Vi trenger en mer rettferdig fordeling av Statens kunstnerstipend!

Vi trenger en mer rettferdig fordeling av Statens kunstnerstipend!

Lars Daniel Krutzkoff berører noe viktig i sitt innlegg om arbeidsstipend for filmkunstnere, skriver stipendkomite-medlemmer Sophie Hesselberg, Ellen Ugelstad, Kajsa Næss og Bård Breien. Vår kunstnergruppe har gjennom mange år seilt akterut i forhold til de andre gruppene. Men bare gjennom påvirkningsarbeid kan vi få gjort noe med det.

Vi ønsker først og fremst å takke Lars Daniel Krutzkoff for hans engasjement i filmkunsten og for hans innlegg i Rushprint ( 18.04.18) hvor han belyser problematikken rundt fordelingen av arbeidsstipend for filmkunstnere.

Vi i stipendkomiteen har i lengre tid etterlyst at filmkunstnerne selv engasjerer seg i denne viktige, men skjøre stipendordningen, Statens Kunstnerstipend (SKS). Slik vi ser det dreier dette seg om noe så viktig som filmkunstnernes egne lønns- og arbeidsvilkår fremover. I vårt tilsvar til Krutzkoff ønsker vi derfor bruke anledningen til å gi et mer nyansert bilde av arbeidet i til stipendkomiteen, samt faktaopplysninger rundt antall stipend og fordelingen av disse mellom de forskjellige kunstnergruppene.

Hvordan man bedre kan foreta en mer rettferdig fordeling av de få midlene vi har til rådighet, er noe Stipendkomiteen for filmkunstnere (FIKUN) har oppe til grundig diskusjon hvert år. I flere år har komiteen sammen med Filmforbundet og Norske Filmregissører skrevet høringssvar til Kulturdepartementet om det vi mener er hovedproblemet til stipendordningen; nemlig en urettferdig kvotefordeling mellom kunstnergruppene. Høringssvaret i fjor inneholder mye nyttig informasjon om tendenser i filmfeltet kartlagt gjennom flere års arbeid i komiteen. Vi anbefaler engasjerte filmskapere til å sette seg inn i dette og lese Høringssvaret. (Det er blant annet å finne i NFFs årsmelding fra oktober 2017.)

Bakgrunn

Statens Kunstnerstipend har vært igjennom store endringer de siste årene og er stadig under lupen både i forhold til fagfellevurderingen og politiske krefter som utfordrer stipendordningens fremtid. Kulturdepartementet (KUD) signaliserte blant annet i år at de ville innføre en ny komité- og stipendstruktur for Statens kunstnerstipend. Det var urovekkende at KUD ville frata kunstnerorganisasjonene medbestemmelsesrett ved å overføre oppnevning av komiteer til utvalgene, fremfor å la kunstnerorganisasjonene selv oppnevne disse. Dette ble heldigvis motarbeidet gjennom at kunstfeltene samlet seg og viste faglig motstand.

Det har vært svært få endringer i kvoten til filmkunstnerne de siste 18 årene. Historisk har filmkunstnere kommet dårlig ut ift. arbeidsstipend og garanti-inntekt (GI). Filmkunstnere ble tildelt to GI hjemler på starten av 1990-tallet og har siden ikke fått flere. Vi ser at vår kunstnergruppe gjennom mange år har seilt akterut i forhold til noen av de andre gruppene hva gjelder stipendhjemler og beløp til diversestipend. Det foregår også en kamp mellom kunstnerorganisasjonene om fordelingen av midlene.

Filmkunst i endring

Filmkunsten har regelrett eksplodert de siste årene med mange nye utdannelser institusjoner som blant annet har bidratt til enorm vekst og mangfold av sjangere, visningsplattformer og distribusjonsmuligheter. Dette gjenspeiler seg også i søkermassen til statens kunstnerstipend som har hatt en dramatisk økning. I 2013 mottok stipendkomiteen  98 søknader, mens i 2017/18 mottok komiteen 327 søknader.

