Foto fra «The Fog of Peace»

Å lage en digital festival for første gang har vært både utfordrende og lærerikt. Vi er veldig spente på hva publikum synes om hvordan vi har løst det og hvordan de vil oppleve å følge festivalen på nett.

Det lages enormt mye god dokumentarfilm for tiden. Å velge ut kun 44 filmer til årets festival har vært en kjempeutfordring. Dagens dokumentarfilm er både bedre og viktigere enn noen gang. I disse tider med «virkelighetsflukt», politisk polarisering og aktiv desinformasjon er de gode dokumentarfilmene med på å holde oss knyttet til en faktisk og felles virkelighet, selv om denne virkeligheten kan ses og oppleves på forskjellige måter. Vi skulle gjerne vist mange flere.

I øyeblikket (skrevet 15. februar) er vi fremdeles usikre på om det vil være mulig å vise filmer på kino eller ikke. Det vil i såfall være i tillegg til den digitale festivalen. Alle filmer og debatter vil være tilgjengelig på nett. Det eneste som kun kan oppleves fysisk er de to kunstutstillingene som er del av programmet.

Det er to veldig sterke konkurranseprogram, for norsk dokumentarfilm (les mer om det her) og beste internasjonale menneskerettighetsfilm. For å unngå å forhåndsfavorisere noen av disse filmene har jeg valgt å anbefale noen fra det store og brede Just Human-programmet, med filmer som altså ikke er i konkurranse:

The New Corporation er oppfølgeren til filmen The Corporation som noen kanskje husker. Filmskaperne kaller det for den «uheldigvis nødvendige oppfølgeren». Filmen tar opp multinasjonale selskapers forsøk på å framstille seg som miljøvennlige og samfunnsbyggende og stiller skarpe spørsmål ved om de faktisk er «en del av løsningen» på store utfordringer som klimakrise, politisk polarisering og en eskalerende økonomisk ulikhet. Filmen konkluderer med noe som også er grunntanken bak årets festival, nemlig at vi ikke kan nøye oss med å lete etter lyset i tunnelen når verden virker mørk, men at vi faktisk må tenne det selv.

En helt annen type dokumentarfilm er den vakre og nesten magiske naturfilmen Silence of the Tides som viser oss Vadehavet ved Nordsjøkysten, på grensen mellom Nederland og Tyskland. For alle dokumentarfilmelskere er den over fire timer lange City Hall av dokumentar-legenden Frederick Wiseman et must. Wiseman, som nå er 90 år, har her laget en av sine beste filmer. Den viser ikke bare at han er en filmskaper som holder koken, men også at det tross alt er mye igjen av grunnfjellet i det amerikanske sivile samfunnet ved å ta oss med på en utrolig fascinerende observasjon av det lokalpolitiske livet i byen Boston.

Hvis du lurer på om kolonialisme er noe fra fortiden, kan du se filmen Ophir som gjør oss kjent med samfunnet i Bougainville. De har i tiår har kjempet for å slippe en destruktiv gruvevirksomhet på øya si, en kamp de for 20 år siden vant mot alle odds men som de nå må kjempe på nytt, denne gangen ved å frigjøre seg fra Papua New Guinea og bli en selvstendig stat. I filmen The Coconut Revolution fra 2001, som vi har hentet fram fra arkivet, kan du se hvordan de kjempet krigen med våpen. I Ophir følger vi dagens politiske kamp for selvstendighet, mot en kolonialisme som enda preger verden.

I The Viewing Booth stiller regissør Ra’anan Alexandrowicz et av de mest fundamentale spørsmålene man kan stille som dokumentarfilmskaper, om filmene han lager kan endre noens oppfatning i en polarisert debatt. Kort sagt; kan man skape faktisk endring eller spiller man kun for galleriet?

Den norske filmen Blue Code of Silence går grundig inn i en gigantisk korrupsjonssak i New York-politiet på 1970-tallet, da narkotikapenger i enorme summer for alvor ble en del av den organiserte kriminalitetens verktøykasse. En skikkelig true-crime med alt som skal til av spenning, overraskende vendinger og skarpe konflikter mellom aktørene, og her har de fått med seg de viktigste personene i en historie om et svært sentralt tema i vår tid.

 A Song Called Hate er både en underholdende og tankevekkende film der vi følger gruppen Hatari, som overraskende vant den islandske Melodi Grand Prix. De gikk videre til finalen i Tel Aviv med et mål om å benytte anledningen til å markere støtte til palestinernes kamp mot okkupasjon.

The Fog of Peace gir et veldig spennende dypdykk inn i konflikten i Colombia gjennom øynene til to tidligere FARC-geriljasoldater. Gjennom tiår med borgerkrig, en lovende fredsprosess og en svært usikker nåtid.

Og så vil jeg gjerne anbefale den fine og varme Bitter Love. Her blir vi med på et elvecruise på Volga sammen med en gruppe mennesker i sin andre ungdom som søker kjærligheten på nytt.

HUMAN finner sted 01.07.mars. Sjekk ut hele programmet her

Les også: Generasjon Utøya leder an sterkt program på HUMAN