– Vi er ikke best i klassen, men de nordiske landene er godt posisjonert til å kunne bli det, mener Solveig Ræstad, president i nettverket Nordic Film Commissions. Nå lanserer NFC et bærekraftsløfte for en grønnere filmoproduksjon. Her forteller hun hvordan de skal oppfylle dette løftet.
Foto: fra opptakene av «Succession» i Romsdalen.
Solveig Ræstad fra Midgard Film Commission Norway er også president i nettverket Nordic Film Commissions (NFC). Denne uken lanserte NFC et bærekraftsløfte med konkrete strategier for mer bærekraftig filmproduksjon i Norden. Vi tok kontakt med Ræstad for å få vite mer om hvordan dette løftet kan lede til en ny giv for en grønnere filmproduksjon i Norden.
Da dere møttes i Berlin tidligere i år, var planen å legge en felles nordisk grønn strategi. Er dette nye bærekraftløftet det første konkrete resultatet av dette samarbeidet? Hva er planene framover?
– Nordisk film & TV Fond (NFTVF) og Nordic Film Commissions (NFC) inviterte de nordiske filminstituttene, produsentforeninger og kringkastere med for å nedfelle noen felles bærekraftstrategier. Vi startet med et første stormøte under Berlinalen; Nordic Monday – Nordic Green Summit. Der etablerte vi en mindre arbeidsgruppe: Nordic Green Action Group, som har som mål å utarbeide pan-nordiske bærekraftsinitiativer. I arbeidsgruppa er det blitt jobbet videre med hvordan vi sammen kan bidra til at filmindustrien blir mer bærekraftig. Konkrete nordiske initiativ så langt er blant annet at de nordiske filminstituttene har gått sammen om å tilby utdanning som bærekraftskonsulent til utvalgte deltagere fra hele Norden. De nordiske filmkommisjonene har gått sammen om et felles nordisk bærekraftsløfte hvor vi forplikter oss til å veilede og legge tilrette for en mer bærekraftig filmproduksjon i våre respektive områder. Nordisk Film & TV Fond er i gang med å utarbeide en egen Nordic Green Data Base.
Nordisk Film & TV Fond har en nøkkelrolle. Kan du si noe mer om den rollen?
– NFTVF er etablert som en solid pan-nordisk institusjon. Da de uttrykte interesse for et strategisk samarbeid med de nordiske filmkommisjonene om bærekraft, satte vi stor pris på det. Både NFC og NFTVF har Norden som hovedfokus, noe som gjør oss til naturlige samarbeidspartnere. Sammen så vi det som naturlig å bidra med tilrettelegging og fasilitering for å samle aktører i film- og TV-industrien, samt initiere ulike tiltak. Vår intensjon er dele kunnskap i bransjen, og hjelpe filmbransjen til å enklere kunne ta bærekraftige valg. Vi har forhåpninger om at vi sammen med NFTVF har større mulighet til å nå ut til og mobilisere den nordiske filmbransjen.
De nordiske landene anses vanligvis for å ta miljøvern og bærekraft på alvor – selv om norsk olje- og gassutvinning har gitt oss noen skraper. Hva er den nordiske bransjen god på – og hva er den ikke så god på med hensyn til grønn bærekraft og produksjon? Det er sikkert også noen nasjonale variasjoner her?
