Vi er tilbake til et slags normalår for norsk film på Berlinalen – med to filmer i det offisielle programmet og flere samproduksjoner. Her diskuterer Berlinale-aktuelle Dyveke Graver, NFIs Kjetil Omberg og kritiker Aleksander Huser festivalens betydning og hva vi kan vente av årets program. De kommer også med noen fjellvettregler for valg av festival.
Etter fjorårets Gullbjørn til Dag Johan Haugeruds Drømmer er vi tilbake i et «normalår» for norsk film under neste ukes Berlinale. A Prayer for the Dying og Árru deltar i hver sin sideseksjon i det offisielle programmet, henholdsvis Perspektif og Panorama. I tillegg deltar flere samproduksjoner der norske produsenter er involvert.
I denne episoden av Filmsamtalen handler det om Berlinalens betydning for norsk film. Men også dens plass i festival-hierarkiet og hvordan de ledende filmfestivalene utfyller hverandre. Affeksjonsverdi fikk en effektiv utskytningsrampe i Cannes til videre distribusjon fram mot Oscar. Er det noen av de andre festivalene som har samme markedsmuskler?
Med seg i samtalen har programleder Kjetil Lismoen Berlinale-aktuelle Dyveke Graver, NFIs Kjetil Omberg og kritiker Aleksander Huser. Graver er hovedprodusent av A Prayer for the Dying – en debutfilm av Dara Van Dusen som er blitt utviklet bl.a gjennom festivalenes unike kretsløp av utviklingsprogrammer. Her forteller hun om hvorfor nettopp denne filmen passer til Berlinalens profil.
Tidligere har selskapet Eye Eye Pictures (som brøt ut av Oslo Pictures) hatt filmer i Cannes. Men å komme i posisjon til at festivalenes programsjefer ser filmen din, krever både kløkt og litt flaks. Først og fremst handler det om å gjøre de rette tingene helt fra starten, forteller Omberg i NFI som her kommer med noen fjellvettregler for ferske produsenter og filmskapere. Han forteller også hvorfor en mindre eller liten festival kan være perfekt for den rette filmen.
De siste årene har Berlinalen opplevd pengetrøbbel og konflikter med politikere, særlig på ytre høyre fløy. Og så greide festivalen å snuble stygt da den norske barnefilmen Helt Super ble kansellert. Heller ikke behandlingen av den palestinsk-norske filmen No Other Land var heldig. Huser gjør opp status for festivalens konflikte fylte siste år og hvordan det går under den nye ledelsen.
Programleder er Kjetil Lismoen. Du kan lytte til tidligere episoder her.
Vi er tilbake til et slags normalår for norsk film på Berlinalen – med to filmer i det offisielle programmet og flere samproduksjoner. Her diskuterer Berlinale-aktuelle Dyveke Graver, NFIs Kjetil Omberg og kritiker Aleksander Huser festivalens betydning og hva vi kan vente av årets program. De kommer også med noen fjellvettregler for valg av festival.
Etter fjorårets Gullbjørn til Dag Johan Haugeruds Drømmer er vi tilbake i et «normalår» for norsk film under neste ukes Berlinale. A Prayer for the Dying og Árru deltar i hver sin sideseksjon i det offisielle programmet, henholdsvis Perspektif og Panorama. I tillegg deltar flere samproduksjoner der norske produsenter er involvert.
I denne episoden av Filmsamtalen handler det om Berlinalens betydning for norsk film. Men også dens plass i festival-hierarkiet og hvordan de ledende filmfestivalene utfyller hverandre. Affeksjonsverdi fikk en effektiv utskytningsrampe i Cannes til videre distribusjon fram mot Oscar. Er det noen av de andre festivalene som har samme markedsmuskler?
Med seg i samtalen har programleder Kjetil Lismoen Berlinale-aktuelle Dyveke Graver, NFIs Kjetil Omberg og kritiker Aleksander Huser. Graver er hovedprodusent av A Prayer for the Dying – en debutfilm av Dara Van Dusen som er blitt utviklet bl.a gjennom festivalenes unike kretsløp av utviklingsprogrammer. Her forteller hun om hvorfor nettopp denne filmen passer til Berlinalens profil.
Tidligere har selskapet Eye Eye Pictures (som brøt ut av Oslo Pictures) hatt filmer i Cannes. Men å komme i posisjon til at festivalenes programsjefer ser filmen din, krever både kløkt og litt flaks. Først og fremst handler det om å gjøre de rette tingene helt fra starten, forteller Omberg i NFI som her kommer med noen fjellvettregler for ferske produsenter og filmskapere. Han forteller også hvorfor en mindre eller liten festival kan være perfekt for den rette filmen.
De siste årene har Berlinalen opplevd pengetrøbbel og konflikter med politikere, særlig på ytre høyre fløy. Og så greide festivalen å snuble stygt da den norske barnefilmen Helt Super ble kansellert. Heller ikke behandlingen av den palestinsk-norske filmen No Other Land var heldig. Huser gjør opp status for festivalens konflikte fylte siste år og hvordan det går under den nye ledelsen.
Programleder er Kjetil Lismoen. Du kan lytte til tidligere episoder her.
