Norske kinofilmer er avspist med deprimerende lave besøkstall siste halvåret. Åpningshelgen til «I onde dager» er et lite lysglimt.

Foto: Aksel Hennie og Noomi Rapace i «I onde dager».
Det beste året på lenge i norsk film har også vært det verste. Mens kritikerne overrøser norske filmer med superlativer og vi vinner pris i Cannes, har det norske kinopublikummet stort sett vært frarøvet muligheten til å ta del i denne «gullalderen» (som vi blant annet har skrevet om her). Tommy Wirkolas I onde dager er enda en norsk film som heies fram av kritikerne. Det er den første norske storfilmen for voksne som våger seg på kino denne sommeren, med Aksel Hennie og Noomi Rapace i praktslag. Det har fått nær 20 000 til å oppsøke landets kinoer i helgen som gikk (samlet besøk så langt: 22 000). Selv om produsent Kjetil Omberg er litt skuffet over tallene, må han minne seg selv om at kinoene opererer med begrenset kapasitet på grunn av pandemien. Man måste jamföra, erkjenner han.
– Vi kan ikke si at vi er direkte misfornøyd. Men alt i alt er vi nok litt skuffet over tallene. Og det til tross for at det er året nest største åpning etter Fast & Furious 9. Samtidig er det uendelig vanskelig å estimere noe i disse dager. En ting er pandemien, en annen ting er sommeren. Om vi sammenligner oss med åpningshelger siden pandemien gjorde sitt inntog, så er det nesten ingen filmer som ikke allerede er en internasjonal merkevare eller en oppfølger på noe vis som har gjort det bedre enn oss – og det inkludert forrige høst hvor norske kinoer faktisk hadde et lite lysglimt av normalitet.
Sammenliknet med de øvrige norske filmene er nær 20 000 besøkende åpningshelgen et tegn på at kinopublikummet er på vei tilbake. Tallene for de øvrige norske kinofilmene så langt i 2021 er nedslående: HAN er sett av 2200, Gritt av nær 6000, Ninjababy og Bortebane litt over 10 000 hver, Gunda nær 7000. Bare Bergen – i all beskjedenhet imponerer med over 30 000 besøkende under pandemien – og det er en dokumentar! Generasjon Utøya ble sett av nær 8000 før den ble lagt ut på nrk.no. Som vi har vært inne på tidligere i sommer, blir høsten en enda mer brutal kamp om oppmerksomhet for de norske filmene. Omberg er klar over den knivskarpe konkurransen om kinosalene. Han håper derfor at kinoene har litt is i magen på vegne av de norske filmene.
– Det som blir spennende nå, blir å se på hvordan holdet blir. Folket kommer i disse dager hjem fra ferie. Det, i kombinasjon med fantastiske kritikker fra alle de store seriøse mediene og et utrolig word-of-mouth-rykte som filmen har fått, gjør at vi har stor tro på at filmen vil ha uvanlig godt og langt hold. Men det avhenger også av at kinoene viser at de mener det når de sier at de ønsker norske filmer på kino om sommeren. Om vi ikke får beholde den kapasiteten vi trenger, kan det fort bli lenge før en norsk produsent igjen tør å sette opp en norsk film på sommeren. Pandemi eller ikke pandemi.
Les mer om ferske besøkstall på kino
Foto: Aksel Hennie og Noomi Rapace i «I onde dager».
Det beste året på lenge i norsk film har også vært det verste. Mens kritikerne overrøser norske filmer med superlativer og vi vinner pris i Cannes, har det norske kinopublikummet stort sett vært frarøvet muligheten til å ta del i denne «gullalderen» (som vi blant annet har skrevet om her). Tommy Wirkolas I onde dager er enda en norsk film som heies fram av kritikerne. Det er den første norske storfilmen for voksne som våger seg på kino denne sommeren, med Aksel Hennie og Noomi Rapace i praktslag. Det har fått nær 20 000 til å oppsøke landets kinoer i helgen som gikk (samlet besøk så langt: 22 000). Selv om produsent Kjetil Omberg er litt skuffet over tallene, må han minne seg selv om at kinoene opererer med begrenset kapasitet på grunn av pandemien. Man måste jamföra, erkjenner han.
– Vi kan ikke si at vi er direkte misfornøyd. Men alt i alt er vi nok litt skuffet over tallene. Og det til tross for at det er året nest største åpning etter Fast & Furious 9. Samtidig er det uendelig vanskelig å estimere noe i disse dager. En ting er pandemien, en annen ting er sommeren. Om vi sammenligner oss med åpningshelger siden pandemien gjorde sitt inntog, så er det nesten ingen filmer som ikke allerede er en internasjonal merkevare eller en oppfølger på noe vis som har gjort det bedre enn oss – og det inkludert forrige høst hvor norske kinoer faktisk hadde et lite lysglimt av normalitet.
Sammenliknet med de øvrige norske filmene er nær 20 000 besøkende åpningshelgen et tegn på at kinopublikummet er på vei tilbake. Tallene for de øvrige norske kinofilmene så langt i 2021 er nedslående: HAN er sett av 2200, Gritt av nær 6000, Ninjababy og Bortebane litt over 10 000 hver, Gunda nær 7000. Bare Bergen – i all beskjedenhet imponerer med over 30 000 besøkende under pandemien – og det er en dokumentar! Generasjon Utøya ble sett av nær 8000 før den ble lagt ut på nrk.no. Som vi har vært inne på tidligere i sommer, blir høsten en enda mer brutal kamp om oppmerksomhet for de norske filmene. Omberg er klar over den knivskarpe konkurransen om kinosalene. Han håper derfor at kinoene har litt is i magen på vegne av de norske filmene.
– Det som blir spennende nå, blir å se på hvordan holdet blir. Folket kommer i disse dager hjem fra ferie. Det, i kombinasjon med fantastiske kritikker fra alle de store seriøse mediene og et utrolig word-of-mouth-rykte som filmen har fått, gjør at vi har stor tro på at filmen vil ha uvanlig godt og langt hold. Men det avhenger også av at kinoene viser at de mener det når de sier at de ønsker norske filmer på kino om sommeren. Om vi ikke får beholde den kapasiteten vi trenger, kan det fort bli lenge før en norsk produsent igjen tør å sette opp en norsk film på sommeren. Pandemi eller ikke pandemi.
Les mer om ferske besøkstall på kino