Vikingane kjem!

Vikingane kjem!

– Dette er et eksperiment, og det er vanskelig å finansiere komedie som skal fungere utenfor Norge. Men grunnen til at Lilyhammer og Dag har lykkes – og forhåpentlig Vikingane – er at tema er universelt, forteller produsent Anders Tangen som spiller inn «Vikingane» parallelt på norsk og engelsk.

– Dette er noe jeg har tenkt på i et par år, mens jeg produserte andre og tredje sesong av Lilyhammer. Der var det engelske en del av handlingen fordi karakterene snakket til en amerikaner. Men med Vikingane lager vi en norsk og en engelsk serie samtidig, forteller produsent i Via Film, Anders Tangen.

Serien, som etter planen skal vises på NRK til høsten, handler om livet i en vikinglandsby i år 790. Innspillingen startet tidligere denne måneden, blant annet med Nils Jørgen Kaalstad, Kåre Conradi, Silje Torp og Kristine Riis i rollene.

­– Vikinger er i tida, med serier som Vikings og Game of Thrones. Vi vil gjøre det som komedie – vi strekker oss etter at bildene skal se fete ut som i Game of Thrones, samtidig som humoren minner mer om Monty Python, sier Tangen.

Serien skal ta for seg hverdagsproblemer som kjønnsroller i endring, maktkamp, familiestrid og kjærlighetstrøbbel. Utfordringene skal ligne de vi møter i dag, men med helt andre spilleregler og langt mer dramatiske konsekvenser. Serien er skrevet og regissert av Jon Iver Helgaker og Jonas Torgersen, og skytes på location på Karmøy og Avaldsnes.

– Det er så vidt meg bekjent det eneste vikingbyene vi har i landet. Det finnes vikingplasser i Danmark, Tyskland, Island – men vi følte det var viktig å gjøre det i Norge, sier Tangen.

Mads Jørgensen i rollen som Viljar Viking, med produsent Anders Tangen (t.h.).
Mads Jørgensen i rollen som Viljar Viking, med produsent Anders Tangen (t.h.).

Å skyte på to språk

– De første opptaksdagene var det uvant, men så lenge vi kjørte konsekvent på den måten ble det en vane, sier Tangen om beslutningen å produsere den norske og den engelske versjonen av serien parallelt.

Regissørene Helgaker og Torgersen har leseprøver med skuespillerne hver kveld, hvor de går gjennom de norske og engelske replikkene.

– Ved opptak tar vi det til det sitter på norsk, og så legger vi til et take eller to på engelsk til slutt. Jeg ville lage det på denne måten litt fordi jeg har lyst til å hoppe over remaken, forklarer Tangen.

– Jeg holdt nylig et foredrag i Amsterdam i forlengelsen av Lilyhammer. Der traff jeg noen mediestrateger som var veldig nysgjerrige på dette eksperimentet. De mente at om dette fungerer, kan det forandre hele industrien.

Kåre Conradi som Orm, og Trond Fausa Aurvåg som den dekadent og selvhøytidelig romeren Rufus.
Kåre Conradi som Orm, og Trond Fausa Aurvåg som den dekadente og selvhøytidelige romeren Rufus.

Fordi folk reiser mer og er vant til å høre mer gebrokken engelsk, mener Tangen at engelskspråklig drama fra Norge ikke nødvendigvis trenger ha plettfritt språk.

– Vi har funnet ut at engelsken fungerer godt så lenge skuespillerne uttaler ordene riktig og setningene er grammatisk korrekte. Amerikansk og britisk publikum synes ofte norsk er sjarmerende, og da fungerer det veldig bra at vi ikke prater perfekt engelsk. Nå er for eksempel Kåre Conradi veldig god i engelsk, så han må heller gå litt ned i kvalitet.

Og de har mulighet for å gjøre leppesync senere, om det skulle bli nødvendig.

– For vi har egentlig ikke noe ekstra tid til å spille inn serien på engelsk. Det er den norske som er førsteprioriteten.

Norske skuespillere til utlandet

Til sesong to, som NRK allerede har bestilt manus til, håper Tangen å få med noen til å finansiere den engelskspråklige delen i større grad.

–  Dette er et eksperiment, og det er vanskelig å finansiere komedie som skal fungere utenfor Norge. Oppfatningen er at komedier ikke reiser like bra som andre serier. At det er vanskelig å selge dem internasjonalt, for de blir så lokale. Men grunnen til at Lilyhammer lykkes –– og forhåpentlig Vikingane – er at tema er universelt.

