Dristig dansk ungdomsfilm

– I Danmark tør vi mer, og jeg synes mange barne- og ungdomsfilmer er utfordrende, sier regissør Christina Rosendahl, som har norsk kinopremiere på fredag med ungdomsfilmen Supervoksen. Hun er glad for at det danske støttesystemet også oppfordrer filmskapere av barne- og ungdomsfilm til å eksperimentere visuelt.

– I Danmark tør vi mer, og jeg synes mange barne- og ungdomsfilmer er utfordrende, sier regissør Christina Rosendahl, som har norsk kinopremiere på fredag med ungdomsfilmen Supervoksen. Hun er glad for at det danske støttesystemet også oppfordrer filmskapere av barne- og ungdomsfilm til å eksperimentere visuelt.

Den danske barne- og ungdomsfilmen har de seneste årene levert tabuoverskridende filmer som Terkel i knipe, Bagland, Råzone og Rich Kids. Og Christina Rosendahls ublyge Supervoksen har kinopremiere fredag. Filmen, som handler om tre jenter som utfordrer hverandre seksuelt, er skildret i en enerverende stil, blottet for eim av kritt og kateter. Regissøren er blant annet inspirert av norskregisserte og svenskskrevne Bare Bea (Petter Næss, 2004).

– Jeg så Bare Bea på filmfestivalen i Berlin og likte den veldig godt. Den har mange elementer som gjør en ungdomsfilm god: Filmen er fortalt i ungdommens øyehøyde, slik at vi er solidariske med ungdommene, som regnes likeverdige med voksne mennesker. Og den er veldig fordomsfri i alvoret ved å finne seg selv. Også stilmessig var den inspirerende å se, sier hun.

Rosendahl har vokst opp ungdomsfilmene til Nils Malmros (Kunnskapens tre) og Bille August (Zappa), men er mer inspirert av American Graffiti, asiatisk horrorfilm, Wong Kar-Wai og Donnie Darko. Og gode gamle Leni Riefenstahl er forbildet for det gjennomgående slow motion-refrenget, der blader blåser omkring jentene som i en barndommens høst.

– Man kan kjenne igjen inspirasjonen i heltifiseringen av karakterene, for eksempel når bladene blåser opp på en ikonaktig måte. Også skiftene fra hvordan noe ser ut utenfra og til å gå inn i hodets subjektive opplevelser er inspirert av Leni Riefenstahl. Hun eksperimenterte mye med formen, slik actionfilmen gjør i dag, sier Rosendahl.

Som mener Danmark tør mye i sine ungdomsskildringer.

– I Norden har man en lang tradisjon på å prioritere barne- og ungdomsfilm. 25 prosent av støtten i Danmark skal gå til barne- og ungdomsfilmer. Det er et sterkt signal. Vi har en sterk tradisjon for solidaritet med barn og unge.

– I Danmark tør vi mer, og jeg synes mange barne- og ungdomsfilmer er utfordrende. Men det henger ikke bare på regissørene. Filminstituttet i København betaler gjerne ekstra for de som ønsker å eksperimentere visuelt. Og de oppfordrer til ikke å moralisere. Det er viktig at instituttene og produsentene prioriterer dette. Det er viktig at DFI, som styrer rammene, tar vare på sin viktige rolle, sier hun.

I forberedelsene til innspillingen var hun mye blant unge jenter.

– Vi gjorde mye research hvor vi snakket med tenåringer, og straffene de innfører – med å klippe av håret og sende nakenbilder til alle på skolen – er inspirert av at vi spurte tenåringene: Hva er det verste du kan tenke deg?

Hun mener det er nytteløst å lage film om og for ungdommer dersom man ikke er i daglig kontakt med dem.

– Hvis man kjenner tenåringer, vet man at det ikke er lett, med mange utfordringer og overskridelser. Man må blant annet oppdage sin egen seksualitet, som er enormt grenseoverskridende. Man kan ikke studere ungdom og så tenke: Hvordan treffe dem? Man må være i daglig kontakt med ungdommer, være på MySpace, være på konserter. Ellers blir filmen en merkelig konstruksjon, mener Rosendahl.

Dristig dansk ungdomsfilm

– I Danmark tør vi mer, og jeg synes mange barne- og ungdomsfilmer er utfordrende, sier regissør Christina Rosendahl, som har norsk kinopremiere på fredag med ungdomsfilmen Supervoksen. Hun er glad for at det danske støttesystemet også oppfordrer filmskapere av barne- og ungdomsfilm til å eksperimentere visuelt.

– I Danmark tør vi mer, og jeg synes mange barne- og ungdomsfilmer er utfordrende, sier regissør Christina Rosendahl, som har norsk kinopremiere på fredag med ungdomsfilmen Supervoksen. Hun er glad for at det danske støttesystemet også oppfordrer filmskapere av barne- og ungdomsfilm til å eksperimentere visuelt.

Den danske barne- og ungdomsfilmen har de seneste årene levert tabuoverskridende filmer som Terkel i knipe, Bagland, Råzone og Rich Kids. Og Christina Rosendahls ublyge Supervoksen har kinopremiere fredag. Filmen, som handler om tre jenter som utfordrer hverandre seksuelt, er skildret i en enerverende stil, blottet for eim av kritt og kateter. Regissøren er blant annet inspirert av norskregisserte og svenskskrevne Bare Bea (Petter Næss, 2004).

– Jeg så Bare Bea på filmfestivalen i Berlin og likte den veldig godt. Den har mange elementer som gjør en ungdomsfilm god: Filmen er fortalt i ungdommens øyehøyde, slik at vi er solidariske med ungdommene, som regnes likeverdige med voksne mennesker. Og den er veldig fordomsfri i alvoret ved å finne seg selv. Også stilmessig var den inspirerende å se, sier hun.

Rosendahl har vokst opp ungdomsfilmene til Nils Malmros (Kunnskapens tre) og Bille August (Zappa), men er mer inspirert av American Graffiti, asiatisk horrorfilm, Wong Kar-Wai og Donnie Darko. Og gode gamle Leni Riefenstahl er forbildet for det gjennomgående slow motion-refrenget, der blader blåser omkring jentene som i en barndommens høst.

– Man kan kjenne igjen inspirasjonen i heltifiseringen av karakterene, for eksempel når bladene blåser opp på en ikonaktig måte. Også skiftene fra hvordan noe ser ut utenfra og til å gå inn i hodets subjektive opplevelser er inspirert av Leni Riefenstahl. Hun eksperimenterte mye med formen, slik actionfilmen gjør i dag, sier Rosendahl.

Som mener Danmark tør mye i sine ungdomsskildringer.

– I Norden har man en lang tradisjon på å prioritere barne- og ungdomsfilm. 25 prosent av støtten i Danmark skal gå til barne- og ungdomsfilmer. Det er et sterkt signal. Vi har en sterk tradisjon for solidaritet med barn og unge.

– I Danmark tør vi mer, og jeg synes mange barne- og ungdomsfilmer er utfordrende. Men det henger ikke bare på regissørene. Filminstituttet i København betaler gjerne ekstra for de som ønsker å eksperimentere visuelt. Og de oppfordrer til ikke å moralisere. Det er viktig at instituttene og produsentene prioriterer dette. Det er viktig at DFI, som styrer rammene, tar vare på sin viktige rolle, sier hun.

I forberedelsene til innspillingen var hun mye blant unge jenter.

– Vi gjorde mye research hvor vi snakket med tenåringer, og straffene de innfører – med å klippe av håret og sende nakenbilder til alle på skolen – er inspirert av at vi spurte tenåringene: Hva er det verste du kan tenke deg?

Hun mener det er nytteløst å lage film om og for ungdommer dersom man ikke er i daglig kontakt med dem.

– Hvis man kjenner tenåringer, vet man at det ikke er lett, med mange utfordringer og overskridelser. Man må blant annet oppdage sin egen seksualitet, som er enormt grenseoverskridende. Man kan ikke studere ungdom og så tenke: Hvordan treffe dem? Man må være i daglig kontakt med ungdommer, være på MySpace, være på konserter. Ellers blir filmen en merkelig konstruksjon, mener Rosendahl.

MENY