Møt Oslos nye filmkommisjonær

Møt Oslos nye filmkommisjonær

Adrian Mitchell er hovedstadens nye filmkommisjonær. Han ser for seg et film-Norge der regionene jobber på kryss og tvers. Men først må vi løse utfordringen med å ha nok dyktige fagfolk, mener han.

– Nei, jeg tror på ingen måte at Vigelandsparken er brukt opp, ler Adrian Mitchell da Rushprint spør ham om ikke Snømannen har brukt opp hovedstadens kanskje fremste landemerke for mange år framover.

Mitchell er nytilsatt filmkommisjonær i hovedstaden. Han skal bistå bransjen og legge til rette for at film- og tv-produksjoner kan spilles inn her – og samtidig markedsføre Oslo som et attraktivt innspillingssted. Da kulturbyråd Rina Mariann Hansen ble intervjuet av Rushprint tidligere i våres, sa hun at den som får jobben skal være med på å definere stillingen. Mitchell er allerede i gang med å gjøre det. For tiden tar han runden i hovedstadens toneangivende filmmiljø og kommunens egne etater. Han ser det som sin oppgave å bygge broer mellom produksjonsmiljøet og kommunen. Snømannen la et godt grunnlag for det.

– Det er en av de oppgavene jeg jobber med nå. I morgen har jeg møte med de som har mest erfaring som location managers i Oslo-området, for å høre på hva de oppfatter som viktig. Det samme med aktuelle etater og ansatte i kommunen. En filminnspilling kan oppleves som overveldende for dem som ikke har kjennskap til det. Det kan også av enkelte oppfattes som noe tilfeldig og mindre  viktig. Så for meg er det viktig nå å koble bransjen og etatene til å innta et felles tankesett og sådan skape et engasjement og seriøsitet rundt filmproduksjon i Oslo området.

Oslo Rådhus i «Snømannen»

Snømannen viste at kommunen var villig til å strekke seg. Mitchell fremhever det som et unikt tilfelle som både kommunen og bransjen har lært mye av.

– Jeg hadde en mindre rolle i den produksjonen, men fulgte godt med fra sidelinjen. Kommunen viste seg smidig under innspillingen, og det skal den fortsette med.

Selv tok han veien inn i filmbransjen via distribusjon og markedsføring.

– Jeg har jobbet som frilanser i bransjen lenge og har aldri jobbet i et byråkrati. Jeg var en periode i Bergen Internasjonale filmfestival, og drev med markedsføring og lansering av produksjoner i 4 ½ i Oslo, før jeg de siste årene har jobbet mest som produksjonsleder og location manager i bransjen.

Han har nylig jobbet med Einar Film der også Morten Tyldum er tilknyttet selskapet. Han smiler når vi foreslår at han skal overtale Tyldum til å legge sin planlagte dramaserie, Den sorte viking, til Oslo-området.

– Ja, det bør jo være et mål.

Men insentivordningen er kanskje ikke optimalt tilrettelagt for det, slik Tyldum også har antydet?

– Dette er noe vi skal jobbe kontinuerlig med. Den største utfordringen, slik jeg ser det, er at det er blitt vanskelig å få tak i stab med de rette kvalifikasjonene. Produksjonsselskapene får ikke dekket inn viktige fagfunksjoner. Derfor må vi begynne å tenke mer langsiktig.

Det er et større trykk utenfra enn noensinne, konstaterer han.

– Men vi har sett en tendens til at folk hopper av filmbransjen som yrkesvei. De holder ikke over tid. Og det er et problem. Man har måttet lene seg mye på enkelte viktige fagpersoner, mens det har skortet på nyrekruttering. Da kommer vi tilbake til det med langsiktighet. Bransjen skaper verdier, og det bør være et mål å få større aksept for det blant de aktørene vi skal samarbeide med i hovedstaden.

Foto fra en dansk Skam-safari webside.

I 2019 blir Norge såkalt hovedfokusland på Berlinalen. Det er én av flere muligheter for Norge å markere seg som innspillingsland.

– Vi må også jobbe på utradisjonelle måter; som å vekke interesse for litteratur som utspiller seg i Oslo-området som mulige forelegg for film og serieproduksjoner. Både Snømannen og Netflix-filmen Norway er basert på internasjonalt kjente bøker. Vi ser også at serier som Skam trekker turister til Oslo for å se og oppleve bestemte locations.

Det er nærheten fra hovedstaden til fjord, skog og fjell som er Oslos konkurransefortrinn, fremhever Mitchell. Han understreker at Osloregionen ikke bare består av Stor-Oslo, men Østfold, Buskerud og Akershus…

– Men dette lappeteppet ikke er helt ferdig utformet. Så vi får vente og se.

Vest-Norge har en kommisjonær, Midt-Norge har en på halv tid og Nord-Norge vil også ha en. Hvordan skal de ulike filmkommisjonærene rundt om i landet utfylle hverandre?

– Norge er et lite land, så vi er nødt til å samarbeide. Vi kommer til å jobbe på kryss og tvers av hverandre, det er uunngåelig. 80 prosent av filmarbeidere er lokalisert i Oslo-området. Utfordringen i andre regioner er kontinuitet. Med tanke på den økte produksjonen bør kanskje miljøene og regionene se på utveksling og et nærmere samarbeid både når det gjelder å bygge kompetanse og ikke minst holde kontinuiteten.

Sorry, comments are closed for this post.

