Oversikten over de kortlistede europeiske dokumentarfilmene ble lagt ut i dag på websiden til European Film Awards.

Nataša Urban (foto) og Medieoperatørenes Formørkelsen er den eneste norske filmen på listen. Svenske Magnus Gerttens Nelly & Nadine, som er coprodusert av UpNorth, er også på listen, det er også How to Save a Dead Friend som har Folk Film som norsk coprodusent.

Nataša Urban har tidligere vunnet Dox:Award under CPH:DOX for Formørkelsen. Det var første gang en norsk dokumentarfilm ble tildelt denne prisen. Nylig ble også filmen under Cannes Docs tildelt en special mention av Doc Alliance, nettverket til 7 av de mest innflytelsesrike europeiske filmfestivalene for dokumentar. Formørkelsen får sin Norgespremiere under Mirage-festivalen (12.-16.10). Den er produsert av Ingvil Giske ved Medieoperatørene.

Formørkelsen er et dokumentaressay, i form av en kollasj av minner og refleksjoner rundt filmskaperens oppvekst i Serbia på 90- og tidlig på 2000-tallet. Filmen utforsker forholdet mellom tid, minner og traumer, individuelle og kollektive. Solformørkelsen i 1999 blir en allegori over en mørk periode i Serbias historie. Nataša Urban undret seg hvordan alle disse krigene på Balkan kunne startes i hennes navn, og hvordan skal hun forholde seg til denne arvesynden der krig etter krig oppstår.

«Formørkelsen er en triumf for Nataša Urban og hennes mange medarbeidere, skrev Gunnar Iversen om den prisbelønte norske filmen. «Noe av det som gjør Formørkelsen så usedvanlig vellykket er at Urban unngår å forenkle eller å løfte pekefingeren når hun bearbeider en sorg på vegne av egen oppvekst og en hel nasjon.»

I vårt intervju med regissøren om filmen sammenlikner hun Serbias krigføring med hva Russland gjør i Ukraina i dag.

– Hvordan falt et moderne samfunn ned i en nasjonalistisk avgrunn? Hva kan vi gjøre med denne urettferdigheten? Hvordan kan du kjempe for sannhet? Hva er sannhet når hele samfunnet blir snudd på hodet? Hva gjør du og hva gjør jeg? Gjør vi nok?

– Den tilbakevendende solformørkelsen og oppløsningen av Jugoslavia advarer oss om at etterkrigstidens europeiske fred er en illusjon. Vår voldelige historie kan brukes til å så frøene til nye blodbad og kriger. Hvordan stopper vi denne onde sirkelen? En av måtene er å se på medfølelse, skam, skyld og ansvar. Håp lever i en åpen og ærlig kommunikasjon.