– Filmfestivalen er ikke viktig lenger. Det er ikke presse lenge nok i Haugesund til at vi får oppmerksomhet rundt filmene våre. Da er det ingen vits i å ha avslutningsfilmen der, sier Frida Ohrvik, direktør i Norsk filmdistribusjon, til Stavanger Aftenblad.
Lenge var Haugesund et sted der mange norske produsenter valgte å presentere filmene sine foran kinohøsten. De siste årene har vi sett at færre norske filmer velger å åpne der, og at pressen kun kjenner sin besøkelsestid under åpningshelgen da Amanda finner sted.
Aftenbladet stiller derfor spørsmålet: Har Den norske filmfestivalen mistet sin verdi for norske produsenter?
Frida Ohrvik i Norsk filmdistribusjon mener det startet for tre-fire år siden.
– Det er vel budsjettene i avisene som er skåret ned. Da ses det kanskje på som en luksus å være i Haugesund over flere dager og se film.
I fjor hadde hennes byrå avslutningsfilmen i Haugesund, Optimistene, en dokumentar om eldre kvinner som spiller i et volleyballag.
– Det var en flott film, men det fantes ikke presse som ville skrive om den. For oss er det viktig å få omtale i mediene. Derfor er det interessant å få åpne filmfestivalen mens journalistene ennå er der.
– Den norske filmfestivalen har absolutt ikke mistet sin verdi, svarer Karin Julsrud, produsent i selskapet 4 1/2. – At det var få norske filmer i år, er litt tilfeldig etter at tre av dem er plukket ut til festivalen i Toronto i september. Å få verdenspremiere der er så betydningsfullt med tanke på å få solgt filmene internasjonalt at jeg forstår at produsentene prioriterer det.
Julsruds kollega Håkon Øverås valgte heller ikke Haugesund som startsted for sin film, Jakten på Berlusconi.
– Å ha avslutningsfilm i Haugesund er stusselig fordi pressen har reist hjem. Filmfestivalen er bare bra for norske spillefilmer hvis man får anmeldelser der og så har kinopremiere innen en kvart måned senere.