Filmkunstnere består av en svært sammensatt gruppe og utrykket spenner seg fra blant annet dokumentarfilm, animasjonsfilm, eksperimentell film, musikkvideoer, kortfilmer, TV-drama og spillefilm/langfilm for kino. Svært forskjellige formater og utrykk som alle skal vurderes under ett av Stipendkomiteen. Det er mange svært kvalifiserte søkere med utforskertrang, vilje til nyskaping og kunstnerisk vågemot – i alle sjangere og kategorier. Med få stipender får vi ikke stimulert den store variasjonen og mangfoldet i feltet tilstrekkelig!

Stipendordningens oppbygning og struktur 

For å få et mer helthetlig bilde er det viktig å forstå grunnlaget for selve ordningen. Den samlede bevilgningen til alle kunstnerstipend foreslås altså av Kulturdepartementet gjennom Stortingets budsjettvedtak. Under kommer en grov skisse på hvem som gjør hva:

Stortinget – bevilger midler gjennom budsjettvedtak som foreslås av Kulturdepartementet.

Kulturdepartementet – fordeler midlene mellom kunstnergrupper (også kalt kvotefordelingen)

Utvalget – Oppnevnes av Kulturdepartementet. De fremmer forslag om fordeling av midlene, godkjenner innstillingene fra stipendkomiteene og tildeler stipendiene.

Stipendkomiteene –  Utvalgets sakkyndige organ, utøver kunstnerisk skjønn og innstiller til stipend for Utvalget.

Sekretariatet for statens kunstnerstipend (SKS)informerer og veileder søkere,

mottar og publiserer søknader og veileder stipendkomiteen. Forvalter midlene og rapporterer til Kulturdepartementet.
Kunstnerorganisasjonene i vårt tilfelle NFF
administrerer ordningen for Kulturrådet. En valgkomite oppnevner kandidater blant annet til stipendkomiteen som blir vedtatt på årsmøtet.

Kvotefordeling og hjemler

Det finnes til sammen 429 arbeidsstipend/hjemler i hele ordningen fordelt på alle kunstnergrupper, hvorav kun 19 av disse går til filmkunstnerne og det ser sånn ut: 

  • 17 arbeidsstipend (AS). Komiteen avgjør hvor mange av disse som innstilles til yngre og nyetablerte (ASY)
  • 1 Stipend for eldre og etablerte (SEK)
  • 1 Stipend for senior kunstnere (SSK)
  • Diversestipend (DIV) på kun kr 552.000.
  • Diversestipend for nyutdannete (DIVU)000

Systemet fungerer slik: Det er ikke slik at komiteen har 17 arbeidsstipend å innstille hvert år. Hvis en kunstner får ett stipend på 3 år, er denne hjemmelen/stipendiet opptatt i de neste 3 år. Hvis vi innstiller 6 kunstnere med hvert sitt 3-årige stipend har komiteen 6 mindre arbeidsstipend å innstille de neste tre årene.

Bildet er altså slik at gir man flere lange stipender har man mindre å dele ut året etter. Stipendkomiteen ønsker seg muligheten til både rettferdig fordeling og langsiktig satsning på talenter, men det er ikke mulig med dagens kvote til filmkunstnere. Antall tilgjengelige stipendier gjør det vanskelig å følge opp filmkunstnernes yrkesliv på en optimal måte.

Vi har kun 2 stk. hjemler for SEK og SSK. Begge disse stipendiene er i dag opptatt frem til 2022. Sist en kandidat ble innstilt til et slikt stipend var 4 år siden. Som søker bør man altså sette seg inn i hvilket år disse stipendene blir frigjort før man bruker tid på en god søknad. Etter fylte 67 år kan man fortsatt søke både arbeidsstipend og diversestipend hvis man fortsatt er aktiv som kunstner, og dette ønsker vi jo!

Vi opplever, som Krutzkoff beskriver, en svært vanskelig inntektssituasjon for mange av seniorene blant filmkunstnerne og det er derfor ekstra alvorlig at det ikke finnes stipendhjemler som kan bidra til at denne delen av filmkunstnerbefolkningen får mulighet til å videreutvikle sine talenter. Det gagner ingen at denne generasjonen ikke får mulighet til å fortsette sitt kunstneriske virke.

