– Å ha landets beste motion capture studio på Hamar, har ikke bare positive effekter for spillindustrien, men tiltrekker seg også hybrid- eller filmproduksjoner, forteller Maria Kluge, nytilsatt daglig leder for Østnorsk Filmsenter.

– Å ha landets beste motion capture studio på Hamar, har ikke bare positive effekter for spillindustrien, men tiltrekker seg også hybrid- eller filmproduksjoner, forteller Maria Kluge, nytilsatt daglig leder for Østnorsk Filmsenter.
Maria Kluge (38) er ansatt som ny daglig leder for Østnorsk Filmsenter. Hun overtar etter Terje Nilsen, som til sommeren går av med pensjon etter utløpt åremål. Kluge kjenner film- og spillbransjen i Innlandet godt. Hun har vært produksjonsrådgiver, informasjonsmedarbeider og hatt ansvar for talentsatsingen på filmsenteret siden 2012. Hun har også spesialisert seg på grønn filmproduksjon, og er sertifisert som Green Consultant. Hun har Master i medievitenskap og har utover utdannelsen bred erfaring fra det audiovisuelle feltet. Opprinnelig kommer hun fra Tyskland, men har bodd i Norge siden 2008. Hun tiltrer stillingen 1. juni.
Du tar over for Terje Nilsen som har sittet i 8 år. Men du er heller ingen nykommer og har jobbet med talentsatsing i filmsenteret siden 2012. Hva blir hovedutfordringen til senteret i årene som kommer?
– På tross av at vi er en liten region, har Innlandet betydelige filmskapere og spillutviklere. Vår oppgave er å legge godt til rette både for den enkelte og for tette og gode samarbeid. Målet er at publikum får ta del i de unike fortellingene som springer ut fra våre områder og vår historie. For å lykkes i det stadig mer krevende markedet for film og spill, må vi finne en god balanse mellom risiko og markedsforståelse. Større autonomi til regionene vil gjøre det mulig å spisse satsingen og bli solide på områder vi allerede er sterke på. Å være filmskaper og spillutvikler skal være et levebrød for de beste.
Spillbransjen er viktig for senteret, med nærhet til spillmiljøer på Hamar og utdanning ved HiNN. Kan du si noe om dette vekselbruket mellom spill og film – hva er den største utfordringen i så måte?
– Hamar Game Collective har en sterk posisjon i det nasjonale spillmiljøet. Østnorsk filmsenter har støttet spillutviklerne på Hamar gjennom mange år. Dette arbeidet skal vi selvsagt videreføre. Å ha landets beste motion capture studio på Hamar, har ikke bare positive effekter for spillindustrien, men tiltrekker seg også hybrid- eller filmproduksjoner. Animasjonslinjen på HiNN tilbyr Norges fremste utdanning på sitt felt. Flere animatører velger Innlandet som bo- og virkested, og er et viktig påfyll i en lang og god tradisjon innen animasjonsfilm. Utfordringen på sikt vil dog være at konkurransen om midlene til film og spill blir større.
Du har bl.a spesialisert deg på grønn filmproduksjon. Hvor vil du si norsk film befinner seg på dette feltet? Her er det vel forbedringspotensial?
– Siden jeg startet med grønn film har det skjedd utrolig mye som film-Norge kan være stolt av. Det virker som om bransjen selv har et ønske om å bidra positivt og at bevisstgjøringen bærer frukter. Initiativer som Green Producers Club har bidratt med å utvikle egne nyttige tools for bransjen som gjør det enklere å planlegge produksjonen ut fra et bærekraftig ståsted. Når bransjen er på og villig til å bidra må virkemiddelapparatet tre til og gi konkrete rammer å forholde seg til. Jeg ser umiddelbart forbedringspotensial i rammeverket for tilskudd for film samt utbyggingen av kompetansen om bærekraft hos virkemiddelapparatet og deler av bransjen.
Du har fulgt en rekke talenter fra regionen gjennom dine år som talentansvarlig. Noen spesielle du ønsker å fremheve?
– Jeg har fulgt både unge talentfulle og profesjonelle skapere hele veien fra utvikling til produksjon. Det fine ved min mangeårige erfaring er at jeg har tatt del i den individuelle kunstneriske utviklingen av både enkelte og hele miljøer, og er stolt av at flere fra regionen Innlandet har markert seg både nasjonalt og internasjonalt.
Opplever du at ambisjonsnivået til talentene i regionen er hemmet av det faktum at senteret ikke kan gi støtte til langfilmformatet?
– Nei, ikke for øyeblikket. Den tydelige rolleavklaringen mellom fond og senter i regionen bidrar til at talenter kan utvikle seg uavhengig av sjanger. Fond og senter er kompletterende enheter, og har begge i oppdrag å bistå filmskaperne på best mulig måte.
Fakta om Østnorsk filmsenter:
Østnorsk filmsenter skal i samarbeid med det regionale filmfondet Filminvest søke å styrke filmproduksjonen og filmmiljøet i regionen. Senterets hovedoppgaver er å gi tilskudd til kort- og dokumentarfilm og å drive bransjeutvikling innen film og spill samt tilby filmtiltak for barn og unge. Senteret samarbeider med institusjoner som Amandusfestivalen, Movies on War, kinoene i Lillehammer og Hamar samt den regionale film- og spill-bransjen.
Østnorsk filmsenter mottar for tiden et årlig tilskudd på 5 millioner kroner fra Kulturdepartementet. I tillegg får det driftsmidler og et mindre tilskudd til prosjekter fra eierne Hedmark og Oppland fylkeskommuner og kommunene Lillehammer, Øyer og Gausdal.
