Filmkraft Rogland har ansatt Lars Skorpen som filmkonsulent de neste fire årene. Skorpen tiltrer i stillingen for fullt fra september og avløser da filmkonsulent Sigve Endresen som avslutter sitt åremål. Skorpen er et kjent navn for mange i filmbransjen, og han kommer fra stillingen som filmkonsulent i Vestnorsk filmsenter. Han er manusforfatter og regissør, og har bred erfaring fra flere fagfunksjoner og sjangre.

Hvordan vil du beskrive stemningen i filmmiljøet i ”den nye” Vestlandsregionen akkurat nå, etter alle rundene med konsolideringer?

– Det nye fondet Zefyr har jo fått et stort område å virke på, så det trengs vel litt tid før ordningen kan evalueres. Men jeg tror nok at miljøet i utgangspunktet har stor tillitt, fondet han jo et ganske bra track record. Filmsentrene har nok hatt noen tunge runder med finne en modell for fordeling av tilskuddene, men jeg har inntrykk av at stemningen i det utøvende miljøet er bra, det jobbes hardt og det blir laget mye god film. En litt vedvarende moodkiller er den geografiske fordelingen av midler fra NFI; i 2016 fordelte NFI 419 millioner (spill unntatt), ca 5% av dette havnet på Vestlandet, en region med 1.2 millioner innbyggere, altså noe større folketall enn Oslo og Akershus.

Du har vært med i utviklingen av filmmiljøet på Vestlandet i flere tiår, både som forfatter, regissør og konsulent. Hva er den største endringen som har skjedd på de årene?

– Èn stor forskjell er profesjonaliseringen av bransjen, en annen er vi befinner oss mye nærmere resten av verden. Verden interesserer seg for oss, ikke bare naturen men også kulturen, fortellingene.

Hva er de fremste kvalitetene som kjennetegner en god filmkonsulent?

– En god konsulent må først og fremst ha kompetanse; hun eller han må kunne vite noe om hele løpet til et filmprosjekt, helt fra idebehandling til klipp. Ofte betrakter man en konsulent som en som leser prosjekter og innstiller eller ikke, akkurat den jobben er det mange som kan gjøre bra. Det største potensialet for en konsulent ligger i å hjelpe opp «nesten-prosjektene», samt å være en konstruktiv sparringpartner i pågående prosjekter. En god filmkonsulent må være tydelig; å kunne argumentere skikkelig for sin betraktning heller enn å synse. Konsulenten bør også kunne skille sin person fra prosjektene;  konsulentens personlige smak bør ikke være ledestjernen.

Stavanger og Bergen er de mest vitale filmregionenen utenfor Oslo. Hva har de til felles, og hvordan er de ulike?

– Stavanger og Bergen har begge meget sterke dokumentarmiljøer. En tendens er at Bergen produserer noe mer serier for tv, mens Stavanger med stort hell har leverte festivalfilmer. På fiksjonssiden har vi noen få meget sterke aktører, men spillefilm/serie-miljøet lider av for lite produksjonsvolum til at vi får den kontinuiteten vi ønsker.

Den vestlandske filmidentiteten – finnes den? I så fall: hva består den av? Nå har jo også Telemark kommet med i regionen…

– Den vestlandske filmidentiten er ikke noe som er gitt, den er «work in progress»  Men jeg tror den eksisterer, og at begrepet vestlandsfanden ikke er aldeles irrelevant; vi tror på fanskapen, vi vet at den finns…

”Vi har fortsatt ikke nok bærekraft og volum i produksjonene til å holde filmarbeidere og leverandører i kontinuerlig arbeid” sa Zefyr-leder Lars Marøy til Rushprint i våres. Er det også hovedutfordringen, slik du ser det?

– Dette er nok vår aller største utfordring, ja. Det gjør også at vi mister mange fagfolk, som vi veldig gjerne ville ha beholdt. Men vi har jo noen som skal kjempe for oss:  NFI er som kjent forvaltningsorganet som skal sette regjeringens filmpolitikk ut i livet. Og en viktig del av den politikken er:

«Regjeringen ønsker sterke regionale filmmiljøer med større mangfold i uttrykksform og  i målgrupper. Dette er viktig for både mangfold og maktspredning»

Så da er det jo bare for NFI å komme igang med å spre makten, ja?

 Les også: Vestavinden Zephyr utfordrer hovedstaden