Stipendets varighet og søknadens innhold

Det er også viktig å presisere at hvis en filmskaper kun har søkt ett år, kan komiteen ikke innstille kandidaten til et flerårig stipend. Ved fastsettelse av stipendets varighet skal komiteen hovedsakelig legge vekt på søkers begrunnelse som må inneholde en grundig utredning av både kunstnerisk utvikling og fordypning med dokumentasjon av arbeider. Noen overser det siste og stiller dermed svakere når kunstnerskapet skal vurderes. Stipendkomiteen har ikke sett alt som rører seg og er avhengig av arbeider som vedlegg for å kunne vurdere helheten i kunstnerskapet.

Det er altså ikke slik at en filmkunstner kan innstilles til stipend kun med bakgrunn i sitt tidligere kunstnerskap. Innstillingen som sendes til Kulturrådet fra Stipendkomiteen må forankres i selve søknaden, altså med utgangspunkt i den fyllestgjørende begrunnelse kunstneren selv har skrevet om hva de ønsker å fordype seg i. Disse tingene til sammen utgjør fastsettelsen av stipendets varighet.

Vi kan si oss delvis enig i Krutzkoffs poeng med lengre arbeidsstipender som kan bidra til fordypning. Vi er jo smertelig klar over at filmkunstnere er spesielt sårbare da det kan gå mange år mellom produksjon av et verk. Denne mellomfasen er krevende med tanke på kunstnerisk kontinuitet og det kan være svært utfordrende selv for en etablert filmkunstner ‘å holde hodet over vannet’. Mange brenner ut under vanskelige arbeidsforhold og forlater bransjen og det gjelder selv filmkunstnere med tung faglig ballast. Stipendkomiteen ser også at de som har hatt stipend over flere år kommer videre og at stipendene fører til mer produksjon og utvikling av kunstnerskapet. Målet må jo også være at man i perioder er bærekraftig som regissør uten å motta arbeidsstipender.

Sikre fri og uavhengig kunst

Vi mener stipendordningen først og fremst skal sikre at vi får beholde og stimulere kunstnere i feltet som lager fri og uavhengig kunst i alle aldre. Regissørens posisjon må styrkes. Bedre og flere ordninger eller stipendier vil også føre til en omfordeling av makt, til å verne om den tidlige utviklingsfasen og beskytte den kreative prosessen for regissørene. Jo mer rom til forskning og utvikling en regissør kan ha, jo sterkere står prosjektet i møte med alle som skal mene noe om innhold, prosess osv. Dette er også ofte ulønnet arbeid. Her vil vi gi Viken filmsenter kudos for å se behovet til filmskapere som befinner seg i en utviklingsfase. De opprettet i fjor, etter dialog med bransjen, mulighet til å søke om Fordypningsstipend. I forrige runde fikk de inn over 100 søknader og gir bransjen signaler om at behovet er stort for å ivareta de kunstneriske prosessene i en tidlig fase av et prosjekt. Vi håper også at NFI vil jobbe frem en ordning som ivaretar regissørenes arbeidsprosess.

Hva kan gjøres?

Det er store forskjeller på hvor mange stipender hver kunstnergruppe har fått tildelt. Vi har som nevnt 17 arbeidsstipender, og to SEK/SSK. For å synliggjøre skjevfordelingen har vi hentet tallene fra noen andre kunstnergrupper vi kan sammenligne oss med:

Skjønnlitteratur, barne og ungdomslitteratur:  70 arbeidsstipend, 9 SEK og 35 garantiinntekter (når GI går ut gjøres de om til SEK).

Billedkunstnere: 132 arbeidsstipend,  22 SEK og 238 garantiinntekter. Kunsthåndverkere: 62 arbeidsstipend, 11 SEK, 82 GI.

Vi håper disse tallene kan sette i gang et indre jordskjelv hos filmskaperne og føre til at flere ønsker å engasjere seg og jobbe politisk med å få fler stipender og styrke feltets posisjon opp mot Kulturdepartementet. Her er tre konkrete forslag:

Vi anbefaler alle som vil kjempe for størrelser, lengder og flere stipender til filmkunstnerne om å lese høringssvaret vårt og engasjere seg gjennom Norsk Filmforbund eller Norske Filmregissører. Ta kontakt! NFR har årsmøte 26. april og man kan melde seg på her.

