Foto av Anders Danielsen Lie, Joachim Trier, Renate Reinsve og Herbert Nordrum

Etter premieren under filmfestivalen i Cannes sent i går kveld, ble Joachim Trier og hele teamet bak Verdens verste menneske applaudert i festivalens storstue, Grand Theatre Lumiere. Selv om dette er et fast rituale, så var ikke begeistringen vanskelig å merke. Det viste seg at kritikerne også deler begeistringen for Triers film, som mange omtaler som hans beste siden Oslo 31.august.

The Guardians kritiker Peter Bradshaw omtaler filmen som «an instant classic».

«Renate Reinsve er sublim som en ung kvinne som vakler mellom elskere, i en film som minner oss på sjangerens livsbekreftende potensial. Den er er av de beste filmene i Cannes.»

Som garvet kritiker i Cannes er han faktisk litt forbauset over at nettopp en komedie så langt er den beste filmen i hovedkonkurransen. Komedier slipper sjelden til i hovedkonkurransen i Cannes, og de vinner i hvert fall ikke priser.

«Om du hadde fortalt meg ved starten av festivalen at Triers nye film i hovedkonkurransen ville være en øm relasjonskomedie med en nydelig friskhet, med innslag av Nora Ephron og David Nicholls, og at den ville gi meg klump i halsen, at jeg ville smugtitte rundt meg for å sjekke at ingen så meg snufse….vel, jeg ville ikke ha trodd på deg.»

Varietys kritiker, Guy Lodge, fryktet først for at filmen var enda et luftig essay om livsvilkårene til the milennials.

«Etter hvert som denne melankolske komedien trofast følger hovedpersonens gjennom tykt og tynt (og for det meste et sted imellom), så forvandler den seg til noe nydelig og klokt: en varsom, tålmodig hyllest av rastløsheten og ubesluttsomheten, av å sette livet på vent, på godt og vondt. Innsiktsfullt skrevet, nydelig orkestrert og vakkert utført av Reinsve og Anders Danielsen Lie… denne bredt tilgjengelige arthouse-oppturen av en film fortjener å bli en hjørnestein for mange av de som ble født på 80 og 90-tallet.»

Også Varietys lillebror, Hollywood Reporter, lar seg begeistre, det gjør også Indiewires og Screen Internationals kritiker. Samtidig ruller de norske anmelderne og kritikerne femmere og for det meste seksere (filmen får norsk kinopremiere i oktober).

Da Rushprint møtte regissør Trier, medforfatter Vogt og Danielsen Lie like før de reiste til Cannes, la de ikke skjul på at de var nervøse.

– Man kommer seg ikke gjennom Cannes uten å få noen skrubbsår. Alle kritikerne skal ha sterke meninger, og det er det man utsetter seg for, spesielt i hovedkonkurransen, sa Trier.

– Det er vel noe med også at man skal ikke ta kritikker i Cannes så veldig seriøst, kanskje, særlig ikke i hovedkonkurransen? Det er noen som skal markere seg litt, i både positiv og negativ forstand, sa Danielsen Lie.

– Joachim og jeg har jo vokst opp med å være opptatt av filmhistorie og verdensfilmen, og da har jo alltid Cannes vært et barometer på det som skjer, sa Vogt. –Cannes har vært en tråd gjennom filmhistorien som vi har vært opptatt av. Det er derfor det var så stas da Oslo, 31. august ble valgt ut der – for plutselig er man del av det. Alt kan jo skje med en film som er i Cannes. Det ligger i luften. Det er spennende, det er gøy, det er et eventyr.

Verdens verste menneske avslutter Joachim Triers Oslo-trilogi, som startet med Reprise i 2006 og fortsatte med Oslo, 31. august i 2011. I filmen møter vi Julie som nærmer seg 30 år, og er i et godt etablert parforhold med den 15 år eldre tegneserieskaperen Aksel. «De deler en leilighet i Oslo med velfylte bokhyller, og har vennepar med barn og hytte ved sjøen. En kveld Julie sniker seg inn på en fest uten å kjenne noen, møter hun jevngamle Eivind, og etter de har gått hvert til sitt i morgentimene, uten å utveksle numre, klarer hun ikke å glemme ham og de intime betroelsene de ga hverandre som helt fremmede…»