Han bruker Dag som eksempel, hvor han selv var produsent. Han mener en av grunnene til at serien gikk godt i Storbritannia, var fordi tema og det karakterene snakket om like godt kunne vært satt der – det handlet ikke nødvendigvis om norsk kultur.

Silje Torp som Frøya Viking.
Silje Torp som Frøya Viking.

Rushprint har tidligere skrevet om hva slags skandinavisk underholdning som er populær i utlandet for tiden. Tangen, som det siste året har bodd i Los Angeles for å arbeide med en remake av Dag, merker seg også den stor interessen for Norden og nordiske skuespillere.

– Jeg har lenge tenkt at vi bør filme mer skandinavisk drama på engelsk. Det er billigere enn å lage en serie i USA eller Storbritannia, og det viser frem de fantastiske skuespillerne vi har, mener han.

– En av mine kjepphester har vært hvorfor skal danske og svenske være bedre enn oss til å ha skuespillere som hevder seg internasjonalt? Vi har også fantastiske skuespillere, og jeg vil vise dem frem. Det har jeg blant annet diskutert med Lene Seested som er agent i Danmark for mange av de norske skuespillerne som søker seg mot utlandet.

Om vi klarer å få norske skuespillere til USA eller Storbritannia, kan vi lage noe i internasjonal skala som er i en størrelse vi enda ikke ser konturene av, mener han.

– Da blir det lettere å få castet norske skuespillere i internasjonale serier, og kanskje blir det enklere å hente inn penger fra de landene også. Verden blir mindre og mindre. Og fordi det er vanskelig å få finansiert ting må vi forsøke å finne nye måter å gjøre det på.

Regissører og manusforfattere av «Vikingane», Jon Iver Helgaker og Jonas Torgersen.
Regissører og manusforfattere av «Vikingane», Jon Iver Helgaker og Jonas Torgersen.

­Erfaringer fra LA

I arbeidet med remaken av Dag har Tangen og Øystein Karlsen signert med selskapet Lionsgate, og de gjør seg klare til å pitche prosjektet til kanaler som kan plukke opp den amerikanske versjonen av serien.

– Det var viktig for meg å flytte bort dit og lære amerikanerne å kjenne. Det er kulturforskjeller, de tenker på en annen måte, de skriver eposter annerledes. De sier aldri nei.

Tagnen mener det er en fordel med Norge – at her er vi fordømt ærlige.

– Vi nordmenn er profesjonelt naive. Vi er vant med å gjøre alt fra A til Å. Her er det ikke like viktig å posisjonere seg, da betyr det mye mer å få laget noe. I LA er det et langt mer omfattende hierarki, bestående av agenter, kanaler, studioene – der er det mye mer som står på spill. Da skal det også mer til for å få et prosjekt opp å stå.

For amerikanerne er det særdeles viktig om du har levert noe før, forteller han. Og de har noe som minner om japanernes yes-kultur.

– I USA går du aldri ut av et møte med et nei. Du må selv finne ut hva de egentlig tenker. Da er det mye mer direkte her, folk sier rett ut nei, du kan ikke få støtte til det prosjektet.

Amerikansk fantasifabrikk

Om amerikanerne kan trenge et snev mer ærlighet, håper han norsk underholdning kan ta til seg litt amerikansk fantasi.

– Norge er på vei, litt med Frikjent , men særlig med Okkupert – det viser at det er mulig å lage noe som ikke er sosialrealistisk i bunnen. Noe som er fri fantasi. Det liker jeg med USA, og savner litt her. Der lager de The Walking Dead – en serie om zombier, men det handler egentlig om mennesker. De er mye mer inne i fiksjonen, og det er serier av, med og for voksne folk. I Norge skal drama være forankra i sosialdemokratiet, mens i USA skal det i mye større grad være en fantasifabrikk. Og de tar det på alvor!

Men han vil ikke ha for amerikaniserte produksjoner i Norge heller.

– Først og fremst er det utrolig viktig at det du lager er for ditt land. Jeg har ikke tro på en ren amerikansk serie i Norge, for eksempel. Men ta Dag som eksempel; det er filma i Oslo, men ikke nødvendigvis Oslo slik vi kjenner det.

– Med Vikingane også, vi skal ikke kopiere Game of Thrones eller Vikings, for vi har et annet budsjett og en annen ramme. Vi må gjøre det på vår måte. Det tar utgangspunkt i en kjent sjanger, og gjør litt narr av den. Det er litt Astrix, litt landsbyliv, og en haug karakterer med alle sine issues, akkurat slik også nåtidsmennesker har det.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Vikingane kjem!

