Stabilt kinobesøk til tross for strømmetjenestene

Stabilt kinobesøk til tross for strømmetjenestene

Strømmetjenester påvirker først og fremst våre vaner i forhold til dvd- og film på tv. Dette viser Kinoundersøkelsen 2015 som er utført av Ipsos MMI på vegne av Norske Filmdistributørers Forening og bransjeorganisasjonen Film & Kino. Men helt uforandret er ikke kinobesøket.

I rapporten som er utarbeidet på grunnlag av årets undersøkelse samt tall fra SSB og Film & Kino, vises det til at besøket ved norske kinoer har holdt seg stabilt de siste tretti årene til tross for store endringer i filmlandskapet, med videoens inntog på åttitallet og dagens tilbud om strømmetjenester.

Kino er fortsatt det mest brukte kulturtilbudet, og de siste ti årene har om lag 70 prosent av befolkningen i alderen 9–79 år vært på kino i løpet av året. Nær halvparten foretrekker fortsatt film på kino, og det sosiale aspektet er blant faktorene som lokker folk til kinosalene. Den ivrigste gruppen kinogjengere finnes i aldersgruppen 16–24 år. Andelen unge som går på kino er nå stabil, i motsetning til tidlig på 2000-tallet da andelen som gikk på kino i denne aldersgruppen var synkende.

I rapporten kan vi også lese at Norge per i dag har om lag 190 kinobedrifter og 200 kinohus. Med digitaliseringen av kinoene, som var ferdig gjennomført i 2011, stoppet trenden med nedgang i antall kinoer. De små og mellomstore kinoene får på grunn av digitaliseringen filmene raskere, og besøket har økt i denne gruppen.

Men tallene for 2014 viser at det er kun 6 prosent av landets kinoer som har et besøk over 200 000, mens nesten halvparten av kinoene hadde under 10 000 besøkende. Bygdekinoen, som i 2014 viste film på 170 steder i hele landet, er ikke med i disse tallene.

I den tidligere særnorske kinomodellen var kulturaspektet, det å gi et kinotilbud til hele landet med støtte og velsignelse fra statlig hold, noe av det vesentligste. Endrede finansieringsmodeller for de norske kinoene og filmprodusentene vil stille nye krav.

I sin kommentar Skal vi la mellomfilmen dø ut? viser Rushprints redaktør til at de mellomstore arthousefilmene har vanskeligheter med å bli finansiert. Debatten tas videre i produsent Frederick P N Howards kommentar som viser til at publikums atferd påvirker kravet om blockbustere. Til tross for at kinobesøket holder seg stabilt, er det derfor mye som tyder på at kinoene er i stor endring.

Stabilt kinobesøk til tross for strømmetjenestene

Stabilt kinobesøk til tross for strømmetjenestene

Strømmetjenester påvirker først og fremst våre vaner i forhold til dvd- og film på tv. Dette viser Kinoundersøkelsen 2015 som er utført av Ipsos MMI på vegne av Norske Filmdistributørers Forening og bransjeorganisasjonen Film & Kino. Men helt uforandret er ikke kinobesøket.

I rapporten som er utarbeidet på grunnlag av årets undersøkelse samt tall fra SSB og Film & Kino, vises det til at besøket ved norske kinoer har holdt seg stabilt de siste tretti årene til tross for store endringer i filmlandskapet, med videoens inntog på åttitallet og dagens tilbud om strømmetjenester.

Kino er fortsatt det mest brukte kulturtilbudet, og de siste ti årene har om lag 70 prosent av befolkningen i alderen 9–79 år vært på kino i løpet av året. Nær halvparten foretrekker fortsatt film på kino, og det sosiale aspektet er blant faktorene som lokker folk til kinosalene. Den ivrigste gruppen kinogjengere finnes i aldersgruppen 16–24 år. Andelen unge som går på kino er nå stabil, i motsetning til tidlig på 2000-tallet da andelen som gikk på kino i denne aldersgruppen var synkende.

I rapporten kan vi også lese at Norge per i dag har om lag 190 kinobedrifter og 200 kinohus. Med digitaliseringen av kinoene, som var ferdig gjennomført i 2011, stoppet trenden med nedgang i antall kinoer. De små og mellomstore kinoene får på grunn av digitaliseringen filmene raskere, og besøket har økt i denne gruppen.

Men tallene for 2014 viser at det er kun 6 prosent av landets kinoer som har et besøk over 200 000, mens nesten halvparten av kinoene hadde under 10 000 besøkende. Bygdekinoen, som i 2014 viste film på 170 steder i hele landet, er ikke med i disse tallene.

I den tidligere særnorske kinomodellen var kulturaspektet, det å gi et kinotilbud til hele landet med støtte og velsignelse fra statlig hold, noe av det vesentligste. Endrede finansieringsmodeller for de norske kinoene og filmprodusentene vil stille nye krav.

I sin kommentar Skal vi la mellomfilmen dø ut? viser Rushprints redaktør til at de mellomstore arthousefilmene har vanskeligheter med å bli finansiert. Debatten tas videre i produsent Frederick P N Howards kommentar som viser til at publikums atferd påvirker kravet om blockbustere. Til tross for at kinobesøket holder seg stabilt, er det derfor mye som tyder på at kinoene er i stor endring.

MENY