– Å velge grønt kan virke håpløst når man er i en bransje som kjennetegnes av store variasjoner, konstante endringer og økonomisk press. Én produksjon er sjelden lik den andre. Mitt inntrykk er at det er både ønske og velvilje i bransjen om å bli grønnere. Vi er ikke best i klassen, men de nordiske landene er godt posisjonert til å kunne bli det. Infrastrukturen er generelt god, flere land har allerede grønn energi, effektiv kildesortering og miljøvennlige transportalternativer. Det største ansvaret ligger på statlig nivå gjennom regelverk og miljøtiltak for å sikre rettferdige og ryddige rammer for grønnere produksjon. Samtidig har filmbransjen i Norden allerede innført egne initiativer, som blant annet det norske Green Producers Tool, det svenske Hällbar film-initiativet og den danske håndboken for bærekraftig film. Nordic Green Action Group har som mål å gjøre det så enkelt som mulig for filmbransjen å adoptere grønne praksiser, uten at det påfører produsentene unødig merarbeid. At man enes i Norden om felles maler og standarder, som også innfrir gjeldende og kommende EU-krav, er helt avgjørende i denne sammenhengen. En felles forståelse innenfor filmbransjen av bærekraft vil bidra til en positiv utvikling i hele Norden og forhåpentlig kunne skape positive ringvirkninger langt utenfor våre nordiske grenser.
De nordiske filmkommisjonene er konkurrenter, men også samarbeidspartnere. Det er kanskje enklere å enes om noe så viktig som grønn produksjon?
– Ja, helt klart–- det var ikke vanskelig å få alle de 19 filmkommisjonene med på vår nordiske felles bærekraftsløfte! Vi startet forøvrig tidlig med å ta initativ til grønnere produksjon gjennom det Nordeuropeiske nettverket NEST, Northern European Sustainability Team-up, med filmkommisjoner fra Norden, de baltiske land og Tyskland. NEST setter søkelyset på co-produksjon-modellen, og hvordan man kan samprodusere mer miljøvennlig. De nordiske filmkommisjonene er forøvrig kjent for sitt tette og gode samarbeid, noe filmkommisjonærer ellers i verden misunner oss! Innenfor NFC deler vi kunnskap, støtter hverandre og lærer opp nye filmkommisjonærer. Vi har felles markedsføring på utvalgte markeder og festivaler, og er rett og slett mer kollegaer og støttespillere, enn vi er konkurrenter. Jeg har ved flere anledinger videresendt produksjoner til mine nordiske kollegaer, dersom den ikke passet i Trøndelag – som er Midgard filmkommisjons område. Det handler om å være ærlig på hva man kan tilby, og ikke overselge sin region. Det er mest bærekraftig i det lange løp.
I den årlige prisutdelingen for europeiske filmlokasjoner er hele 3 av 5 nominerte fra Norge. Men samtidig er det misnøye med ordningen fordi den er så begrenset. Hvordan er ordningen utformet med hensyn til miljøet? Og hvilke konsekvenser eller nye utfordringer vil en utvidelse av ordningen kunne få for dette arbeidet med å gjøre nordisk film grønnere?
– Å ha hele 3 av 5 nominasjoner til EUFCN Location Awards er jo helt vilt og det viser hvilken enorm kvalitet Norge tilbyr som filmlokasjon. Det illustrerer også hvor uheldig det er at den norske filminsentivordningen er så begrenset som den fortsatt er. Når det er sagt så har ordningen flere styrker ved seg når det gjelder bærekraft allerede i søknadskjemaet. Den berømmer blant annet bruk av lokal arbeidskraft (crew), utstyr, osv. Det er også viktig å huske at selv om store filmproduksjoner kommer med sitt «sirkus,»må de fortsatt forholde seg til lokale lover og regler, som i Norden ofte er strenge. Videre har de såkalt store selskapene sine egne, gjerne strengere bærekraftsregler for sine produksjoner. Kalkulering og tiltak som kartlegges i utviklingsfasene og senere gjennomføres under produksjon, er mer vanlig i de større produksjonene enn det er hos de lokale. Selv om det ikke nødvendigvis handler om å peke ut syndebukker eller fremme miljøangst, er det viktig å sette ambisiøse mål og ta steg mot bærekraftige praksiser. Å opprettholde tempoet er avgjørende, og vårt samarbeid med NFTVF styrker denne innsatsen. Vi i NFC har daglig kontakt med filmindustrien og våre lokalsamfunn, og dette gir oss muligheten til å forankre og umiddelbart formidle NFTVF’s og NFC’s bærekraftsarbeid ut til feltet.