Vi oppfordrer engasjerte filmskapere til å sette ned en arbeidsgruppe sammen med NFF/NFR som kan jobbe spesifikt og politisk med dette, gjerne også i samarbeid med NFI. Det må gjøres et systematisk arbeid for å få flere arbeidsstipend. NFF og NFR jobber for det dere er opptatt av, men de må vite hva som brenner! Forbundene kan ikke gjøre denne jobben alene. Her må regissører selv bidra.

Det er også inspirasjon å hente hos SKUDA (Skuespiller- og dansealliansen). De har fått en ordning inn på statsbudsjettet og mottar per i dag 19 millioner kroner som sikrer skuespillere og dansere en årlig lønning. På deres nettside står det: Skuespiller- og danseralliansen AS skal sikre de tilsatte dansere og skuespillere rettigheter og inntekter mellom eksterne oppdrag. De har pr. dags dato 56 ansatte i ordningen. Skuespillere og dansere kan søke om å bli ansatt og mottar da en årlig lønn. Har de eksterne oppdrag blir det trukket fra lønna. Dette gir fundament og trygghet. I tillegg har skuespillere og dansere tilsammen 70 arbeidsstipend fra Statens Kunstnerstipend å dele ut. Filmregissører burde være veldig interessert i å jobbe frem en lignende ordning.

Til alle regissører/filmskapere der ute: Stå opp og engasjer dere! Det er regissører og manusforfattere som er premissleverandører og som til syvende og sist skaper arbeidsplasser for mange andre faggrupper. Vi håper flere vil følge Lars Daniels Krutzkoff eksempel og engasjere seg. Påvirkningsarbeid kan være langt mer vitaliserende og konstruktivt, enn å skuffelsen over å ikke få. Norske Filmregissørers årsmøte er denne uke, nærmere bestemt torsdag 26.april. Sjekk innboksen din og meld deg på. Et sted å begynne!

Sophie Hesselberg
Ellen Ugelstad
Kajsa Næss
Bård Breien.

Legg igjen en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

Vi trenger en mer rettferdig fordeling av Statens kunstnerstipend!

Vi trenger en mer rettferdig fordeling av Statens kunstnerstipend!

Lars Daniel Krutzkoff berører noe viktig i sitt innlegg om arbeidsstipend for filmkunstnere, skriver stipendkomite-medlemmer Sophie Hesselberg, Ellen Ugelstad, Kajsa Næss og Bård Breien. Vår kunstnergruppe har gjennom mange år seilt akterut i forhold til de andre gruppene. Men bare gjennom påvirkningsarbeid kan vi få gjort noe med det.

Vi ønsker først og fremst å takke Lars Daniel Krutzkoff for hans engasjement i filmkunsten og for hans innlegg i Rushprint ( 18.04.18) hvor han belyser problematikken rundt fordelingen av arbeidsstipend for filmkunstnere.

Vi i stipendkomiteen har i lengre tid etterlyst at filmkunstnerne selv engasjerer seg i denne viktige, men skjøre stipendordningen, Statens Kunstnerstipend (SKS). Slik vi ser det dreier dette seg om noe så viktig som filmkunstnernes egne lønns- og arbeidsvilkår fremover. I vårt tilsvar til Krutzkoff ønsker vi derfor bruke anledningen til å gi et mer nyansert bilde av arbeidet i til stipendkomiteen, samt faktaopplysninger rundt antall stipend og fordelingen av disse mellom de forskjellige kunstnergruppene.

Hvordan man bedre kan foreta en mer rettferdig fordeling av de få midlene vi har til rådighet, er noe Stipendkomiteen for filmkunstnere (FIKUN) har oppe til grundig diskusjon hvert år. I flere år har komiteen sammen med Filmforbundet og Norske Filmregissører skrevet høringssvar til Kulturdepartementet om det vi mener er hovedproblemet til stipendordningen; nemlig en urettferdig kvotefordeling mellom kunstnergruppene. Høringssvaret i fjor inneholder mye nyttig informasjon om tendenser i filmfeltet kartlagt gjennom flere års arbeid i komiteen. Vi anbefaler engasjerte filmskapere til å sette seg inn i dette og lese Høringssvaret. (Det er blant annet å finne i NFFs årsmelding fra oktober 2017.)