Vikingane kjem!

– Dette er et eksperiment, og det er vanskelig å finansiere komedie som skal fungere utenfor Norge. Men grunnen til at Lilyhammer og Dag har lykkes – og forhåpentlig Vikingane – er at tema er universelt, forteller produsent Anders Tangen som spiller inn «Vikingane» parallelt på norsk og engelsk.

– Dette er noe jeg har tenkt på i et par år, mens jeg produserte andre og tredje sesong av Lilyhammer. Der var det engelske en del av handlingen fordi karakterene snakket til en amerikaner. Men med Vikingane lager vi en norsk og en engelsk serie samtidig, forteller produsent i Via Film, Anders Tangen.

Serien, som etter planen skal vises på NRK til høsten, handler om livet i en vikinglandsby i år 790. Innspillingen startet tidligere denne måneden, blant annet med Nils Jørgen Kaalstad, Kåre Conradi, Silje Torp og Kristine Riis i rollene.

­– Vikinger er i tida, med serier som Vikings og Game of Thrones. Vi vil gjøre det som komedie – vi strekker oss etter at bildene skal se fete ut som i Game of Thrones, samtidig som humoren minner mer om Monty Python, sier Tangen.

Serien skal ta for seg hverdagsproblemer som kjønnsroller i endring, maktkamp, familiestrid og kjærlighetstrøbbel. Utfordringene skal ligne de vi møter i dag, men med helt andre spilleregler og langt mer dramatiske konsekvenser. Serien er skrevet og regissert av Jon Iver Helgaker og Jonas Torgersen, og skytes på location på Karmøy og Avaldsnes.

– Det er så vidt meg bekjent det eneste vikingbyene vi har i landet. Det finnes vikingplasser i Danmark, Tyskland, Island – men vi følte det var viktig å gjøre det i Norge, sier Tangen.

Mads Jørgensen i rollen som Viljar Viking, med produsent Anders Tangen (t.h.).
Mads Jørgensen i rollen som Viljar Viking, med produsent Anders Tangen (t.h.).

Å skyte på to språk

– De første opptaksdagene var det uvant, men så lenge vi kjørte konsekvent på den måten ble det en vane, sier Tangen om beslutningen å produsere den norske og den engelske versjonen av serien parallelt.

Regissørene Helgaker og Torgersen har leseprøver med skuespillerne hver kveld, hvor de går gjennom de norske og engelske replikkene.

– Ved opptak tar vi det til det sitter på norsk, og så legger vi til et take eller to på engelsk til slutt. Jeg ville lage det på denne måten litt fordi jeg har lyst til å hoppe over remaken, forklarer Tangen.

– Jeg holdt nylig et foredrag i Amsterdam i forlengelsen av Lilyhammer. Der traff jeg noen mediestrateger som var veldig nysgjerrige på dette eksperimentet. De mente at om dette fungerer, kan det forandre hele industrien.

Kåre Conradi som Orm, og Trond Fausa Aurvåg som den dekadent og selvhøytidelig romeren Rufus.
Kåre Conradi som Orm, og Trond Fausa Aurvåg som den dekadente og selvhøytidelige romeren Rufus.

Fordi folk reiser mer og er vant til å høre mer gebrokken engelsk, mener Tangen at engelskspråklig drama fra Norge ikke nødvendigvis trenger ha plettfritt språk.

– Vi har funnet ut at engelsken fungerer godt så lenge skuespillerne uttaler ordene riktig og setningene er grammatisk korrekte. Amerikansk og britisk publikum synes ofte norsk er sjarmerende, og da fungerer det veldig bra at vi ikke prater perfekt engelsk. Nå er for eksempel Kåre Conradi veldig god i engelsk, så han må heller gå litt ned i kvalitet.

Og de har mulighet for å gjøre leppesync senere, om det skulle bli nødvendig.

– For vi har egentlig ikke noe ekstra tid til å spille inn serien på engelsk. Det er den norske som er førsteprioriteten.

Norske skuespillere til utlandet

Til sesong to, som NRK allerede har bestilt manus til, håper Tangen å få med noen til å finansiere den engelskspråklige delen i større grad.

–  Dette er et eksperiment, og det er vanskelig å finansiere komedie som skal fungere utenfor Norge. Oppfatningen er at komedier ikke reiser like bra som andre serier. At det er vanskelig å selge dem internasjonalt, for de blir så lokale. Men grunnen til at Lilyhammer lykkes –– og forhåpentlig Vikingane – er at tema er universelt.

