Den samiske filmveilederen

Den samiske filmveilederen

Den samiske filmveilederen Ofelaš/Veiviseren har skapt debatt her på rushprint.no. Vi har lastet opp veilederen og presenterer noe av motivasjonen for å lage den.

Foto fra «Veiviseren»

I våres ble den samiske filmveilederen Ofelaš/Veiviseren lansert av Internasjonalt Samisk Filminstitutt i samarbeid med Samisk Filmarbeiderforbund og Ofelaš (rådgivergruppe for filmskapere). Disse etiske rådene har som kjent utløst debatt her på rushprint.no om ytringsfrihet og hvem som har retten til å lage samisk film. Etter hvert har debatten handlet om mye mer – om identitet, representasjon og nå sist, kulturell appropriasjon.

Det er mange som ikke har lest veilederen, så vi har lastet opp en engelskspråklig utgave her: OFELAŠ 2022

Intensjonen med Ofelaš-rådene er å ivareta ulike formål, meldte initiativtakerne i en pressemelding forrige uke.

«Rådene er først og fremst tenkt som en praktisk veiledning for filmskapere i hvordan man kan gjennomføre arbeidet på en hensynsfull og respektfull måte overfor samene, når filmen omhandler samiske temaer eller samiske karakterer. Samtidig ønsker vi å sette fokus på sentrale samiske verdier og gi veiledning i hvordan en kan unngå feilfremstillinger og kulturell appropriasjon. Dokumentet vektlegger fordelene ved å dele og lære av hverandre og respektere kunstnerisk frihet.»

I forbindelse med at Ofelaš-rådene ble utarbeidet, har ISFI også etablert en samisk film- og kulturrådgivningsgruppe som kan gi råd ved behov.

Gruppa består av Harald Gaski (professor i samisk litteratur og kultur), Nils Gaup (regissør), Maj Lis Skaltje (journalist, filmskaper og kunstner) og Tiina Sanila-Aikio (reineier, artist og politiker).

Direktør ved Internasjonalt Samisk Filminstitutt, Anne Lajla Utsi, sier at denne type råd har vært etterspurt og hun tror rådene vil bli nyttige for filmnæringen.

«På vegne av den samiske filmnæringen inviterer vi til et godt samarbeid med det samiske samfunnet, om en ønsker å lage samiskinspirerte filmer. Ofelaš-rådene er utviklet nettopp med tanke på det, og vi håper at de vil være nyttige både for samiske og eksterne filmskapere. Ofelaš-rådene vil styrke samiske fortellinger fortalt både av den samiske filmnæringen og av eksterne filmskapere.»

Hovedbudskapet er at «alt samarbeid som er sensitivt, etisk og som respekterer reelt samarbeid, og der fordelene deles, ønskes velkommen. Det er også viktig at eksterne filmskapere er bevisste sine privilegier som majoritetsbefolkning og at urfolksfilmskapere fortsatt ikke har samme økonomiske muligheter med sine filmprosjekter.»

Bakgrunnen for Ofelaš-rådene «er ikke et ønske om å styre og bestemme over andre eller å innskrenke kunstnerisk frihet, men tvert imot å fremme gjensidig respekt – fra eksterne filmskaperes side for samene og den samiske kulturen og fra den samiske filmindustriens side for eksterne ideer og perspektiver.»

Den samiske filmveilederen

Den samiske filmveilederen

Den samiske filmveilederen Ofelaš/Veiviseren har skapt debatt her på rushprint.no. Vi har lastet opp veilederen og presenterer noe av motivasjonen for å lage den.

Foto fra «Veiviseren»

I våres ble den samiske filmveilederen Ofelaš/Veiviseren lansert av Internasjonalt Samisk Filminstitutt i samarbeid med Samisk Filmarbeiderforbund og Ofelaš (rådgivergruppe for filmskapere). Disse etiske rådene har som kjent utløst debatt her på rushprint.no om ytringsfrihet og hvem som har retten til å lage samisk film. Etter hvert har debatten handlet om mye mer – om identitet, representasjon og nå sist, kulturell appropriasjon.

Det er mange som ikke har lest veilederen, så vi har lastet opp en engelskspråklig utgave her: OFELAŠ 2022

Intensjonen med Ofelaš-rådene er å ivareta ulike formål, meldte initiativtakerne i en pressemelding forrige uke.

«Rådene er først og fremst tenkt som en praktisk veiledning for filmskapere i hvordan man kan gjennomføre arbeidet på en hensynsfull og respektfull måte overfor samene, når filmen omhandler samiske temaer eller samiske karakterer. Samtidig ønsker vi å sette fokus på sentrale samiske verdier og gi veiledning i hvordan en kan unngå feilfremstillinger og kulturell appropriasjon. Dokumentet vektlegger fordelene ved å dele og lære av hverandre og respektere kunstnerisk frihet.»

I forbindelse med at Ofelaš-rådene ble utarbeidet, har ISFI også etablert en samisk film- og kulturrådgivningsgruppe som kan gi råd ved behov.

Gruppa består av Harald Gaski (professor i samisk litteratur og kultur), Nils Gaup (regissør), Maj Lis Skaltje (journalist, filmskaper og kunstner) og Tiina Sanila-Aikio (reineier, artist og politiker).

Direktør ved Internasjonalt Samisk Filminstitutt, Anne Lajla Utsi, sier at denne type råd har vært etterspurt og hun tror rådene vil bli nyttige for filmnæringen.

«På vegne av den samiske filmnæringen inviterer vi til et godt samarbeid med det samiske samfunnet, om en ønsker å lage samiskinspirerte filmer. Ofelaš-rådene er utviklet nettopp med tanke på det, og vi håper at de vil være nyttige både for samiske og eksterne filmskapere. Ofelaš-rådene vil styrke samiske fortellinger fortalt både av den samiske filmnæringen og av eksterne filmskapere.»

Hovedbudskapet er at «alt samarbeid som er sensitivt, etisk og som respekterer reelt samarbeid, og der fordelene deles, ønskes velkommen. Det er også viktig at eksterne filmskapere er bevisste sine privilegier som majoritetsbefolkning og at urfolksfilmskapere fortsatt ikke har samme økonomiske muligheter med sine filmprosjekter.»

Bakgrunnen for Ofelaš-rådene «er ikke et ønske om å styre og bestemme over andre eller å innskrenke kunstnerisk frihet, men tvert imot å fremme gjensidig respekt – fra eksterne filmskaperes side for samene og den samiske kulturen og fra den samiske filmindustriens side for eksterne ideer og perspektiver.»

MENY