norsk films popularitet i utlandet ytterligere.

– Man må satse på produksjon av både festival- og sjangerfilmer, men førstnevnte må være i flertall. Og for å fortsette å markere seg på A-festivalene, må norske filmskapere våge å lage mer utfordrende filmer! Mange norske filmer har ennå litt preg av å være publikumsfrierier, men om man skal markere seg på de viktigste internasjonale festivalene må man tenke orginalitet og våge å skape sterke filmer som gir publikum litt vondt i hjertet, sier Ennis og trekker frem filmene til Lukas Moodyson som eksempel. Ennis mener at norsk film hadde en viktig vending med blant annet Den brysomme mannens deltakelse i Cannes.         

–  Norske filmer har hatt en økende eksport og er i ferd med å nærme seg dansk film, men mangler ennå litt edge! Sats mer penger på utvikling av gode manus og vær så tro mot disse i produksjonen, sier Ennis.