Bakgrunn

Statens Kunstnerstipend har vært igjennom store endringer de siste årene og er stadig under lupen både i forhold til fagfellevurderingen og politiske krefter som utfordrer stipendordningens fremtid. Kulturdepartementet (KUD) signaliserte blant annet i år at de ville innføre en ny komité- og stipendstruktur for Statens kunstnerstipend. Det var urovekkende at KUD ville frata kunstnerorganisasjonene medbestemmelsesrett ved å overføre oppnevning av komiteer til utvalgene, fremfor å la kunstnerorganisasjonene selv oppnevne disse. Dette ble heldigvis motarbeidet gjennom at kunstfeltene samlet seg og viste faglig motstand.

Det har vært svært få endringer i kvoten til filmkunstnerne de siste 18 årene. Historisk har filmkunstnere kommet dårlig ut ift. arbeidsstipend og garanti-inntekt (GI). Filmkunstnere ble tildelt to GI hjemler på starten av 1990-tallet og har siden ikke fått flere. Vi ser at vår kunstnergruppe gjennom mange år har seilt akterut i forhold til noen av de andre gruppene hva gjelder stipendhjemler og beløp til diversestipend. Det foregår også en kamp mellom kunstnerorganisasjonene om fordelingen av midlene.

Filmkunst i endring

Filmkunsten har regelrett eksplodert de siste årene med mange nye utdannelser institusjoner som blant annet har bidratt til enorm vekst og mangfold av sjangere, visningsplattformer og distribusjonsmuligheter. Dette gjenspeiler seg også i søkermassen til statens kunstnerstipend som har hatt en dramatisk økning. I 2013 mottok stipendkomiteen  98 søknader, mens i 2017/18 mottok komiteen 327 søknader.

Filmkunstnere består av en svært sammensatt gruppe og utrykket spenner seg fra blant annet dokumentarfilm, animasjonsfilm, eksperimentell film, musikkvideoer, kortfilmer, TV-drama og spillefilm/langfilm for kino. Svært forskjellige formater og utrykk som alle skal vurderes under ett av Stipendkomiteen. Det er mange svært kvalifiserte søkere med utforskertrang, vilje til nyskaping og kunstnerisk vågemot – i alle sjangere og kategorier. Med få stipender får vi ikke stimulert den store variasjonen og mangfoldet i feltet tilstrekkelig!

Stipendordningens oppbygning og struktur 

For å få et mer helthetlig bilde er det viktig å forstå grunnlaget for selve ordningen. Den samlede bevilgningen til alle kunstnerstipend foreslås altså av Kulturdepartementet gjennom Stortingets budsjettvedtak. Under kommer en grov skisse på hvem som gjør hva:

Stortinget – bevilger midler gjennom budsjettvedtak som foreslås av Kulturdepartementet.

Kulturdepartementet – fordeler midlene mellom kunstnergrupper (også kalt kvotefordelingen)

Utvalget – Oppnevnes av Kulturdepartementet. De fremmer forslag om fordeling av midlene, godkjenner innstillingene fra stipendkomiteene og tildeler stipendiene.

Stipendkomiteene –  Utvalgets sakkyndige organ, utøver kunstnerisk skjønn og innstiller til stipend for Utvalget.

Sekretariatet for statens kunstnerstipend (SKS)informerer og veileder søkere,

mottar og publiserer søknader og veileder stipendkomiteen. Forvalter midlene og rapporterer til Kulturdepartementet.
Kunstnerorganisasjonene i vårt tilfelle NFF
administrerer ordningen for Kulturrådet. En valgkomite oppnevner kandidater blant annet til stipendkomiteen som blir vedtatt på årsmøtet.

Kvotefordeling og hjemler

Det finnes til sammen 429 arbeidsstipend/hjemler i hele ordningen fordelt på alle kunstnergrupper, hvorav kun 19 av disse går til filmkunstnerne og det ser sånn ut: 

  • 17 arbeidsstipend (AS). Komiteen avgjør hvor mange av disse som innstilles til yngre og nyetablerte (ASY)
  • 1 Stipend for eldre og etablerte (SEK)
  • 1 Stipend for senior kunstnere (SSK)
  • Diversestipend (DIV) på kun kr 552.000.
  • Diversestipend for nyutdannete (DIVU)000

Systemet fungerer slik: Det er ikke slik at komiteen har 17 arbeidsstipend å innstille hvert år. Hvis en kunstner får ett stipend på 3 år, er denne hjemmelen/stipendiet opptatt i de neste 3 år. Hvis vi innstiller 6 kunstnere med hvert sitt 3-årige stipend har komiteen 6 mindre arbeidsstipend å innstille de neste tre årene.

Bildet er altså slik at gir man flere lange stipender har man mindre å dele ut året etter. Stipendkomiteen ønsker seg muligheten til både rettferdig fordeling og langsiktig satsning på talenter, men det er ikke mulig med dagens kvote til filmkunstnere. Antall tilgjengelige stipendier gjør det vanskelig å følge opp filmkunstnernes yrkesliv på en optimal måte.

Vi har kun 2 stk. hjemler for SEK og SSK. Begge disse stipendiene er i dag opptatt frem til 2022. Sist en kandidat ble innstilt til et slikt stipend var 4 år siden. Som søker bør man altså sette seg inn i hvilket år disse stipendene blir frigjort før man bruker tid på en god søknad. Etter fylte 67 år kan man fortsatt søke både arbeidsstipend og diversestipend hvis man fortsatt er aktiv som kunstner, og dette ønsker vi jo!

Vi opplever, som Krutzkoff beskriver, en svært vanskelig inntektssituasjon for mange av seniorene blant filmkunstnerne og det er derfor ekstra alvorlig at det ikke finnes stipendhjemler som kan bidra til at denne delen av filmkunstnerbefolkningen får mulighet til å videreutvikle sine talenter. Det gagner ingen at denne generasjonen ikke får mulighet til å fortsette sitt kunstneriske virke.

Stipendets varighet og søknadens innhold

Det er også viktig å presisere at hvis en filmskaper kun har søkt ett år, kan komiteen ikke innstille kandidaten til et flerårig stipend. Ved fastsettelse av stipendets varighet skal komiteen hovedsakelig legge vekt på søkers begrunnelse som må inneholde en grundig utredning av både kunstnerisk utvikling og fordypning med dokumentasjon av arbeider. Noen overser det siste og stiller dermed svakere når kunstnerskapet skal vurderes. Stipendkomiteen har ikke sett alt som rører seg og er avhengig av arbeider som vedlegg for å kunne vurdere helheten i kunstnerskapet.

Det er altså ikke slik at en filmkunstner kan innstilles til stipend kun med bakgrunn i sitt tidligere kunstnerskap. Innstillingen som sendes til Kulturrådet fra Stipendkomiteen må forankres i selve søknaden, altså med utgangspunkt i den fyllestgjørende begrunnelse kunstneren selv har skrevet om hva de ønsker å fordype seg i. Disse tingene til sammen utgjør fastsettelsen av stipendets varighet.

Vi kan si oss delvis enig i Krutzkoffs poeng med lengre arbeidsstipender som kan bidra til fordypning. Vi er jo smertelig klar over at filmkunstnere er spesielt sårbare da det kan gå mange år mellom produksjon av et verk. Denne mellomfasen er krevende med tanke på kunstnerisk kontinuitet og det kan være svært utfordrende selv for en etablert filmkunstner ‘å holde hodet over vannet’. Mange brenner ut under vanskelige arbeidsforhold og forlater bransjen og det gjelder selv filmkunstnere med tung faglig ballast. Stipendkomiteen ser også at de som har hatt stipend over flere år kommer videre og at stipendene fører til mer produksjon og utvikling av kunstnerskapet. Målet må jo også være at man i perioder er bærekraftig som regissør uten å motta arbeidsstipender.

