– Timingen tilsier at det er bedre å vente.

– Timingen tilsier at det er bedre å vente.

Et klart flertall på Stortinget vil ha medfinansieringsordning nå, men regjeringen vil vente på OECD. APs Torstein Tvedt Solberg forklarer her hvorfor, mens Åse Kringstad i Virke rister på hodet.

Foto: Stortinget.

– Et bredt flertall på Stortinget er for en ordning, det er også regjeringen. Men det handler om å finne det rette tidspunktet, slik at man kan få en best mulig ordning etter en eventuell ferdigforhandlet avtale med Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD).

Torstein Tvedt Solberg (AP) er som medlem av Familie og kulturkomiteen saksordfører for saken om medfinansiering på Stortinget. Han kan forstå bransjens frustrasjon over at regjeringen nå har utsatt arbeidet med den såkalte medfinansieringsordningen. Finansdepartementet mener ordningen kan være i strid med reglene fra OECD om digital tjenesteskatt, og har satt på bremsene.

Men Tvedt Solberg bruker formuleringer som utsettelse – ikke skrinlegging, slik det sto i Klassekampen i går.

– Ja, det er korrekt. Saken er satt på vent, men det er viktig for oss i regjering å understreke at målet er å få til en ordning. Dette er ikke en skrinlegging.

Torstein Tvedt Solberg.

Timingen avgjørende

I proposisjonen fra regjeringen kommer det altså fram at man ikke ønsker å gå videre med saken før forhandlingene med OECD er avklart. 

– Når vi gikk dypere inn i saken så vi det som en stor fordel å ta oss tid til å vente med behandling i Stortinget til høsten. Vi vil avvente forhandlingene med OECD som nå er i sluttfasen, for å unngå å måtte starte på nytt. Om vi skulle gått inn for dette nå før sommeren, ville det hersket en usikkerhet om hvordan ordningen ville se ut i lys av OECDs forhandlingsresultat.

Disse forhandlingene berører de samme selskapene som skal være med i en eventuell medfinansieringsordning, påpeker han.

-Det mest optimistiske scenariet er at OECD finner en måte å beskatte disse internasjonale selskapene på. Men det er også usikkerhet knyttet til et sånt utfall.

Andre land har fått til en løsning om medfinansering. Så hvorfor ikke Norge? Solberg mener at det handler om tidspunktet. 

-Timingen tilsier at det er bedre å vente. De andre landene innførte en ordning på et annet tidspunkt før disse forhandlingene var i sin sluttfase. 

«En opplyst beslutning»

Tvedt Solberg vil ikke svare på om en OECD-avtale vil kunne sette kjepper i hjulene for en medfinansiering i Norge. Han understreker at han har god tro på at en ordning kan vedtas på Stortinget – til høsten.

– Jeg kan bare vise til at det er et flertall på Stortinget for en ordning. Men jeg forstår utålmodigheten, ikke minst i bransjen som lenge har ventet på en sånn ordning. Vi ser at de går glipp av investeringsmidler som bransjer i andre land med en ordning har sikret seg.

– Vi håper og tror at forhandlingene med OECD blir ferdig i løpet av juni. Deretter kan vi ta utgangspunkt i den avtalen når vi ser nærmere på spørsmålet om en ordning for medfinansiering. Denne prosessen er ikke en trenering. Det handler om at vi skal kunne foreta en så opplyst som mulig beslutning når spørsmålet skal opp til endelig behandling.

Åse Kringstad.

«Spenner bein på bransjen»

Åse Kringstad i Virke Produsentforeningen kjøper ikke helt denne begrunnelsen for å utsette avgjørelsen. Hadde Norge innført en medfinansieringsordning da regjeringen første gangen sa den skulle gjøre det, hadde man unngått at OECD-forhandlingene som nå pågår hadde kommet i veien. De siste ni årenes sittende regjeringer – med seks kulturministre (!) – har dermed bidratt til en forsinkelse som bransjen nå betaler dyrt for, i form av utsatte investeringer fra strømmetjenestene.

– At Finansdepartementet tviholder på oppfatningen om at dette kanskje er en digital tjenesteskatt, i motsetning til 14 andre land i Europa, deriblant Danmark, spenner bein på norsk filmbransjes framtid, mener hun.

Det vi snakker om her en medfinansieringsordning, ikke en skattlegging av strømmeaktørene, understreker hun.

– Vi stiller oss uforstående til at Finansdepartementet så hardnakket snakker om at dette er en skatt –  ikke engang i regjeringens egen høring ble medfinansiering omtalt som skatt. Så når ble dette en «skatt»? En definisjon lik den de andre 14 landene har landet på, ville også fungert for Norge, og ville gjort at man ikke hadde endt opp med nå å vente på en forhandling om skattereguleringer innenfor OECD. Da hadde ordningen vært innført som en medfinansieringsforpliktelse og ikke som en skatt.

