Mr Smith goes to Washington (1939)

James Stewart spiller den idealistiske unge politikeren Smith som blir introdusert for maktens indre korridorer i Washington av den garvede senatoren Paine. Det viser seg at Paine er involvert i en korrupsjonssak som gjør at Stewart urettmessig blir beskyld for å profitere på et lovforslag han selv har gått i bresjen for. Smith er så sjokkert at han rømmer fra Washington. Men han vender snart tilbake og får oppreisning – blant annet gjennom filmhistoriens mest kjente filibuster.

The Candidate (1972)

Vi møter Robert Redford i rollen som den uerfarne og lovende politikeren McKay som går til valg for en plass i senatet. Filmen viser hvordan det politiske maskineriet kan korrumpere selv de mest noble intensjoner. McKay vinner plassen i senatet, men har på veien gitt avkall på så mange prinsipper at han er i villrede om hva han står for. Mange vil huske sluttscenen, der McKay, som skal møte mediene for første gang etter valgseieren, spør sin rådgiver: Hva gjør vi nå?

Bulworth (1998)

Den demokratiske senatoren Bulworth er iferd med å tape gjenvalget til senatet. Han forlater sitt “raddis-image” til fordel for en mer moderat politikk, men uten at det gir ham noe løft. I en spektakulær manøver bestiller han et drap på seg selv og inngår en livsforsikringspolise til millioner av dollar. Samtidig lar han fasaden sprekke: Han møter ruset opp til politiske mønstringer der han vekker oppsikt med sine uortodokse taler og nye hang til å rappe. Helt uventet gir den nye stilen politisk gevinst og han blir den nye yndlingen til mediene. Warren Beatty spiller både hovedrollen og har regien på en film som også ble regnet som hans comeback i amerikansk film.

Bob Roberts (1992)

En av de første vellykkede mockumentaries om amerikansk valgkamp. Tim Robbins har regien og spiller hovedrollen som den konservative politikeren Bob Roberts som er kandidat til senatsvalget. Vi følger Roberts hysteriske kampanje gjennom det håndholdte kameraet til en britisk dokumentarfilmskaper – en stil som minner mye om D.A. Pennabakers legendariske dokumentar om Bob Dylan, Don´t look back. Roberts liker å ta fram gitaren under politiske mønstringer, der han hyller tradisjonelle familieverdier og sverter ”den late arbeiderklassen”. Filmens mest hårreisende scene inntreffer når han presenterer sin egen vri på en kjent Dylan-klassiker: “The times they are a-changing back”.

The Best Man (1964)

Gore Vidal, som spiller Tim Robbins politiske motstander i Bob Roberts, tapte i sin tid et senatsvalg for John F. Kennedy. Men han var lenge mest kjent som kronikør av det politiske liv i Washington. The Best Man er filmversjonen av hans teaterstykke om den brutale kampen mellom to kandidater om å bli nominert av sitt parti til presidentvalget. Joe Cantwell (Cliff Robertson) framstår som den kyniske kandidaten, mens William Russel (Henry Fonda) virker mer prinsippfast. Men når valgkampen hardner til blir det vanskelig for dem begge å sette grenser for hvor langt de kan gå. Gore Vidal har basert de to kamphanene på politikere han selv har møtt: Russel er visstnok basert på Adlai Stevenson, mens Cantwell er en miks av JFK og Richard Nixon.

Les også:

• Hollywood versus Washington