I forbindelse med New York-premieren på En duva satt på en gren och funderade på tillvaron har Roy Andersson latt seg intervju av Indiewire. Alle som har intervjuet Andersson vet at han ikke legger fingrene imellom når han først flesker til. Denne gangen er det Ingmar Bergman det går utover. På spørsmål om hans forhold til regissøren som en periode var hans mentor, svarer Andersson at Bergman ikke var noen vennlig person.
– Han lagde 50 filmer, og jeg liker kanskje fire av dem. Men han var ikke noen vennlig person, han kunne være ondsinnet og sjalu på andres suksess. Han kunne være veldig aggressiv og respektløs overfor staben sin.
Når Andersson kommer inn på Bergmans politiske orientering, blir det imidlertid noe uklart hva han forsøker å si. Det er ikke første gangen noen kommenterer Bergmans oppvekst og forhold til nazismen, men det har vært ansett som ungdomssynder – på lik linje med IKEA-gründers Kamprads flørt i ungdommen med nazismen.
Bergman ble sendt til Tyskland av sin far før Annen verdenskrig, mens han fortsatt var et barn, og var ifølge Andersson en periode med i Hitlerjugend. Andersson trekker her en parallell mellom den erfaringen og Bergmans senere politiske ståsted på høyresiden, og det vil nok bli oppfattet som en smule kontroversielt (og er et ekko av hva Andersson har sagt om Bergman i tidligere intervjuer). Bergman tok i voksen alder klart avstand fra nazismen. Vi gjengir Anderssons uttalelse her på engelsk:
– ”He was very right-wing as well. He grew up in a family with a father who was a bishop, and this father sent him every summer to Germany, and that was before the war. At that time, Hitlerjugend was growing up, and Ingmar Bergman was sent to Germany at that time and also was accepted as a Hitlerjugend guy with a uniform and so on. But that was before the Holocaust. We knew about the Holocaust. So, I mean, Ingmar Bergman couldn’t help that, but no doubt he was very, very right-wing, and very, very egoistical. ”
– I like «Persona,» «The Silence,» and one is «The Seventh Seal.» There, again, you have an epic figure like «The Living Trilogy.»
– As I said before, I think he deserves his reputation, because he has worked a lot. I think he couldn’t stop working, because if he stopped working he’d go crazy. There are not so many filmmakers of his quality. So I don’t accuse him of anything — except that he had no humor.
Relaterte artikler:
