Reklameavbrudd – et nødvendig onde?

Avbrekk Lite.jpgDet er gode argumenter både for og imot reklameavbrudd i tv-serier på de kommersielle tv-kanalene, slik kulturministeren tar til orde for. Men burde disse tv-kanalene samtidig få vilkårsløs tilgang til NFIs dramapott? 

Avbrekk Stort.jpg

Det er gode argumenter både for og imot reklameavbrudd i tv-serier på de kommersielle tv-kanalene, slik kulturministeren tar til orde for.
Men burde disse tv-kanalene samtidig få vilkårsløs tilgang til NFIs dramapott?

I likhet med så mange andre kan jeg ikke fordra reklameavbrudd når jeg ser film på fjernsyn. Derfor ser jeg aldri film eller tv-serier på TV3, knapt nok på TV Norge og TV2 som har sine spesielle varianter av reklameavbruddet. Når kulturminister Trond Giske nå ønsker å endre reglene, slik at de norske kommersielle kanalene kan avbryte filmer og dramaserier med vanlige reklamepauser, er det en manøver svært få av seerne vil hilse velkommen.

Jeg tipper at heller ikke Giske setter pris på reklameavbrudd. Men han har omsider latt seg overbevise av produsentene om at avbruddet er et nødvendig onde. Skulle TV 2 få lov til å avbryte programmet med reklamefilm, ville kanalen kunne ta 30-50.000 mer per sendte reklamefilm, melder Propaganda. Det ville gitt kanalen merinntekter på mellom to og 3,6 millioner kroner.

Om det skulle være noen tvil: Vi har i dag allerede reklameavbrekk. Kanalene kan foreta slike avbrudd hvis de er mer enn 20 minutter lange, eller kortere enn 60 sekunder. Det har ført til at TVNorge sender nyhetene og været i slike avbrudd, mens TV2 avbryter for korte pauser. Giskes forslag innebærer ikke at man øker tiden tv-kanalene får lov til å sende reklame, men at kanalene står friere til å plassere reklamefilmene i sendeskjemaet. Om Giske får det som han vil, kan TV2 og TVNorge øke reklamemengden allerede i vår, ifølge Dagens Næringsliv.

Helt siden TV2 startet å involvere seg i tv-drama (Ran, Torpedo), og TVNorge så smått begynte å utvikle dramaprosjekter (Spon, foreløpig ikke realisert) har de fremmet dette kravet om avbrudd (sist her i Rushprint). Og med den siste tidens annonsesvikt, sitter TV2 nå på gjerdet og lurer på om de skal hoppe på en ny sesong med Hvaler.

Tv-kanalenes fremste argument er at det vil få opp volumet på norskprodusert tv-drama, noe som vil kunne gi ringvirkninger i form av større kvalitet når flere har fått mer erfaring. Det hevdes også at når seriene tilrettelegges for reklameavbrekk, blir de enklere å selge på det internasjonale markedet. Det siste argumentet er det knyttet stor usikkerhet til. Norsk tv-drama er kun eksportvare til våre nabolands statskanaler, og der er ikke reklameavbrekk tatt i bruk. Det amerikanske tv-markedet, som drives i hovedsak av reklame, har så langt vist liten interesse for euopeisk tv-drama – og ingen interesse for norsk tv-drama.

Det første argumentet er det imidlertid mer hold i. Norsk tv-drama lider av liten kontinuitet og at NRK Drama er den overveldende dominerende aktøren. Det er få spennende ideer som slipper til når den eneste aktøren som har forutsetninger for nyskapning, NRK, ønsker å nå ut til hele befolkningen med sine serier. Men det er neppe reklamebeskjærte dramaserier som skal kunne gi NRK etterlengtet konkurranse. For vil ikke tv-seerne foretrekke NRKs serier som ikke har slike avbrudd?

De fremste kunstneriske premissleverandørene, regissørene og serieskaperne, er ikke overraskende imot innføringen av reklameavbrekk. Særlig regissørene ser det som et anslag mot retten til å verne om åndsverk. Her braker en europeisk forståelse av retten til åndsverk sammen med en slags "amerikansk" liberalisme – og Norges synes å være iferd med å innta en mellomposisjon, som i så mange andre sammenhenger.

De fleste amerikanske tv-serier som avbrytes av reklame er ikke de prisbelønte seriene fra HBO som vi gjerne trykker til våre bryst. Det er som regel serier som ikke nødvendigvis trenger vern for sine "sarte" kunstneriske kvaliteter, de er ofte ikke av høyere kvalitet enn de reklamefilmene som avbryter dem. Vil de norske tv-kanalenes dramaserier ha høyere ambisjonsnivå? Og hvis ikke, burde de da få vilkårsløs tilgang til NFIs dramapenger?

Det er altså grunner som taler både for og imot reklameavbrudd i tv-serier på de kommersielle tv-kanalene, slik kulturministeren tar til orde for. Spørsmålet er hvor mye prestisje regissørene vil legge i denne saken, i en tid der de har mindre makt enn noensinne og sårt trenger noen prinsipielle slag å kjempe for? Sannsynligvis er ikke dette Den store saken noen gir den ut for å være. Men den kan fort vokse seg til noe større om de kommersielle tv-kanalene får full pott – det vil si vilkårsløs tilgang til NFIs dramapott og retten til å bryte av tv-serier med reklame.

Kjetil Lismoen er ansvarlig redaktør av Rushprint

Reklameavbrudd – et nødvendig onde?

Avbrekk Lite.jpgDet er gode argumenter både for og imot reklameavbrudd i tv-serier på de kommersielle tv-kanalene, slik kulturministeren tar til orde for. Men burde disse tv-kanalene samtidig få vilkårsløs tilgang til NFIs dramapott? 

Avbrekk Stort.jpg

Det er gode argumenter både for og imot reklameavbrudd i tv-serier på de kommersielle tv-kanalene, slik kulturministeren tar til orde for.
Men burde disse tv-kanalene samtidig få vilkårsløs tilgang til NFIs dramapott?

I likhet med så mange andre kan jeg ikke fordra reklameavbrudd når jeg ser film på fjernsyn. Derfor ser jeg aldri film eller tv-serier på TV3, knapt nok på TV Norge og TV2 som har sine spesielle varianter av reklameavbruddet. Når kulturminister Trond Giske nå ønsker å endre reglene, slik at de norske kommersielle kanalene kan avbryte filmer og dramaserier med vanlige reklamepauser, er det en manøver svært få av seerne vil hilse velkommen.

Jeg tipper at heller ikke Giske setter pris på reklameavbrudd. Men han har omsider latt seg overbevise av produsentene om at avbruddet er et nødvendig onde. Skulle TV 2 få lov til å avbryte programmet med reklamefilm, ville kanalen kunne ta 30-50.000 mer per sendte reklamefilm, melder Propaganda. Det ville gitt kanalen merinntekter på mellom to og 3,6 millioner kroner.

Om det skulle være noen tvil: Vi har i dag allerede reklameavbrekk. Kanalene kan foreta slike avbrudd hvis de er mer enn 20 minutter lange, eller kortere enn 60 sekunder. Det har ført til at TVNorge sender nyhetene og været i slike avbrudd, mens TV2 avbryter for korte pauser. Giskes forslag innebærer ikke at man øker tiden tv-kanalene får lov til å sende reklame, men at kanalene står friere til å plassere reklamefilmene i sendeskjemaet. Om Giske får det som han vil, kan TV2 og TVNorge øke reklamemengden allerede i vår, ifølge Dagens Næringsliv.

Helt siden TV2 startet å involvere seg i tv-drama (Ran, Torpedo), og TVNorge så smått begynte å utvikle dramaprosjekter (Spon, foreløpig ikke realisert) har de fremmet dette kravet om avbrudd (sist her i Rushprint). Og med den siste tidens annonsesvikt, sitter TV2 nå på gjerdet og lurer på om de skal hoppe på en ny sesong med Hvaler.

Tv-kanalenes fremste argument er at det vil få opp volumet på norskprodusert tv-drama, noe som vil kunne gi ringvirkninger i form av større kvalitet når flere har fått mer erfaring. Det hevdes også at når seriene tilrettelegges for reklameavbrekk, blir de enklere å selge på det internasjonale markedet. Det siste argumentet er det knyttet stor usikkerhet til. Norsk tv-drama er kun eksportvare til våre nabolands statskanaler, og der er ikke reklameavbrekk tatt i bruk. Det amerikanske tv-markedet, som drives i hovedsak av reklame, har så langt vist liten interesse for euopeisk tv-drama – og ingen interesse for norsk tv-drama.

Det første argumentet er det imidlertid mer hold i. Norsk tv-drama lider av liten kontinuitet og at NRK Drama er den overveldende dominerende aktøren. Det er få spennende ideer som slipper til når den eneste aktøren som har forutsetninger for nyskapning, NRK, ønsker å nå ut til hele befolkningen med sine serier. Men det er neppe reklamebeskjærte dramaserier som skal kunne gi NRK etterlengtet konkurranse. For vil ikke tv-seerne foretrekke NRKs serier som ikke har slike avbrudd?

De fremste kunstneriske premissleverandørene, regissørene og serieskaperne, er ikke overraskende imot innføringen av reklameavbrekk. Særlig regissørene ser det som et anslag mot retten til å verne om åndsverk. Her braker en europeisk forståelse av retten til åndsverk sammen med en slags "amerikansk" liberalisme – og Norges synes å være iferd med å innta en mellomposisjon, som i så mange andre sammenhenger.

De fleste amerikanske tv-serier som avbrytes av reklame er ikke de prisbelønte seriene fra HBO som vi gjerne trykker til våre bryst. Det er som regel serier som ikke nødvendigvis trenger vern for sine "sarte" kunstneriske kvaliteter, de er ofte ikke av høyere kvalitet enn de reklamefilmene som avbryter dem. Vil de norske tv-kanalenes dramaserier ha høyere ambisjonsnivå? Og hvis ikke, burde de da få vilkårsløs tilgang til NFIs dramapenger?

Det er altså grunner som taler både for og imot reklameavbrudd i tv-serier på de kommersielle tv-kanalene, slik kulturministeren tar til orde for. Spørsmålet er hvor mye prestisje regissørene vil legge i denne saken, i en tid der de har mindre makt enn noensinne og sårt trenger noen prinsipielle slag å kjempe for? Sannsynligvis er ikke dette Den store saken noen gir den ut for å være. Men den kan fort vokse seg til noe større om de kommersielle tv-kanalene får full pott – det vil si vilkårsløs tilgang til NFIs dramapott og retten til å bryte av tv-serier med reklame.

Kjetil Lismoen er ansvarlig redaktør av Rushprint

MENY