– Å ha landets beste motion capture studio på Hamar, har ikke bare positive effekter for spillindustrien, men tiltrekker seg også hybrid- eller filmproduksjoner, forteller Maria Kluge, nytilsatt daglig leder for Østnorsk Filmsenter.
Maria Kluge (38) er ansatt som ny daglig leder for Østnorsk Filmsenter. Hun overtar etter Terje Nilsen, som til sommeren går av med pensjon etter utløpt åremål. Kluge kjenner film- og spillbransjen i Innlandet godt. Hun har vært produksjonsrådgiver, informasjonsmedarbeider og hatt ansvar for talentsatsingen på filmsenteret siden 2012. Hun har også spesialisert seg på grønn filmproduksjon, og er sertifisert som Green Consultant. Hun har Master i medievitenskap og har utover utdannelsen bred erfaring fra det audiovisuelle feltet. Opprinnelig kommer hun fra Tyskland, men har bodd i Norge siden 2008. Hun tiltrer stillingen 1. juni.
Du tar over for Terje Nilsen som har sittet i 8 år. Men du er heller ingen nykommer og har jobbet med talentsatsing i filmsenteret siden 2012. Hva blir hovedutfordringen til senteret i årene som kommer?
– På tross av at vi er en liten region, har Innlandet betydelige filmskapere og spillutviklere. Vår oppgave er å legge godt til rette både for den enkelte og for tette og gode samarbeid. Målet er at publikum får ta del i de unike fortellingene som springer ut fra våre områder og vår historie. For å lykkes i det stadig mer krevende markedet for film og spill, må vi finne en god balanse mellom risiko og markedsforståelse. Større autonomi til regionene vil gjøre det mulig å spisse satsingen og bli solide på områder vi allerede er sterke på. Å være filmskaper og spillutvikler skal være et levebrød for de beste.
Spillbransjen er viktig for senteret, med nærhet til spillmiljøer på Hamar og utdanning ved HiNN. Kan du si noe om dette vekselbruket mellom spill og film – hva er den største utfordringen i så måte?
– Hamar Game Collective har en sterk posisjon i det nasjonale spillmiljøet. Østnorsk filmsenter har støttet spillutviklerne på Hamar gjennom mange år. Dette arbeidet skal vi selvsagt videreføre. Å ha landets beste motion capture studio på Hamar, har ikke bare positive effekter for spillindustrien, men tiltrekker seg også hybrid- eller filmproduksjoner. Animasjonslinjen på HiNN tilbyr Norges fremste utdanning på sitt felt. Flere animatører velger Innlandet som bo- og virkested, og er et viktig påfyll i en lang og god tradisjon innen animasjonsfilm. Utfordringen på sikt vil dog være at konkurransen om midlene til film og spill blir større.
Du har bl.a spesialisert deg på grønn filmproduksjon. Hvor vil du si norsk film befinner seg på dette feltet? Her er det vel forbedringspotensial?
– Siden jeg startet med grønn film har det skjedd utrolig mye som film-Norge kan være stolt av. Det virker som om bransjen selv har et ønske om å bidra positivt og at bevisstgjøringen bærer frukter. Initiativer som Green Producers Club har bidratt med å utvikle egne nyttige tools for bransjen som gjør det enklere å planlegge produksjonen ut fra et bærekraftig ståsted. Når bransjen er på og villig til å bidra må virkemiddelapparatet tre til og gi konkrete rammer å forholde seg til. Jeg ser umiddelbart forbedringspotensial i rammeverket for tilskudd for film samt utbyggingen av kompetansen om bærekraft hos virkemiddelapparatet og deler av bransjen.
Du har fulgt en rekke talenter fra regionen gjennom dine år som talentansvarlig. Noen spesielle du ønsker å fremheve?
– Jeg har fulgt både unge talentfulle og profesjonelle skapere hele veien fra utvikling til produksjon. Det fine ved min mangeårige erfaring er at jeg har tatt del i den individuelle kunstneriske utviklingen av både enkelte og hele miljøer, og er stolt av at flere fra regionen Innlandet har markert seg både nasjonalt og internasjonalt.
Opplever du at ambisjonsnivået til talentene i regionen er hemmet av det faktum at senteret ikke kan gi støtte til langfilmformatet?
– Nei, ikke for øyeblikket. Den tydelige rolleavklaringen mellom fond og senter i regionen bidrar til at talenter kan utvikle seg uavhengig av sjanger. Fond og senter er kompletterende enheter, og har begge i oppdrag å bistå filmskaperne på best mulig måte.
Fakta om Østnorsk filmsenter:
Østnorsk filmsenter skal i samarbeid med det regionale filmfondet Filminvest søke å styrke filmproduksjonen og filmmiljøet i regionen. Senterets hovedoppgaver er å gi tilskudd til kort- og dokumentarfilm og å drive bransjeutvikling innen film og spill samt tilby filmtiltak for barn og unge. Senteret samarbeider med institusjoner som Amandusfestivalen, Movies on War, kinoene i Lillehammer og Hamar samt den regionale film- og spill-bransjen.
Østnorsk filmsenter mottar for tiden et årlig tilskudd på 5 millioner kroner fra Kulturdepartementet. I tillegg får det driftsmidler og et mindre tilskudd til prosjekter fra eierne Hedmark og Oppland fylkeskommuner og kommunene Lillehammer, Øyer og Gausdal.