– Timingen tilsier at det er bedre å vente.

– Timingen tilsier at det er bedre å vente.

Et klart flertall på Stortinget vil ha medfinansieringsordning nå, men regjeringen vil vente på OECD. APs Torstein Tvedt Solberg forklarer her hvorfor, mens Åse Kringstad i Virke rister på hodet.

Foto: Stortinget.

– Et bredt flertall på Stortinget er for en ordning, det er også regjeringen. Men det handler om å finne det rette tidspunktet, slik at man kan få en best mulig ordning etter en eventuell ferdigforhandlet avtale med Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD).

Torstein Tvedt Solberg (AP) er som medlem av Familie og kulturkomiteen saksordfører for saken om medfinansiering på Stortinget. Han kan forstå bransjens frustrasjon over at regjeringen nå har utsatt arbeidet med den såkalte medfinansieringsordningen. Finansdepartementet mener ordningen kan være i strid med reglene fra OECD om digital tjenesteskatt, og har satt på bremsene.

Men Tvedt Solberg bruker formuleringer som utsettelse – ikke skrinlegging, slik det sto i Klassekampen i går.

– Ja, det er korrekt. Saken er satt på vent, men det er viktig for oss i regjering å understreke at målet er å få til en ordning. Dette er ikke en skrinlegging.

Torstein Tvedt Solberg.

Timingen avgjørende

I proposisjonen fra regjeringen kommer det altså fram at man ikke ønsker å gå videre med saken før forhandlingene med OECD er avklart. 

– Når vi gikk dypere inn i saken så vi det som en stor fordel å ta oss tid til å vente med behandling i Stortinget til høsten. Vi vil avvente forhandlingene med OECD som nå er i sluttfasen, for å unngå å måtte starte på nytt. Om vi skulle gått inn for dette nå før sommeren, ville det hersket en usikkerhet om hvordan ordningen ville se ut i lys av OECDs forhandlingsresultat.

Disse forhandlingene berører de samme selskapene som skal være med i en eventuell medfinansieringsordning, påpeker han.

-Det mest optimistiske scenariet er at OECD finner en måte å beskatte disse internasjonale selskapene på. Men det er også usikkerhet knyttet til et sånt utfall.

Andre land har fått til en løsning om medfinansering. Så hvorfor ikke Norge? Solberg mener at det handler om tidspunktet. 

-Timingen tilsier at det er bedre å vente. De andre landene innførte en ordning på et annet tidspunkt før disse forhandlingene var i sin sluttfase. 

«En opplyst beslutning»

Tvedt Solberg vil ikke svare på om en OECD-avtale vil kunne sette kjepper i hjulene for en medfinansiering i Norge. Han understreker at han har god tro på at en ordning kan vedtas på Stortinget – til høsten.

– Jeg kan bare vise til at det er et flertall på Stortinget for en ordning. Men jeg forstår utålmodigheten, ikke minst i bransjen som lenge har ventet på en sånn ordning. Vi ser at de går glipp av investeringsmidler som bransjer i andre land med en ordning har sikret seg.

– Vi håper og tror at forhandlingene med OECD blir ferdig i løpet av juni. Deretter kan vi ta utgangspunkt i den avtalen når vi ser nærmere på spørsmålet om en ordning for medfinansiering. Denne prosessen er ikke en trenering. Det handler om at vi skal kunne foreta en så opplyst som mulig beslutning når spørsmålet skal opp til endelig behandling.

Åse Kringstad.

«Spenner bein på bransjen»

Åse Kringstad i Virke Produsentforeningen kjøper ikke helt denne begrunnelsen for å utsette avgjørelsen. Hadde Norge innført en medfinansieringsordning da regjeringen første gangen sa den skulle gjøre det, hadde man unngått at OECD-forhandlingene som nå pågår hadde kommet i veien. De siste ni årenes sittende regjeringer – med seks kulturministre (!) – har dermed bidratt til en forsinkelse som bransjen nå betaler dyrt for, i form av utsatte investeringer fra strømmetjenestene.

– At Finansdepartementet tviholder på oppfatningen om at dette kanskje er en digital tjenesteskatt, i motsetning til 14 andre land i Europa, deriblant Danmark, spenner bein på norsk filmbransjes framtid, mener hun.

Det vi snakker om her en medfinansieringsordning, ikke en skattlegging av strømmeaktørene, understreker hun.

– Vi stiller oss uforstående til at Finansdepartementet så hardnakket snakker om at dette er en skatt –  ikke engang i regjeringens egen høring ble medfinansiering omtalt som skatt. Så når ble dette en «skatt»? En definisjon lik den de andre 14 landene har landet på, ville også fungert for Norge, og ville gjort at man ikke hadde endt opp med nå å vente på en forhandling om skattereguleringer innenfor OECD. Da hadde ordningen vært innført som en medfinansieringsforpliktelse og ikke som en skatt.

MENY