Elsk ditt publikum!

Elsk ditt publikum!

Nøkkelen til et godt forhold til publikum er tillit, direkte kontakt og ekte kjærlighet, mener Cecilie Stranger-Thorsen. Hun peker på kunstner, musiker og crowdfunding-dronning Amanda Palmer som et eksempel til etterfølgelse – også for filmskapere.

Et av spørsmålene jeg får oftest fra filmskapere er: Hvem skal jeg hyre inn til å gjøre jobben med å bygge en relasjon til publikum? En kunstner som har gått motsatt vei og selv tatt ansvar for publikumsbyggingen er den amerikanske musikeren og multikunstneren Amanda Palmer.

Palmer er virkelig en «dronning av crowdfunding»: Senest i juni i år overtalte hun over 5000 følgere (i skrivende stund) til å støtte henne på Patreon, en side for crowdfunding eller publikumsfinansiering hvor man støtter artisten i stedet for prosjektet. Du lover å gi Amanda et fast beløp – minst en dollar – for hver nye ting hun skaper, og så betaler du når hun leverer.

Altså et slags Netflix-abonnement for innhold du faktisk er interessert i, men der Palmer bestemmer hva hun vil lage og når.

Disse 5000 følgerne garanterer Amanda rundt 250.000 kroner i grunnfinansiering for hvert nye prosjekt – helt automatisk, hvis støttespillerne hennes ikke blir lei av henne og sier opp avtalen (les mer på Palmers egen Patreon-side).

 

Ha tillit til publikum

Filosofien bak Amanda Palmers arbeid mot publikum er utdypet i boka «The Art of Asking», en slags kreativ biografi. Boka fungerer for øvrig en fordypning av hennes tyve minutter lange TED-talk, så dersom du er slu, kan du jo se denne først.

Men boka til Palmer handler om noe mer enn bare crowdfunding. Riktignok er den uvurderlig om man vil holde på med den slags finansiering, men bokas budskap er langt større:

Den handler om hvordan man skal bygge fanbasen som er nødvendig for ethvert publikumsarbeid, det være seg lansering, communitybygging eller crowdfunding. Den handler om å behandle publikum som folk og ha tillit til at de vil være med på det du gjør.

Det er ikke tilfeldig at Palmer bruker flere kapitler på sin tid som mimeartist for å illustrere sårbarheten i det å be om hjelp, og effekten av å skape kontakt med hver enkelt medlem av publikum.

Det er nemlig den samme jobben hun gjør på Patreon når hun ber oss om penger og ber oss stole på at hun leverer. Amanda Palmers crowdfundingvideoer er latterlig enkle, men de fungerer. Vi forstår hvem hun er, vi forstår hva hun vil og vi får lyst til å være med.

Og det er den samme jobben hun gjør på Twitter når hun ikke bare ber om å få couchsurfe hos fansen – hun videreformidler også fansens eget behov for overnatting.

 

En pågående samtale

Plateselskapet til Amanda Palmers band The Dresden Dolls var i utgangspunktet avvisende til å betale for en nettside på helårsbasis. Skulle ikke bandet bare bruke nettsiden til lanseringer? Hvorfor skulle den være tilgjengelig resten av tida?

«I don’t think you guys get it…» er Palmers respons: «Our website is like a Real Place. Man kan ikke bare kreve folk for penger, man må bygge en relasjon til dem. Det er ikke bare emosjonelt klokt – det er god forretning.

Siden den gang har Amanda styrket forholdet til fansen. Musikken «gir» hun bort gratis, og så ber hun om penger og hjelp når hun behøver det: «Twitter is the ultimate crowdsourcing tool for the travelling musician; it’s like having a Swiss Army knife made up of a million people in your pocket.»

Alt dette er lett nok for henne å si, med all den fansen!, vil mange innvende. Men det er ikke størrelsen på fanbasen som gjør Amanda Palmer til en suksess. Det er nok med 5000 følgere på Patreon, slik det også var nok med 25.000 givere da hun samlet inn 1,2 millioner på Kickstarter i 2012.

Det er ikke musikken som er produktet hennes lenger, det er bevegelsen hun skaper. Det er det faktum at Amanda Palmers fans elsker henne. Og de hadde ikke elsket henne om hun ikke elsket dem først.

Dresden Dolls
Amanda Palmer og Brian Viglione utgjør The Dresden Dolls. Foto: Kyle Cassidy / Wikimedia Commons

 

Gjør jobben selv

«The Art of Asking» er ikke en produksjonsbibel for transmediaprosjekter eller publikumsarbeid. Den er en innføring i ydmyk og optimistisk tilnærming til ditt publikum og en inspirasjon til å bygge publikumsarbeidet ditt på autentisitet og integritet.

Men er det ikke en bedre løsning for kunstnere og filmskapere å hyre inn noen til å gjøre jobben for seg?

Så klart finnes det folk som er proffe på dette. Du behøver ikke kunne programmere eller beherske alle sosiale medier for å gjøre et vellykket publikumsarbeid på nettet (du må imidlertid vite nok til å kunne bestille rett oppgaver fra rett folk). Men du kommer aldri unna å engasjere deg i budskapet og kontakten med publikum. Som Amanda Palmer sier:

«I couldn’t outsource it. I could hire help, but to not to do the fundamental things that create emotional connections: the making of the art, the feeling-with-other-people at a human level [..] That’s what I do all day on Twitter, Facebook, Tumblr, Instagram, and my blog. The platform is irrelevant. I’ll go wherever the people are.»

