Filmkommisjonen forteller om enda en utenlandsk produksjon som vraket Norge på grunn av insentivordningen.
Vi mister stadig nye utenlandske produksjoner.
Foto: Vestlandskysten var blant områdene som kunne blitt innspillingssted for en internasjonal dramaserie denne vinteren.
Da produsentene bak en europeisk dramaserie i sommer var på befaring fra Bremanger til Fosnavåg og Averøy, så de for seg kystlandskapene våre på skjermen for et stort globalt publikum. I innspillingsperioden januar-mars 2026 skulle lokale fagfolk få jobb, hoteller bookes, og lokalsamfunn ta del i en prestisjefull dramaserie.
Nå er planene lagt bort. Innspillingen blir gjort i et annet europeisk land.
Produsentene peker på usikkerheten rundt den norske insentivordningen som hovedårsak.
Slik lyder et åpent brev som Sigmund Elias Holm, avdelingsleder i filmkommisjonen, har stilet til politikerne.
«Vi anslår at produksjonen kunne gitt flere titalls millioner kroner i direkte omsetning i regionen – i en periode av året der både filmarbeidere, hoteller og lokale leverandører har ledig kapasitet.
Dette er ikke et enkeltstående tilfelle.
De siste årene har flere internasjonale produksjoner vurdert Vestlandet, men valgt land som Irland, Island og New Zealand – der insentivordningene er forutsigbare og garanterte.
Konsekvensen nå er konkret: De samme fagfolkene som kunne hatt fullt oppdrag gjennom vinteren, går ledige.
Norske produksjonsselskaper og leverandører skal ha like konkurransevilkår som sine europeiske konkurrenter. Det bør gjelde på filmområdet, som i alle andre deler av næringslivet.
Insentivordningen er ikke en støtteordning, men en konkurranseutjevning for en eksportrettet næring. Når rammen for den norske ordningen er en brøkdel av selv Islands ordning, blir den altfor uforutsigbar.
I 2024 refunderte Norge 67 millioner kroner til seks filmer og serier gjennom insentivordningen. Dette er opptil 25 prosent av produksjonenes kostnader brukt på norske leverandører og fagfolk. Samme år utbetalte Island 495 millioner kroner i refusjoner til 69 filmer og serier, og New Zealand 810 millioner til 35 produksjoner».
Les hele innlegget og se tabeller som gir et bilde av hvor svakt den norske ordningen står seg mot disse landene.
Vi mister stadig nye utenlandske produksjoner.
Filmkommisjonen forteller om enda en utenlandsk produksjon som vraket Norge på grunn av insentivordningen.
Foto: Vestlandskysten var blant områdene som kunne blitt innspillingssted for en internasjonal dramaserie denne vinteren.
Da produsentene bak en europeisk dramaserie i sommer var på befaring fra Bremanger til Fosnavåg og Averøy, så de for seg kystlandskapene våre på skjermen for et stort globalt publikum. I innspillingsperioden januar-mars 2026 skulle lokale fagfolk få jobb, hoteller bookes, og lokalsamfunn ta del i en prestisjefull dramaserie.
Nå er planene lagt bort. Innspillingen blir gjort i et annet europeisk land.
Produsentene peker på usikkerheten rundt den norske insentivordningen som hovedårsak.
Slik lyder et åpent brev som Sigmund Elias Holm, avdelingsleder i filmkommisjonen, har stilet til politikerne.
«Vi anslår at produksjonen kunne gitt flere titalls millioner kroner i direkte omsetning i regionen – i en periode av året der både filmarbeidere, hoteller og lokale leverandører har ledig kapasitet.
Dette er ikke et enkeltstående tilfelle.
De siste årene har flere internasjonale produksjoner vurdert Vestlandet, men valgt land som Irland, Island og New Zealand – der insentivordningene er forutsigbare og garanterte.
Konsekvensen nå er konkret: De samme fagfolkene som kunne hatt fullt oppdrag gjennom vinteren, går ledige.
Norske produksjonsselskaper og leverandører skal ha like konkurransevilkår som sine europeiske konkurrenter. Det bør gjelde på filmområdet, som i alle andre deler av næringslivet.
Insentivordningen er ikke en støtteordning, men en konkurranseutjevning for en eksportrettet næring. Når rammen for den norske ordningen er en brøkdel av selv Islands ordning, blir den altfor uforutsigbar.
I 2024 refunderte Norge 67 millioner kroner til seks filmer og serier gjennom insentivordningen. Dette er opptil 25 prosent av produksjonenes kostnader brukt på norske leverandører og fagfolk. Samme år utbetalte Island 495 millioner kroner i refusjoner til 69 filmer og serier, og New Zealand 810 millioner til 35 produksjoner».
Les hele innlegget og se tabeller som gir et bilde av hvor svakt den norske ordningen står seg mot disse landene.
Les også
- Elon Musks versjon av «Odysseen» slaktes.
- – Det er en liten feministisk kampsak, i et komisk univers. (+)
- Hva slags filmer har krigen i Ukraina gitt oss?
- Movies on War: «Virkelighet under press»
- Film fra Sør: Romcom i Kabul og japansk monsterfilm.
- Innblikk og utsyn.
- Trier og Vogt vant i lagmannsretten.
- Norske prisvinnere på BIFF.
- Harald Eia, LOL og humorteori. (+)
- Åndholdt kamera: Dara Van Dusen om «A Prayer for the Dying».