For forfatter John Kåre Raake og regissør Cecilie Mosli ble virkeligheten uvanlig påtrengende da de skulle dramatisere en framtidsdystopi om et dødelig virus i et isolasjonistisk land med autoritære politikere. Hvordan føltes det å bli innhentet av framtiden?
Det er ofte hevdet at all god sci-fi og gode dystopier handler om vår egen tid. Men for regissør Cecilie Mosli og forfatter John Kåre Raake skulle virkeligheten rykke nærmere på uventede måter under arbeidet på dramaserien Festning Norge (Amazon Prime). Først ble de innhentet av pandemien og alle de begrensningene det la på produksjonen. Så kom kom den russiske invasjonen av Ukraina som føltes spesielt nærme Latvia der de spilte inn serien. Og så kom den isolasjonistiske handelskrigen som USA nå har innledet og som gjør at tollmurer reises overalt.
Når et samfunn som rammes av en pandemi, eller en mutert variant av svartedøden, velger å mure seg inne, så risikerer jo hele samfunnet å implodere. Samtidig er den globale økonomien så sammenfiltret at det i praksis er umulig å være selvforsynt. Men det er hva den norske statsministeren i Festning Norge, spilt av Tobias Santelmann, ønsker. Han er en AP-mann med autoritære og nasjonalistiske trekk. Hvor har serieskaperne hentet inspirasjonen til ham fra, mon tro.
Rollegalleriet i serien er flerkulturelt, barrierene går ikke så mye på hudfarge og etnisitet som på hvem som er innenfor eller utenfor muren. Byråkraten Esther Winter, spilt av Selome Emnetu er innenfor, men ektemannen mangler norsk statsborgerskap. Kanskje er hun seriens moralske bevissthet. Og så har vi statsministerens nye taleskriver, spilt av Eili Harbo. Hun vil opp og fram, men får kvaler. Hvor mye av de interne intrigene fra maktens indre gemakker har serieskaperne hentet fra virkeligheten?
Når det sivile samfunnet bryter sammen, så berører det så mange fundamentale spørsmål – om sikkerhet, demokrati og helse, forteller Raake og Mosli. Alt henger plutselig mer sammen med alt, og vi ser hvor sårbart det moderne samfunnet er. Med andre ord: et rikt materiale som kan romme mer enn bare én sesong. Men hvor utfordrende blir det under den nåværende dramatørken?
Programleder er Kjetil Lismoen.
For forfatter John Kåre Raake og regissør Cecilie Mosli ble virkeligheten uvanlig påtrengende da de skulle dramatisere en framtidsdystopi om et dødelig virus i et isolasjonistisk land med autoritære politikere. Hvordan føltes det å bli innhentet av framtiden?
Det er ofte hevdet at all god sci-fi og gode dystopier handler om vår egen tid. Men for regissør Cecilie Mosli og forfatter John Kåre Raake skulle virkeligheten rykke nærmere på uventede måter under arbeidet på dramaserien Festning Norge (Amazon Prime). Først ble de innhentet av pandemien og alle de begrensningene det la på produksjonen. Så kom kom den russiske invasjonen av Ukraina som føltes spesielt nærme Latvia der de spilte inn serien. Og så kom den isolasjonistiske handelskrigen som USA nå har innledet og som gjør at tollmurer reises overalt.
Når et samfunn som rammes av en pandemi, eller en mutert variant av svartedøden, velger å mure seg inne, så risikerer jo hele samfunnet å implodere. Samtidig er den globale økonomien så sammenfiltret at det i praksis er umulig å være selvforsynt. Men det er hva den norske statsministeren i Festning Norge, spilt av Tobias Santelmann, ønsker. Han er en AP-mann med autoritære og nasjonalistiske trekk. Hvor har serieskaperne hentet inspirasjonen til ham fra, mon tro.
Rollegalleriet i serien er flerkulturelt, barrierene går ikke så mye på hudfarge og etnisitet som på hvem som er innenfor eller utenfor muren. Byråkraten Esther Winter, spilt av Selome Emnetu er innenfor, men ektemannen mangler norsk statsborgerskap. Kanskje er hun seriens moralske bevissthet. Og så har vi statsministerens nye taleskriver, spilt av Eili Harbo. Hun vil opp og fram, men får kvaler. Hvor mye av de interne intrigene fra maktens indre gemakker har serieskaperne hentet fra virkeligheten?
Når det sivile samfunnet bryter sammen, så berører det så mange fundamentale spørsmål – om sikkerhet, demokrati og helse, forteller Raake og Mosli. Alt henger plutselig mer sammen med alt, og vi ser hvor sårbart det moderne samfunnet er. Med andre ord: et rikt materiale som kan romme mer enn bare én sesong. Men hvor utfordrende blir det under den nåværende dramatørken?
Programleder er Kjetil Lismoen.
