FNFs ærespris 2007

Her er ærespristalen.

Her er ærespristalen.

Allerede ved sin første spillefilm 24 år gammel viste han sitt enorme talent og pågangsmot. Arne Skouen var på den tiden en av våre få stjerneregissører, hadde allerede gjort 12 spillefilmer, deriblant Ni liv, og kunne velge fotograf på øverste hylle. Valget falt på deg som like godt introduserte indirekte lys for første gang på en norsk spillefilm. På denne tiden bestod grunnoppsettet av direktelamper som hadde sine faste plasser i taket.

Han var den første som laget lyskasser av isopor, tydelig inspirert av den franske bølgen og det naturlige lyset.
På 70-tallet filmet han Benoni og Rosa og Alberte for NRK, to serier som noen av oss mener er noe av de beste tingene NRK noen gang har produsert.

I snekkerrommet i kjelleren bygde han sine egne overganger og kunne bruke stillsoptikken sin på 16mm og videokamera. Han hadde også egne avanserte telelinser og egne tilt og shift optikk lenge før noen andre.

Vi har og har hatt mange veldig flinke fotografer i Norge, men få som har slike kunstneriske kvaliteter som han. Han har noe som er veldig spesielt som ikke er «flinkhet», men som er en kvalitet en må lete etter hos andre billedkunstnere og kanskje hos jazzmusikere.

Det sies at Woody Allen selv ringte rundt for å tilby han jobben som DP på Hanna and her Sisters etter å ha sett en av hans filmer (Carlo Di Palma filmet den). Robert Deakins har uttalt sin ærefrykt for hans foto på samme film.

Peter Watkins sier dette om deg; “ He is one of the very finest photographers I have ever worked with. His work on EDVARD MUNCH and LA COMMUNE were (and remain) truly amazing, and very innovative. It is a scandal – and one for which our profession should be truly ashamed – that his talents have remained almost unused since the 1970s. Certainly, his work has been recognized, but he has not been used.
The work that he could have achieved – the photographic steps he could have taken, the creative vistas he could have explored – are all too sad to consider when we realize that they mostly remain unexplored. Let’s sincerely hope that your award will change this, and bring greater awareness of a genuine talent, including in your own country.”

For minst 20 år siden satt det en gjeng på Studiesenteret og diskuterte. Til stede var mange av de den gang «gamle» fotografene, og temaet om hvem som var den beste fotografen kom opp. Erling Thurmann Andersen sa til Halvor Næss at; » Odd-Geir er jo den beste av oss, hvis man nå kan snakke på den måten om slike ting .”

Det er en stor ære og glede å kunne overlevere den første æresprisen i FNFs historie til; Odd-Geir Sæther.

FNFs ærespris 2007

Her er ærespristalen.

Her er ærespristalen.

Allerede ved sin første spillefilm 24 år gammel viste han sitt enorme talent og pågangsmot. Arne Skouen var på den tiden en av våre få stjerneregissører, hadde allerede gjort 12 spillefilmer, deriblant Ni liv, og kunne velge fotograf på øverste hylle. Valget falt på deg som like godt introduserte indirekte lys for første gang på en norsk spillefilm. På denne tiden bestod grunnoppsettet av direktelamper som hadde sine faste plasser i taket.

Han var den første som laget lyskasser av isopor, tydelig inspirert av den franske bølgen og det naturlige lyset.
På 70-tallet filmet han Benoni og Rosa og Alberte for NRK, to serier som noen av oss mener er noe av de beste tingene NRK noen gang har produsert.

I snekkerrommet i kjelleren bygde han sine egne overganger og kunne bruke stillsoptikken sin på 16mm og videokamera. Han hadde også egne avanserte telelinser og egne tilt og shift optikk lenge før noen andre.

Vi har og har hatt mange veldig flinke fotografer i Norge, men få som har slike kunstneriske kvaliteter som han. Han har noe som er veldig spesielt som ikke er «flinkhet», men som er en kvalitet en må lete etter hos andre billedkunstnere og kanskje hos jazzmusikere.

Det sies at Woody Allen selv ringte rundt for å tilby han jobben som DP på Hanna and her Sisters etter å ha sett en av hans filmer (Carlo Di Palma filmet den). Robert Deakins har uttalt sin ærefrykt for hans foto på samme film.

Peter Watkins sier dette om deg; “ He is one of the very finest photographers I have ever worked with. His work on EDVARD MUNCH and LA COMMUNE were (and remain) truly amazing, and very innovative. It is a scandal – and one for which our profession should be truly ashamed – that his talents have remained almost unused since the 1970s. Certainly, his work has been recognized, but he has not been used.
The work that he could have achieved – the photographic steps he could have taken, the creative vistas he could have explored – are all too sad to consider when we realize that they mostly remain unexplored. Let’s sincerely hope that your award will change this, and bring greater awareness of a genuine talent, including in your own country.”

For minst 20 år siden satt det en gjeng på Studiesenteret og diskuterte. Til stede var mange av de den gang «gamle» fotografene, og temaet om hvem som var den beste fotografen kom opp. Erling Thurmann Andersen sa til Halvor Næss at; » Odd-Geir er jo den beste av oss, hvis man nå kan snakke på den måten om slike ting .”

Det er en stor ære og glede å kunne overlevere den første æresprisen i FNFs historie til; Odd-Geir Sæther.

MENY