– Vi er ikke best i klassen, men de nordiske landene er godt posisjonert til å kunne bli det, mener Solveig Ræstad, president i nettverket Nordic Film Commissions. Nå lanserer NFC et bærekraftsløfte for en grønnere filmoproduksjon. Her forteller hun hvordan de skal oppfylle dette løftet.
Foto: fra opptakene av «Succession» i Romsdalen.
Solveig Ræstad fra Midgard Film Commission Norway er også president i nettverket Nordic Film Commissions (NFC). Denne uken lanserte NFC et bærekraftsløfte med konkrete strategier for mer bærekraftig filmproduksjon i Norden. Vi tok kontakt med Ræstad for å få vite mer om hvordan dette løftet kan lede til en ny giv for en grønnere filmproduksjon i Norden.
Da dere møttes i Berlin tidligere i år, var planen å legge en felles nordisk grønn strategi. Er dette nye bærekraftløftet det første konkrete resultatet av dette samarbeidet? Hva er planene framover?
– Nordisk film & TV Fond (NFTVF) og Nordic Film Commissions (NFC) inviterte de nordiske filminstituttene, produsentforeninger og kringkastere med for å nedfelle noen felles bærekraftstrategier. Vi startet med et første stormøte under Berlinalen; Nordic Monday – Nordic Green Summit. Der etablerte vi en mindre arbeidsgruppe: Nordic Green Action Group, som har som mål å utarbeide pan-nordiske bærekraftsinitiativer. I arbeidsgruppa er det blitt jobbet videre med hvordan vi sammen kan bidra til at filmindustrien blir mer bærekraftig. Konkrete nordiske initiativ så langt er blant annet at de nordiske filminstituttene har gått sammen om å tilby utdanning som bærekraftskonsulent til utvalgte deltagere fra hele Norden. De nordiske filmkommisjonene har gått sammen om et felles nordisk bærekraftsløfte hvor vi forplikter oss til å veilede og legge tilrette for en mer bærekraftig filmproduksjon i våre respektive områder. Nordisk Film & TV Fond er i gang med å utarbeide en egen Nordic Green Data Base.
Nordisk Film & TV Fond har en nøkkelrolle. Kan du si noe mer om den rollen?
– NFTVF er etablert som en solid pan-nordisk institusjon. Da de uttrykte interesse for et strategisk samarbeid med de nordiske filmkommisjonene om bærekraft, satte vi stor pris på det. Både NFC og NFTVF har Norden som hovedfokus, noe som gjør oss til naturlige samarbeidspartnere. Sammen så vi det som naturlig å bidra med tilrettelegging og fasilitering for å samle aktører i film- og TV-industrien, samt initiere ulike tiltak. Vår intensjon er dele kunnskap i bransjen, og hjelpe filmbransjen til å enklere kunne ta bærekraftige valg. Vi har forhåpninger om at vi sammen med NFTVF har større mulighet til å nå ut til og mobilisere den nordiske filmbransjen.
De nordiske landene anses vanligvis for å ta miljøvern og bærekraft på alvor – selv om norsk olje- og gassutvinning har gitt oss noen skraper. Hva er den nordiske bransjen god på – og hva er den ikke så god på med hensyn til grønn bærekraft og produksjon? Det er sikkert også noen nasjonale variasjoner her?
