Øystein Karlsen:
Opprinnelig hadde vi tatt mål av oss å gjøre en one-take som var lengre enn i sesong 1. Det ble den ikke, men den ble ekstremt mye mer komplisert. I sesong 1 filmet vi de fire gutta i samtale inne i et rom med kun sporadiske statistpasseringer i bakgrunnen (se den her). Denne gangen følger vi to forskjellige grupper av skuespillere, de fire gutta og de tre jentene, gjennom en fest med 120 statister og alt det medfører av merker alle skal treffe. Inkludert et ”impossible shot” der steadycammen går over et svømmebasseng før den følger dem gjennom en dør og inn i et rom – der døren lukkes, før kamera panner av gjennom vinduet og ut på festen utenfor.
Vi var ute på teknisk befaring tre ganger og målte opp hvor langt de kunne gå i forhold til å holde samtalen flytende raskt. Deretter bygget produksjonsdesigner Pål P. Bergvik stasjoner ut fra det. Barer, ståbord og en løype der også statisteriet ville virke naturlig. På grunn av geografien på stedet, som er opp en skråning, så måtte det spesialbygges en trapp til stedaycam-operatør Knut Pedersen som er rett utenfor frame.
Fordi vi panner 240 grader i løpet av scenen er det også ekstremt begrenset hvor lysene kan stå. Fotograf Pål Bugge Haagenrud og lysmester Dengsi Stefansson ble enige om en nokså høy rigg som skyter over og inn fra bak kamera. Så når de fire gutta kommer opp til bassenget, går kamera over vannet. Gjemt rett off screen står to som da hiver seg frem for å fjerne den umiddelbart etter at kamera har passert, slik at den ikke skal synes når kamera panner av ut gjennom vinduet i enden av scenen.
Vi øvde i to timer før vi begynte å skyte. Først bare med kamera og skuespillerne, deretter fylte vi på med statistene og laget arrangementet for det. Første regiassistent Håkon Sørensen på bolk 2 hadde et og annet å holde på med her. Klara Søderstrand laget et arrangement som gikk opp med skuespillernes bevegelser, og da vi først begynte å filme gikk det relativt raskt. Det er take nummer 7 som er brukt og som er det siste vi gjorde. Ufattelig nok var vi klare med scenen før lunsj.
(Bugge Haagenruds utdypning av blant annet filmfoto følger etter videovinduet).
Pål Bugge Haagenrud:
På Sesong 2 tilstrebet vi å videreføre suksessoppskriften, men samtidig spisse det visuelle og utfordre oss selv. Øystein (regissør) og jeg har de siste 15 årene sammen produsert drama som sikkert tilsvarer 22 spillefilmer. Gjennom dette har vi utviklet en samstemthet. Alt planlegges til minste detalj og vi har på denne tiden destillert en metode og et slags DNA for vår stil.
EXIT 2 tilstreber stringente totalkomposisjoner som formidler universet og arkitekturen. Serien skal gi publikum opplevelsen av en type luksusliv vi ikke visste eksisterte i vår norske finansverden. Gater, fasader, interiører, kostyme, dekor og «helte-rekvisitter» som biler, møbler og interiør, dresser, klokker og accessories skal «tåle» at kamera peker på de. Ikke minst skal publikum få en arkitektonisk opplevelse av at dette er et stykke filmet Norge. En opphøyd grad av geografisk orientering i et norsk landskap.
Med de beste folka lykkes man. Scenograf Pål P. Bergvik, kostymedesigner Kjell Bulldog Nordstrøm, maskør Janne Røhmen, lysmester Dengsi Stefansson, lydsjef Alexander Vogt og et kamera-crew jeg har jobbet med i mange år: I første rekke 2nd unit-fotograf/regissør Hallgrim Haug som også dobler som B-kamera operatør. «Looken» fra sesong 1 er igjen mesterlig ivaretatt av colorist Annika Pehrson. Videre kamera-operatørene Jørgen Storhaug og Eirik Holst samt B-foto Kristoffer Hergum. I sesong 2 hadde vi også utvidet dagene til en av våre beste steadycam-operatører, Knut Pedersen, som har gjort one-taken på Sommerfesten/Maskeradeballet.
Covid-19 medførte selvsagt en del restriksjoner. Under opptakene fulgte man en streng protokoll som var nylig utarbeidet og nå etablert som solid mal for trygg avvikling av en innspilling. Pandemien medførte også reiserestriksjoner. Produksjonen rakk akkurat opptak i Spania før nedstengningen, mens NYC/Manhatten/Wall Street ble gjort i Oslo med greenscreen og stocks, det samme med scenene i Mosambik. Her bygget man et interiør i studio i kombinasjon med greenscreen og stocks.
(Advarsel: det som følger kan ha sterke innslag av teknisk lingo)
Øystein og jeg har helt tilbake til sesong 1 av dramaserien Dag jobbet med to kameraer. Vi jobber slik at A-kamera settes først, så finner vi plass til B-kamera. Grunntanken er å øke effektiviteten ved at B-kamera går inn der A-kamera ville blitt flyttet til, uten å gå på kompromiss med lys og scenografi. Dette gjelder spesielt i dialogscener hvor man sikrer stor kontinuitet i spill og bevegelser. Samtidig anvender vi B-kamera i 2nd Unit-sammenheng og Splinter Unit. Bruk av to kameraer er blitt en del av en verktøykasse som sikrer hensiktsmessig ressursforvaltning. Min klare oppfatning er at dette er kostnadseffektivt for en dramaproduksjon.
EXIT 2 er filmet med to Arri Alexa Mini-kameraer. Krypton leverte en Cooke S4-serie med 12 objektiver fra 14mm til 135mm T2 og med to stk 40– og 50mm linser til dialogscener med to kameraer. Det er særlig i dialogscener at man er nøye med å matche avstand til skuespillere og høyde på kamera slik at utsnittene snakker sammen – som om det var skutt på ett kamera. Trådløs video med Teradek og ServPro er et intern-generert wifi-nett som sender med circa 2 sekunders forsinkelse og kan sees på iPad og smarttelefon. Det er et korona-trygt avstandssystem for alle andre avdelinger som trenger å se bildet. En solid DIT, som i vårt tilfelle med Tor Håvard Strand, er uvurderlig når man ligger tungt på lyset og trenger et betryggende blikk som sier at det er innafor. Og DryLab-systemet ga produksjonen en meget god tilgang på dailies – forbilledlig organisert.
På lyssida jobbet vi mye med indirekte bounced og tilgjengelig lys forsterket med Astera og LiteMates – noen av de omtalt som «blanket lights» på grunn av vekt. Så må man selvsagt trå til med de store kildene, men bruk av generator og de tyngste lampene er gått klart ned. Også av budsjettmessige hensyn.
Les mer om forrige sesongens one-take