Han bruker Dag som eksempel, hvor han selv var produsent. Han mener en av grunnene til at serien gikk godt i Storbritannia, var fordi tema og det karakterene snakket om like godt kunne vært satt der – det handlet ikke nødvendigvis om norsk kultur.

Silje Torp som Frøya Viking.
Silje Torp som Frøya Viking.

Rushprint har tidligere skrevet om hva slags skandinavisk underholdning som er populær i utlandet for tiden. Tangen, som det siste året har bodd i Los Angeles for å arbeide med en remake av Dag, merker seg også den stor interessen for Norden og nordiske skuespillere.

– Jeg har lenge tenkt at vi bør filme mer skandinavisk drama på engelsk. Det er billigere enn å lage en serie i USA eller Storbritannia, og det viser frem de fantastiske skuespillerne vi har, mener han.

– En av mine kjepphester har vært hvorfor skal danske og svenske være bedre enn oss til å ha skuespillere som hevder seg internasjonalt? Vi har også fantastiske skuespillere, og jeg vil vise dem frem. Det har jeg blant annet diskutert med Lene Seested som er agent i Danmark for mange av de norske skuespillerne som søker seg mot utlandet.

Om vi klarer å få norske skuespillere til USA eller Storbritannia, kan vi lage noe i internasjonal skala som er i en størrelse vi enda ikke ser konturene av, mener han.

– Da blir det lettere å få castet norske skuespillere i internasjonale serier, og kanskje blir det enklere å hente inn penger fra de landene også. Verden blir mindre og mindre. Og fordi det er vanskelig å få finansiert ting må vi forsøke å finne nye måter å gjøre det på.

Regissører og manusforfattere av «Vikingane», Jon Iver Helgaker og Jonas Torgersen.
Regissører og manusforfattere av «Vikingane», Jon Iver Helgaker og Jonas Torgersen.

­Erfaringer fra LA

I arbeidet med remaken av Dag har Tangen og Øystein Karlsen signert med selskapet Lionsgate, og de gjør seg klare til å pitche prosjektet til kanaler som kan plukke opp den amerikanske versjonen av serien.

– Det var viktig for meg å flytte bort dit og lære amerikanerne å kjenne. Det er kulturforskjeller, de tenker på en annen måte, de skriver eposter annerledes. De sier aldri nei.

Tagnen mener det er en fordel med Norge – at her er vi fordømt ærlige.

– Vi nordmenn er profesjonelt naive. Vi er vant med å gjøre alt fra A til Å. Her er det ikke like viktig å posisjonere seg, da betyr det mye mer å få laget noe. I LA er det et langt mer omfattende hierarki, bestående av agenter, kanaler, studioene – der er det mye mer som står på spill. Da skal det også mer til for å få et prosjekt opp å stå.

For amerikanerne er det særdeles viktig om du har levert noe før, forteller han. Og de har noe som minner om japanernes yes-kultur.

– I USA går du aldri ut av et møte med et nei. Du må selv finne ut hva de egentlig tenker. Da er det mye mer direkte her, folk sier rett ut nei, du kan ikke få støtte til det prosjektet.

Amerikansk fantasifabrikk

Om amerikanerne kan trenge et snev mer ærlighet, håper han norsk underholdning kan ta til seg litt amerikansk fantasi.

– Norge er på vei, litt med Frikjent , men særlig med Okkupert – det viser at det er mulig å lage noe som ikke er sosialrealistisk i bunnen. Noe som er fri fantasi. Det liker jeg med USA, og savner litt her. Der lager de The Walking Dead – en serie om zombier, men det handler egentlig om mennesker. De er mye mer inne i fiksjonen, og det er serier av, med og for voksne folk. I Norge skal drama være forankra i sosialdemokratiet, mens i USA skal det i mye større grad være en fantasifabrikk. Og de tar det på alvor!

Men han vil ikke ha for amerikaniserte produksjoner i Norge heller.

– Først og fremst er det utrolig viktig at det du lager er for ditt land. Jeg har ikke tro på en ren amerikansk serie i Norge, for eksempel. Men ta Dag som eksempel; det er filma i Oslo, men ikke nødvendigvis Oslo slik vi kjenner det.

– Med Vikingane også, vi skal ikke kopiere Game of Thrones eller Vikings, for vi har et annet budsjett og en annen ramme. Vi må gjøre det på vår måte. Det tar utgangspunkt i en kjent sjanger, og gjør litt narr av den. Det er litt Astrix, litt landsbyliv, og en haug karakterer med alle sine issues, akkurat slik også nåtidsmennesker har det.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY