I 2025 var klipperne Vidar Flataukan og Karen Gravås aktuelle med hver sin spillefilm og dramaserie. Hvordan har det vært å sy sammen så vilt forskjellige produksjoner som «I kjærlighetens navn», «Se meg», «Hvis ingen går i fella» og «Nepobaby»?
Filmsamtalen: Filmmagiens siste og avgjørende ledd.
I 2025 har kino-og strømmepublikummet kjent på fingeravtrykkene etter Vidar Flataukan og Karen Gravås uten at vi har vært klar over det. De to tilhører nemlig en kategori fagfolk som er suksessfulle så lenge de ikke påkaller seg oppmerksomhet eller stjeler showet. Klipperen skal ikke legges merke til. Hen er likevel den som jobber tettest på filmkunstens egenart – montasjen – og det nærmeste vi kommer filmens hjertepuls.
I 2025 var Flataukan og Gravås aktuelle med hver sin spillefilm og dramaserie. På kino kan vi se deres avtrykk i filmene Se meg og Hvis ingen går i fella. Tidligere i høst var det premiere på dramaseriene I kjærlighetens navn og Nepobaby. Flataukan har klippet alle episodene i førstnevnte, noe som er uvanlig for en serie. Gravås står for to av episodene på Nepobaby.
Her forteller de om forskjellen på å klippe spillefilm og seriedrama. Men også om forskjellen på drama og humor – og fysisk komikk. Det siste er Hvis ingen går i fella stappfull av. Den kombinerer også live action og animasjon – en krevende miks Gravås også jobbet med på Ninjababy. Når man lager ren komedie, handler det om å få folk til å le på de riktige stedene. Innen drama jobber man med humor på en litt annen måte.
Man sier gjerne at den største utfordringen for en klipper er den første halvtimen – hvordan få med publikum inn i historien. Et mantra som ofte gjentas er: kom så sent som mulig inn i scenen og så raskt som mulig ut. Men det er ikke alltid at hypereffektiv storytelling er hva filmskaperne søker. Hver film og serie har sine spesielle forutsetninger og utfordringer.
Klippere er ofte opptatt av at de bør trekkes tidlig nok inn i prosessen. Og de er opptatt av det nære forholdet til regissøren. Klipperen er tross alt den fagfunksjonen regissøren har med seg hele veien fram til ferdig resultat. Når man har jobbet med samme regissøren flere ganger, blir det mindre å forklare, man finner raskere en felles arbeidsrytme. Flataukan jobbet nylig med Bård Breien på to ganske parallelle produksjoner, Team Havnaa og I Kjærlighetens navn. Særlig i den første filmens boksescener ble det avgjørende å snakke samme språk.
Programleder er Kjetil Lismoen. Du kan lytte til tidligere episoder av Filmsamtalen her.
– Man kan få en flaskehals av store dimensjoner. (+)
Amanda: «Hvis ingen går i fella» og «Flåklypa – Fra Paris til pyramidene».
Åndholdt kamera: Dara Van Dusen om «A Prayer for the Dying». (+)
Filmsamtalen: Filmmagiens siste og avgjørende ledd.
I 2025 var klipperne Vidar Flataukan og Karen Gravås aktuelle med hver sin spillefilm og dramaserie. Hvordan har det vært å sy sammen så vilt forskjellige produksjoner som «I kjærlighetens navn», «Se meg», «Hvis ingen går i fella» og «Nepobaby»?
I 2025 har kino-og strømmepublikummet kjent på fingeravtrykkene etter Vidar Flataukan og Karen Gravås uten at vi har vært klar over det. De to tilhører nemlig en kategori fagfolk som er suksessfulle så lenge de ikke påkaller seg oppmerksomhet eller stjeler showet. Klipperen skal ikke legges merke til. Hen er likevel den som jobber tettest på filmkunstens egenart – montasjen – og det nærmeste vi kommer filmens hjertepuls.
I 2025 var Flataukan og Gravås aktuelle med hver sin spillefilm og dramaserie. På kino kan vi se deres avtrykk i filmene Se meg og Hvis ingen går i fella. Tidligere i høst var det premiere på dramaseriene I kjærlighetens navn og Nepobaby. Flataukan har klippet alle episodene i førstnevnte, noe som er uvanlig for en serie. Gravås står for to av episodene på Nepobaby.
Her forteller de om forskjellen på å klippe spillefilm og seriedrama. Men også om forskjellen på drama og humor – og fysisk komikk. Det siste er Hvis ingen går i fella stappfull av. Den kombinerer også live action og animasjon – en krevende miks Gravås også jobbet med på Ninjababy. Når man lager ren komedie, handler det om å få folk til å le på de riktige stedene. Innen drama jobber man med humor på en litt annen måte.
Man sier gjerne at den største utfordringen for en klipper er den første halvtimen – hvordan få med publikum inn i historien. Et mantra som ofte gjentas er: kom så sent som mulig inn i scenen og så raskt som mulig ut. Men det er ikke alltid at hypereffektiv storytelling er hva filmskaperne søker. Hver film og serie har sine spesielle forutsetninger og utfordringer.
Klippere er ofte opptatt av at de bør trekkes tidlig nok inn i prosessen. Og de er opptatt av det nære forholdet til regissøren. Klipperen er tross alt den fagfunksjonen regissøren har med seg hele veien fram til ferdig resultat. Når man har jobbet med samme regissøren flere ganger, blir det mindre å forklare, man finner raskere en felles arbeidsrytme. Flataukan jobbet nylig med Bård Breien på to ganske parallelle produksjoner, Team Havnaa og I Kjærlighetens navn. Særlig i den første filmens boksescener ble det avgjørende å snakke samme språk.
Programleder er Kjetil Lismoen. Du kan lytte til tidligere episoder av Filmsamtalen her.
Les også
- – Man kan få en flaskehals av store dimensjoner. (+)
- Amanda: «Hvis ingen går i fella» og «Flåklypa – Fra Paris til pyramidene».
- Fredrikstad Animation Festival har sluppet årets program.
- Filmen om Sondre Lerche mottar tilskudd.
- Åndholdt kamera: Dara Van Dusen om «A Prayer for the Dying». (+)
- Northern Star er åpen for påmelding av prosjekter.
- Den norske Oscarkortlisten.
- – Jeg var så forberedt på at det skulle gå til helvete. (+)
- «The Odyssey» gir ODEON besøksrekord.
- Streik blant tv-arbeiderne er avverget.