Sikre fri og uavhengig kunst

Vi mener stipendordningen først og fremst skal sikre at vi får beholde og stimulere kunstnere i feltet som lager fri og uavhengig kunst i alle aldre. Regissørens posisjon må styrkes. Bedre og flere ordninger eller stipendier vil også føre til en omfordeling av makt, til å verne om den tidlige utviklingsfasen og beskytte den kreative prosessen for regissørene. Jo mer rom til forskning og utvikling en regissør kan ha, jo sterkere står prosjektet i møte med alle som skal mene noe om innhold, prosess osv. Dette er også ofte ulønnet arbeid. Her vil vi gi Viken filmsenter kudos for å se behovet til filmskapere som befinner seg i en utviklingsfase. De opprettet i fjor, etter dialog med bransjen, mulighet til å søke om Fordypningsstipend. I forrige runde fikk de inn over 100 søknader og gir bransjen signaler om at behovet er stort for å ivareta de kunstneriske prosessene i en tidlig fase av et prosjekt. Vi håper også at NFI vil jobbe frem en ordning som ivaretar regissørenes arbeidsprosess.

Hva kan gjøres?

Det er store forskjeller på hvor mange stipender hver kunstnergruppe har fått tildelt. Vi har som nevnt 17 arbeidsstipender, og to SEK/SSK. For å synliggjøre skjevfordelingen har vi hentet tallene fra noen andre kunstnergrupper vi kan sammenligne oss med:

Skjønnlitteratur, barne og ungdomslitteratur:  70 arbeidsstipend, 9 SEK og 35 garantiinntekter (når GI går ut gjøres de om til SEK).

Billedkunstnere: 132 arbeidsstipend,  22 SEK og 238 garantiinntekter. Kunsthåndverkere: 62 arbeidsstipend, 11 SEK, 82 GI.

Vi håper disse tallene kan sette i gang et indre jordskjelv hos filmskaperne og føre til at flere ønsker å engasjere seg og jobbe politisk med å få fler stipender og styrke feltets posisjon opp mot Kulturdepartementet. Her er tre konkrete forslag:

Vi anbefaler alle som vil kjempe for størrelser, lengder og flere stipender til filmkunstnerne om å lese høringssvaret vårt og engasjere seg gjennom Norsk Filmforbund eller Norske Filmregissører. Ta kontakt! NFR har årsmøte 26. april og man kan melde seg på her.

Vi oppfordrer engasjerte filmskapere til å sette ned en arbeidsgruppe sammen med NFF/NFR som kan jobbe spesifikt og politisk med dette, gjerne også i samarbeid med NFI. Det må gjøres et systematisk arbeid for å få flere arbeidsstipend. NFF og NFR jobber for det dere er opptatt av, men de må vite hva som brenner! Forbundene kan ikke gjøre denne jobben alene. Her må regissører selv bidra.

Det er også inspirasjon å hente hos SKUDA (Skuespiller- og dansealliansen). De har fått en ordning inn på statsbudsjettet og mottar per i dag 19 millioner kroner som sikrer skuespillere og dansere en årlig lønning. På deres nettside står det: Skuespiller- og danseralliansen AS skal sikre de tilsatte dansere og skuespillere rettigheter og inntekter mellom eksterne oppdrag. De har pr. dags dato 56 ansatte i ordningen. Skuespillere og dansere kan søke om å bli ansatt og mottar da en årlig lønn. Har de eksterne oppdrag blir det trukket fra lønna. Dette gir fundament og trygghet. I tillegg har skuespillere og dansere tilsammen 70 arbeidsstipend fra Statens Kunstnerstipend å dele ut. Filmregissører burde være veldig interessert i å jobbe frem en lignende ordning.

Til alle regissører/filmskapere der ute: Stå opp og engasjer dere! Det er regissører og manusforfattere som er premissleverandører og som til syvende og sist skaper arbeidsplasser for mange andre faggrupper. Vi håper flere vil følge Lars Daniels Krutzkoff eksempel og engasjere seg. Påvirkningsarbeid kan være langt mer vitaliserende og konstruktivt, enn å skuffelsen over å ikke få. Norske Filmregissørers årsmøte er denne uke, nærmere bestemt torsdag 26.april. Sjekk innboksen din og meld deg på. Et sted å begynne!

Sophie Hesselberg
Ellen Ugelstad
Kajsa Næss
Bård Breien.

Legg igjen en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

MENY