Jakten på Oslos filmkommisjonær

Jakten på Oslos filmkommisjonær

Med varierte lokasjoner og nærhet til bransjen i hovedstaden vil Oslo-regionens nye filmkommisjonær ha sterke kort på hånda, konstaterer byråd Rina Mariann Hansen.

Foto fra «pilot-produksjonen» Snømannen

Nå på nyåret gikk Oslo kommune ut med sin varslede utlysning av hovedstadens første stilling som filmkommisjonær. Stillingen er i første omgang en prosjektstilling på to år, med sikte på å etablere den som permanent. Den som ansettes får i stor grad mulighet til å utforme stillingen, forteller byråd for kultur, idrett og frivillighet, Rina Mariann Hansen.

– I utgangspunktet er det en kommunal stilling, den er plassert i en byrådsavdeling, men om den skal være der permanent vet vi ennå ikke. Den som får jobben vil være med på å definere stillingen, den er ikke noen statisk størrelse. Satsingen innebærer noe helt nytt for Oslo kommune, og da må vi legge et løp som tar høyde for nye tanker og vurderinger underveis.

– Som kommisjonær bør man ha kunnskaper og helst erfaring fra produksjon. Man trenger bransjekontakter og evner til å manøvrere seg i det kommunale systemet, men også internasjonalt. Det bør være noen som er dedikert og virkelig har lyst til å jobbe med dette.

Kommisjonæren skal ha en todelt oppgave, forteller hun:

– Det ene er å bistå bransjen og legge rette for enkeltproduksjoner som kan spilles inn her. Det andre er å markedsføre Oslo som et interessant sted å spille inn og produsere. Det vi ønsker er at man skal ha ett sted å gå til når man trenger denne typen koordinering for Osloregionen. Slik har det ikke vært tidligere. Da har man vært overlatt til seg selv med å finne fram til ulike kommunale etater.

Regionalt samarbeid og konkurranse

Personen som besitter jobben vil måtte være med på å utvikle den – i samspill med bransjen her hjemme og ute.

– Man skal ikke operere i et vakuum – det er en rekke andre aktører som jobber med dette i resten av landet, også, og de må vi samarbeide med. I søknaden er vi opptatt av at en kommisjonær også skal jobbe opp mot de som holder på med å markedsføre Osloregionen innen andre næringer.

Byråden definerer Osloregionen bredt – det er i utgangspunktet snakk om områder som strekker seg over hele Østlandsområdet, tett opp mot andre filmregioner.

– Ved at størstedelen av bransjen oppholder seg i Oslo-området gir det oss noen fortrinn i forhold til kompetanse og infrastruktur. Det blir en styrke for oss i forhold til andre regioner. Men vi må også samarbeide med den nasjonale filmkommisjonen og de andre som jobber med å tilrettelegge for utenlandske produksjoner i resten av landet. Målet er å skaffe flere utenlandske produksjoner til både Norge og til Osloregionen.

Denne regionen omfatter både urbane områder, fjell og fjord-områder – også det en styrke, ifølge Hansen.

– Vi har både Barcode-landskaper og vidder og snedekte øde landskap. Denne variasjonen lokasjonsmessig er et fortrinn – samt det faktum at det er forholdsvis korte avstander mellom disse ulike lokasjonene og til filmbransjen og infrastrukturen sentralt i Oslo.

Foto av byråden under Oslo kommunes arbeid med «Snømannen» (C: Carsten Aniksdal)

Lærdommen fra Snømannen

Byråden omtaler Snømannen som en test de har lært mye av, og som de har tatt med seg videre i arbeidet.

– Snømannen var som en pilot for oss. På den produksjonen hadde vi én person som var ansvarlig for koordinasjonen internt i kommunen, og som vanligvis jobbet med noe annet. Men det var helt avgjørende.

Oslo kommune ble berømmet for måten den snudde seg rundt og var fleksibel i forhold til Snømannen. Var den ”snuoperasjonen” noe helt ekstraordinært, som ledd i en sjarmoffensiv, eller noe man skal kunne by på framover også?

– Jeg er ikke så sikker på om Oslo kommune ”snudde” seg så mye rundt på Snømannen, for mange av de som bidro gjorde ting de også vanligvis gjør i forbindelse med andre prosjekter arrangementer. Det var vel det at det var så samordnet både internt og opp mot andre offentlige virksomheter som gjorde det litt spesielt. Men det er noe vi har ambisjon om å videreføre.

Det er beinhard internasjonal konkurranse mellom nasjoner som kan tilby gode opptaksforhold og lokal infrastruktur. Derfor må kommisjonæren også kunne manøvrere seg på en internasjonal arena.

– Det kreves mye av personen som skal besitte denne stillingen. Det er høye krav til relevant utdanning, faktisk erfaring fra bransjen, godt kjennskap til Oslo, men også evnen til å jobbe internasjonalt. Man må ikke ha et sterkt nettverk nå, det kan man bygge underveis, men det er klart man må jobbe lokalt og internasjonalt.

– Det er selvsagt ikke bare formelle krav vi vil legge til grunn, men at det er en person vi har tro på kan utvikle denne stillingen. Dette var en sentral del av filmmeldingen vår, og jeg er kjempespent på fortsettelsen. Det er jo litt nybrottsarbeid, dette her, siden det er Oslos første filmkommisjonær som skal ansettes.

Les mer om stillingen.