– Å velge grønt kan virke håpløst når man er i en bransje som kjennetegnes av store variasjoner, konstante endringer og økonomisk press. Én produksjon er sjelden lik den andre. Mitt inntrykk er at det er både ønske og velvilje i bransjen om å bli grønnere. Vi er ikke best i klassen, men de nordiske landene er godt posisjonert til å kunne bli det. Infrastrukturen er generelt god, flere land har allerede grønn energi, effektiv kildesortering og miljøvennlige transportalternativer. Det største ansvaret ligger på statlig nivå gjennom regelverk og miljøtiltak for å sikre rettferdige og ryddige rammer for grønnere produksjon. Samtidig har filmbransjen i Norden allerede innført egne initiativer, som blant annet det norske Green Producers Tool, det svenske Hällbar film-initiativet og den danske håndboken for bærekraftig film. Nordic Green Action Group har som mål å gjøre det så enkelt som mulig for filmbransjen å adoptere grønne praksiser, uten at det påfører produsentene unødig merarbeid. At man enes i Norden om felles maler og standarder, som også innfrir gjeldende og kommende EU-krav, er helt avgjørende i denne sammenhengen. En felles forståelse innenfor filmbransjen av bærekraft vil bidra til en positiv utvikling i hele Norden og forhåpentlig kunne skape positive ringvirkninger langt utenfor våre nordiske grenser.
De nordiske filmkommisjonene er konkurrenter, men også samarbeidspartnere. Det er kanskje enklere å enes om noe så viktig som grønn produksjon?
– Ja, helt klart–- det var ikke vanskelig å få alle de 19 filmkommisjonene med på vår nordiske felles bærekraftsløfte! Vi startet forøvrig tidlig med å ta initativ til grønnere produksjon gjennom det Nordeuropeiske nettverket NEST, Northern European Sustainability Team-up, med filmkommisjoner fra Norden, de baltiske land og Tyskland. NEST setter søkelyset på co-produksjon-modellen, og hvordan man kan samprodusere mer miljøvennlig. De nordiske filmkommisjonene er forøvrig kjent for sitt tette og gode samarbeid, noe filmkommisjonærer ellers i verden misunner oss! Innenfor NFC deler vi kunnskap, støtter hverandre og lærer opp nye filmkommisjonærer. Vi har felles markedsføring på utvalgte markeder og festivaler, og er rett og slett mer kollegaer og støttespillere, enn vi er konkurrenter. Jeg har ved flere anledinger videresendt produksjoner til mine nordiske kollegaer, dersom den ikke passet i Trøndelag – som er Midgard filmkommisjons område. Det handler om å være ærlig på hva man kan tilby, og ikke overselge sin region. Det er mest bærekraftig i det lange løp.
I den årlige prisutdelingen for europeiske filmlokasjoner er hele 3 av 5 nominerte fra Norge. Men samtidig er det misnøye med ordningen fordi den er så begrenset. Hvordan er ordningen utformet med hensyn til miljøet? Og hvilke konsekvenser eller nye utfordringer vil en utvidelse av ordningen kunne få for dette arbeidet med å gjøre nordisk film grønnere?
– Å ha hele 3 av 5 nominasjoner til EUFCN Location Awards er jo helt vilt og det viser hvilken enorm kvalitet Norge tilbyr som filmlokasjon. Det illustrerer også hvor uheldig det er at den norske filminsentivordningen er så begrenset som den fortsatt er. Når det er sagt så har ordningen flere styrker ved seg når det gjelder bærekraft allerede i søknadskjemaet. Den berømmer blant annet bruk av lokal arbeidskraft (crew), utstyr, osv. Det er også viktig å huske at selv om store filmproduksjoner kommer med sitt «sirkus,»må de fortsatt forholde seg til lokale lover og regler, som i Norden ofte er strenge. Videre har de såkalt store selskapene sine egne, gjerne strengere bærekraftsregler for sine produksjoner. Kalkulering og tiltak som kartlegges i utviklingsfasene og senere gjennomføres under produksjon, er mer vanlig i de større produksjonene enn det er hos de lokale. Selv om det ikke nødvendigvis handler om å peke ut syndebukker eller fremme miljøangst, er det viktig å sette ambisiøse mål og ta steg mot bærekraftige praksiser. Å opprettholde tempoet er avgjørende, og vårt samarbeid med NFTVF styrker denne innsatsen. Vi i NFC har daglig kontakt med filmindustrien og våre lokalsamfunn, og dette gir oss muligheten til å forankre og umiddelbart formidle NFTVF’s og NFC’s bærekraftsarbeid ut til feltet.