Møt Oslos nye filmkommisjonær

Møt Oslos nye filmkommisjonær

Adrian Mitchell er hovedstadens nye filmkommisjonær. Han ser for seg et film-Norge der regionene jobber på kryss og tvers. Men først må vi løse utfordringen med å ha nok dyktige fagfolk, mener han.

– Nei, jeg tror på ingen måte at Vigelandsparken er brukt opp, ler Adrian Mitchell da Rushprint spør ham om ikke Snømannen har brukt opp hovedstadens kanskje fremste landemerke for mange år framover.

Mitchell er nytilsatt filmkommisjonær i hovedstaden. Han skal bistå bransjen og legge til rette for at film- og tv-produksjoner kan spilles inn her – og samtidig markedsføre Oslo som et attraktivt innspillingssted. Da kulturbyråd Rina Mariann Hansen ble intervjuet av Rushprint tidligere i våres, sa hun at den som får jobben skal være med på å definere stillingen. Mitchell er allerede i gang med å gjøre det. For tiden tar han runden i hovedstadens toneangivende filmmiljø og kommunens egne etater. Han ser det som sin oppgave å bygge broer mellom produksjonsmiljøet og kommunen. Snømannen la et godt grunnlag for det.

– Det er en av de oppgavene jeg jobber med nå. I morgen har jeg møte med de som har mest erfaring som location managers i Oslo-området, for å høre på hva de oppfatter som viktig. Det samme med aktuelle etater og ansatte i kommunen. En filminnspilling kan oppleves som overveldende for dem som ikke har kjennskap til det. Det kan også av enkelte oppfattes som noe tilfeldig og mindre  viktig. Så for meg er det viktig nå å koble bransjen og etatene til å innta et felles tankesett og sådan skape et engasjement og seriøsitet rundt filmproduksjon i Oslo området.

Oslo Rådhus i «Snømannen»

Snømannen viste at kommunen var villig til å strekke seg. Mitchell fremhever det som et unikt tilfelle som både kommunen og bransjen har lært mye av.

– Jeg hadde en mindre rolle i den produksjonen, men fulgte godt med fra sidelinjen. Kommunen viste seg smidig under innspillingen, og det skal den fortsette med.

Selv tok han veien inn i filmbransjen via distribusjon og markedsføring.

– Jeg har jobbet som frilanser i bransjen lenge og har aldri jobbet i et byråkrati. Jeg var en periode i Bergen Internasjonale filmfestival, og drev med markedsføring og lansering av produksjoner i 4 ½ i Oslo, før jeg de siste årene har jobbet mest som produksjonsleder og location manager i bransjen.

Han har nylig jobbet med Einar Film der også Morten Tyldum er tilknyttet selskapet. Han smiler når vi foreslår at han skal overtale Tyldum til å legge sin planlagte dramaserie, Den sorte viking, til Oslo-området.

– Ja, det bør jo være et mål.

Men insentivordningen er kanskje ikke optimalt tilrettelagt for det, slik Tyldum også har antydet?

– Dette er noe vi skal jobbe kontinuerlig med. Den største utfordringen, slik jeg ser det, er at det er blitt vanskelig å få tak i stab med de rette kvalifikasjonene. Produksjonsselskapene får ikke dekket inn viktige fagfunksjoner. Derfor må vi begynne å tenke mer langsiktig.

Det er et større trykk utenfra enn noensinne, konstaterer han.

– Men vi har sett en tendens til at folk hopper av filmbransjen som yrkesvei. De holder ikke over tid. Og det er et problem. Man har måttet lene seg mye på enkelte viktige fagpersoner, mens det har skortet på nyrekruttering. Da kommer vi tilbake til det med langsiktighet. Bransjen skaper verdier, og det bør være et mål å få større aksept for det blant de aktørene vi skal samarbeide med i hovedstaden.

Foto fra en dansk Skam-safari webside.

I 2019 blir Norge såkalt hovedfokusland på Berlinalen. Det er én av flere muligheter for Norge å markere seg som innspillingsland.

– Vi må også jobbe på utradisjonelle måter; som å vekke interesse for litteratur som utspiller seg i Oslo-området som mulige forelegg for film og serieproduksjoner. Både Snømannen og Netflix-filmen Norway er basert på internasjonalt kjente bøker. Vi ser også at serier som Skam trekker turister til Oslo for å se og oppleve bestemte locations.

Det er nærheten fra hovedstaden til fjord, skog og fjell som er Oslos konkurransefortrinn, fremhever Mitchell. Han understreker at Osloregionen ikke bare består av Stor-Oslo, men Østfold, Buskerud og Akershus…

– Men dette lappeteppet ikke er helt ferdig utformet. Så vi får vente og se.

Vest-Norge har en kommisjonær, Midt-Norge har en på halv tid og Nord-Norge vil også ha en. Hvordan skal de ulike filmkommisjonærene rundt om i landet utfylle hverandre?

– Norge er et lite land, så vi er nødt til å samarbeide. Vi kommer til å jobbe på kryss og tvers av hverandre, det er uunngåelig. 80 prosent av filmarbeidere er lokalisert i Oslo-området. Utfordringen i andre regioner er kontinuitet. Med tanke på den økte produksjonen bør kanskje miljøene og regionene se på utveksling og et nærmere samarbeid både når det gjelder å bygge kompetanse og ikke minst holde kontinuiteten.

Sorry, comments are closed for this post.

MENY