Nordisk råds filmpris-vinner utløser debatt om representasjon.

Nordisk råds filmpris-vinner utløser debatt om representasjon.

Den premiereaktuelle danske filmen «Viften» ble tildelt Nordisk råds filmpris for i år. Den har også utløst debatt om representasjon i dansk film.

Den danske regissøren Frederikke Aspöck og spillefilmen Viften ble nylig tildelt Nordisk Råds filmpris for 2023. Men veien fram til denne anerkjennelsen har ikke vært helt enkel.

Hun har i flere sammenhenger måttet forsvare sin films berettigelse i dansk offentlighet etter premieren hjemme. Det skyldes ikke minst at hun skildrer et av dansk histories mest betente kapitler – slaveholdet i koloniene i Karibia. 

I filmen møter vi generalguvernør Peter von Scholten og hans elskerinne Anna på øya St Croix i 1848. Dette er året før det danske slaveriet oppløses på øya. Von Scholten er av danskene tildelt mye av æren for å ha avviklet slaveriet. Den danske varianten av slaveriet var mer human enn hva som var tilfelle for andre kolonimakter, er det gjerne blitt hevdet i danske historiebøker. 

Det er dette selvbildet Aspöck harselerer med i filmen ved bruk av satire. Von Scholten skildres som en naiv og forfengelig mann som ikke forstår hva som skjer blant lokalbefolkningen på øya. Hans elskerinne, som er såkalt frikulørt, har gjort seg så avhengig av eget slavehold at hun er livredd for miste sin husholderske.

Filmskaperne har fått både ros og ris for dette satiriske sparket til dansk kolonialistisk historie. Flere kritikere har problematisert at regissøren er en etnisk hvit danske som har gjenskapt denne dystre epoken om hvordan et folk ble utsatt for dansk kolonialisme. På den måten føyer kritikken seg inn i den siste tidens debatt om hvem som bør få lage film om avgjørende kapitler i de kolonisertes historie. Også Aspöcks kollega Isabella Eklöf har fått tilsvarende kritikk for sin skildring av dansk kolonialisme på Grønland i spillefilmen Kalak.

Den frikulørte Anna (spilt av Anna Neye, til høyre)) og husholdersken Petrine (Sara Fanta Traore).

Det er også vært rettet kritikk mot det faktum at Viften verken er spilt inn i de aktuelle områdene eller lar noen av slavenes etterkommere få medvirke foran eller bak kamera. I et intervju med Politiken konfronteres regissør Aspöck med denne kritikken. Hun peker på økonomiske årsaker til prioriteringen om å spille inn filmen et annet sted og mener det var eneste muligheten til å få den gjennomført.

Det hører med til historien at Aspöck selv er en etterkommer fra von Scholtens elskerinne. Det var noe av det som gjorde henne nysgjerrig på tematikken. Men det har ikke gjort henne mindre hvit og mer berettiget i kritikernes øyne. Prosjektet har vært i utvikling så lenge at det ble innhentet av tidsånden en rekke ganger, kan hun fortelle i et intervju med Filmtidsskriftet Ekko. Blant annet har Black Lives Matter siden starten bidratt til en større bevissthet og diskusjon om representasjon. Derfor er hun ikke sikker på at hun ville fått oppgaven som regissør på denne filmen i dag.

”Det var slet ikke oppe i tiden på det tidspunkt. Jeg er ikke sikker på, at jeg ville blive spurgt om at instruere filmen i dag.»


Viften kan ses på Netflix.


 

Nordisk råds filmpris-vinner utløser debatt om representasjon.

Nordisk råds filmpris-vinner utløser debatt om representasjon.

Den premiereaktuelle danske filmen «Viften» ble tildelt Nordisk råds filmpris for i år. Den har også utløst debatt om representasjon i dansk film.

Den danske regissøren Frederikke Aspöck og spillefilmen Viften ble nylig tildelt Nordisk Råds filmpris for 2023. Men veien fram til denne anerkjennelsen har ikke vært helt enkel.

Hun har i flere sammenhenger måttet forsvare sin films berettigelse i dansk offentlighet etter premieren hjemme. Det skyldes ikke minst at hun skildrer et av dansk histories mest betente kapitler – slaveholdet i koloniene i Karibia. 

I filmen møter vi generalguvernør Peter von Scholten og hans elskerinne Anna på øya St Croix i 1848. Dette er året før det danske slaveriet oppløses på øya. Von Scholten er av danskene tildelt mye av æren for å ha avviklet slaveriet. Den danske varianten av slaveriet var mer human enn hva som var tilfelle for andre kolonimakter, er det gjerne blitt hevdet i danske historiebøker. 

Det er dette selvbildet Aspöck harselerer med i filmen ved bruk av satire. Von Scholten skildres som en naiv og forfengelig mann som ikke forstår hva som skjer blant lokalbefolkningen på øya. Hans elskerinne, som er såkalt frikulørt, har gjort seg så avhengig av eget slavehold at hun er livredd for miste sin husholderske.

Filmskaperne har fått både ros og ris for dette satiriske sparket til dansk kolonialistisk historie. Flere kritikere har problematisert at regissøren er en etnisk hvit danske som har gjenskapt denne dystre epoken om hvordan et folk ble utsatt for dansk kolonialisme. På den måten føyer kritikken seg inn i den siste tidens debatt om hvem som bør få lage film om avgjørende kapitler i de kolonisertes historie. Også Aspöcks kollega Isabella Eklöf har fått tilsvarende kritikk for sin skildring av dansk kolonialisme på Grønland i spillefilmen Kalak.

Den frikulørte Anna (spilt av Anna Neye, til høyre)) og husholdersken Petrine (Sara Fanta Traore).

Det er også vært rettet kritikk mot det faktum at Viften verken er spilt inn i de aktuelle områdene eller lar noen av slavenes etterkommere få medvirke foran eller bak kamera. I et intervju med Politiken konfronteres regissør Aspöck med denne kritikken. Hun peker på økonomiske årsaker til prioriteringen om å spille inn filmen et annet sted og mener det var eneste muligheten til å få den gjennomført.

Det hører med til historien at Aspöck selv er en etterkommer fra von Scholtens elskerinne. Det var noe av det som gjorde henne nysgjerrig på tematikken. Men det har ikke gjort henne mindre hvit og mer berettiget i kritikernes øyne. Prosjektet har vært i utvikling så lenge at det ble innhentet av tidsånden en rekke ganger, kan hun fortelle i et intervju med Filmtidsskriftet Ekko. Blant annet har Black Lives Matter siden starten bidratt til en større bevissthet og diskusjon om representasjon. Derfor er hun ikke sikker på at hun ville fått oppgaven som regissør på denne filmen i dag.

”Det var slet ikke oppe i tiden på det tidspunkt. Jeg er ikke sikker på, at jeg ville blive spurgt om at instruere filmen i dag.»


Viften kan ses på Netflix.


 

MENY