Jakten på Oslos filmkommisjonær

Jakten på Oslos filmkommisjonær

Med varierte lokasjoner og nærhet til bransjen i hovedstaden vil Oslo-regionens nye filmkommisjonær ha sterke kort på hånda, konstaterer byråd Rina Mariann Hansen.

Foto fra «pilot-produksjonen» Snømannen

Nå på nyåret gikk Oslo kommune ut med sin varslede utlysning av hovedstadens første stilling som filmkommisjonær. Stillingen er i første omgang en prosjektstilling på to år, med sikte på å etablere den som permanent. Den som ansettes får i stor grad mulighet til å utforme stillingen, forteller byråd for kultur, idrett og frivillighet, Rina Mariann Hansen.

– I utgangspunktet er det en kommunal stilling, den er plassert i en byrådsavdeling, men om den skal være der permanent vet vi ennå ikke. Den som får jobben vil være med på å definere stillingen, den er ikke noen statisk størrelse. Satsingen innebærer noe helt nytt for Oslo kommune, og da må vi legge et løp som tar høyde for nye tanker og vurderinger underveis.

– Som kommisjonær bør man ha kunnskaper og helst erfaring fra produksjon. Man trenger bransjekontakter og evner til å manøvrere seg i det kommunale systemet, men også internasjonalt. Det bør være noen som er dedikert og virkelig har lyst til å jobbe med dette.

Kommisjonæren skal ha en todelt oppgave, forteller hun:

– Det ene er å bistå bransjen og legge rette for enkeltproduksjoner som kan spilles inn her. Det andre er å markedsføre Oslo som et interessant sted å spille inn og produsere. Det vi ønsker er at man skal ha ett sted å gå til når man trenger denne typen koordinering for Osloregionen. Slik har det ikke vært tidligere. Da har man vært overlatt til seg selv med å finne fram til ulike kommunale etater.

Regionalt samarbeid og konkurranse

Personen som besitter jobben vil måtte være med på å utvikle den – i samspill med bransjen her hjemme og ute.

– Man skal ikke operere i et vakuum – det er en rekke andre aktører som jobber med dette i resten av landet, også, og de må vi samarbeide med. I søknaden er vi opptatt av at en kommisjonær også skal jobbe opp mot de som holder på med å markedsføre Osloregionen innen andre næringer.

Byråden definerer Osloregionen bredt – det er i utgangspunktet snakk om områder som strekker seg over hele Østlandsområdet, tett opp mot andre filmregioner.

– Ved at størstedelen av bransjen oppholder seg i Oslo-området gir det oss noen fortrinn i forhold til kompetanse og infrastruktur. Det blir en styrke for oss i forhold til andre regioner. Men vi må også samarbeide med den nasjonale filmkommisjonen og de andre som jobber med å tilrettelegge for utenlandske produksjoner i resten av landet. Målet er å skaffe flere utenlandske produksjoner til både Norge og til Osloregionen.

Denne regionen omfatter både urbane områder, fjell og fjord-områder – også det en styrke, ifølge Hansen.

– Vi har både Barcode-landskaper og vidder og snedekte øde landskap. Denne variasjonen lokasjonsmessig er et fortrinn – samt det faktum at det er forholdsvis korte avstander mellom disse ulike lokasjonene og til filmbransjen og infrastrukturen sentralt i Oslo.

Foto av byråden under Oslo kommunes arbeid med «Snømannen» (C: Carsten Aniksdal)

Lærdommen fra Snømannen

Byråden omtaler Snømannen som en test de har lært mye av, og som de har tatt med seg videre i arbeidet.

– Snømannen var som en pilot for oss. På den produksjonen hadde vi én person som var ansvarlig for koordinasjonen internt i kommunen, og som vanligvis jobbet med noe annet. Men det var helt avgjørende.

Oslo kommune ble berømmet for måten den snudde seg rundt og var fleksibel i forhold til Snømannen. Var den ”snuoperasjonen” noe helt ekstraordinært, som ledd i en sjarmoffensiv, eller noe man skal kunne by på framover også?

– Jeg er ikke så sikker på om Oslo kommune ”snudde” seg så mye rundt på Snømannen, for mange av de som bidro gjorde ting de også vanligvis gjør i forbindelse med andre prosjekter arrangementer. Det var vel det at det var så samordnet både internt og opp mot andre offentlige virksomheter som gjorde det litt spesielt. Men det er noe vi har ambisjon om å videreføre.

Det er beinhard internasjonal konkurranse mellom nasjoner som kan tilby gode opptaksforhold og lokal infrastruktur. Derfor må kommisjonæren også kunne manøvrere seg på en internasjonal arena.

– Det kreves mye av personen som skal besitte denne stillingen. Det er høye krav til relevant utdanning, faktisk erfaring fra bransjen, godt kjennskap til Oslo, men også evnen til å jobbe internasjonalt. Man må ikke ha et sterkt nettverk nå, det kan man bygge underveis, men det er klart man må jobbe lokalt og internasjonalt.

– Det er selvsagt ikke bare formelle krav vi vil legge til grunn, men at det er en person vi har tro på kan utvikle denne stillingen. Dette var en sentral del av filmmeldingen vår, og jeg er kjempespent på fortsettelsen. Det er jo litt nybrottsarbeid, dette her, siden det er Oslos første filmkommisjonær som skal ansettes.

Les mer om stillingen.

MENY