Cecilie Stranger-Thorsen arbeider med innovasjonsprosesser i kulturlivet i sitt Malmö-baserte firma STRANGER. Hun har to kjærligheter: historiefortelling og internett. 

 

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Elsk ditt publikum!

Elsk ditt publikum!

Nøkkelen til et godt forhold til publikum er tillit, direkte kontakt og ekte kjærlighet, mener Cecilie Stranger-Thorsen. Hun peker på kunstner, musiker og crowdfunding-dronning Amanda Palmer som et eksempel til etterfølgelse – også for filmskapere.

Et av spørsmålene jeg får oftest fra filmskapere er: Hvem skal jeg hyre inn til å gjøre jobben med å bygge en relasjon til publikum? En kunstner som har gått motsatt vei og selv tatt ansvar for publikumsbyggingen er den amerikanske musikeren og multikunstneren Amanda Palmer.

Palmer er virkelig en «dronning av crowdfunding»: Senest i juni i år overtalte hun over 5000 følgere (i skrivende stund) til å støtte henne på Patreon, en side for crowdfunding eller publikumsfinansiering hvor man støtter artisten i stedet for prosjektet. Du lover å gi Amanda et fast beløp – minst en dollar – for hver nye ting hun skaper, og så betaler du når hun leverer.

Altså et slags Netflix-abonnement for innhold du faktisk er interessert i, men der Palmer bestemmer hva hun vil lage og når.

Disse 5000 følgerne garanterer Amanda rundt 250.000 kroner i grunnfinansiering for hvert nye prosjekt – helt automatisk, hvis støttespillerne hennes ikke blir lei av henne og sier opp avtalen (les mer på Palmers egen Patreon-side).

 

Ha tillit til publikum

Filosofien bak Amanda Palmers arbeid mot publikum er utdypet i boka «The Art of Asking», en slags kreativ biografi. Boka fungerer for øvrig en fordypning av hennes tyve minutter lange TED-talk, så dersom du er slu, kan du jo se denne først.

Men boka til Palmer handler om noe mer enn bare crowdfunding. Riktignok er den uvurderlig om man vil holde på med den slags finansiering, men bokas budskap er langt større:

Den handler om hvordan man skal bygge fanbasen som er nødvendig for ethvert publikumsarbeid, det være seg lansering, communitybygging eller crowdfunding. Den handler om å behandle publikum som folk og ha tillit til at de vil være med på det du gjør.

Det er ikke tilfeldig at Palmer bruker flere kapitler på sin tid som mimeartist for å illustrere sårbarheten i det å be om hjelp, og effekten av å skape kontakt med hver enkelt medlem av publikum.

Det er nemlig den samme jobben hun gjør på Patreon når hun ber oss om penger og ber oss stole på at hun leverer. Amanda Palmers crowdfundingvideoer er latterlig enkle, men de fungerer. Vi forstår hvem hun er, vi forstår hva hun vil og vi får lyst til å være med.

Og det er den samme jobben hun gjør på Twitter når hun ikke bare ber om å få couchsurfe hos fansen – hun videreformidler også fansens eget behov for overnatting.

 

En pågående samtale

Plateselskapet til Amanda Palmers band The Dresden Dolls var i utgangspunktet avvisende til å betale for en nettside på helårsbasis. Skulle ikke bandet bare bruke nettsiden til lanseringer? Hvorfor skulle den være tilgjengelig resten av tida?

«I don’t think you guys get it…» er Palmers respons: «Our website is like a Real Place. Man kan ikke bare kreve folk for penger, man må bygge en relasjon til dem. Det er ikke bare emosjonelt klokt – det er god forretning.

Siden den gang har Amanda styrket forholdet til fansen. Musikken «gir» hun bort gratis, og så ber hun om penger og hjelp når hun behøver det: «Twitter is the ultimate crowdsourcing tool for the travelling musician; it’s like having a Swiss Army knife made up of a million people in your pocket.»

Alt dette er lett nok for henne å si, med all den fansen!, vil mange innvende. Men det er ikke størrelsen på fanbasen som gjør Amanda Palmer til en suksess. Det er nok med 5000 følgere på Patreon, slik det også var nok med 25.000 givere da hun samlet inn 1,2 millioner på Kickstarter i 2012.

Det er ikke musikken som er produktet hennes lenger, det er bevegelsen hun skaper. Det er det faktum at Amanda Palmers fans elsker henne. Og de hadde ikke elsket henne om hun ikke elsket dem først.

Dresden Dolls
Amanda Palmer og Brian Viglione utgjør The Dresden Dolls. Foto: Kyle Cassidy / Wikimedia Commons

 

Gjør jobben selv

«The Art of Asking» er ikke en produksjonsbibel for transmediaprosjekter eller publikumsarbeid. Den er en innføring i ydmyk og optimistisk tilnærming til ditt publikum og en inspirasjon til å bygge publikumsarbeidet ditt på autentisitet og integritet.

Men er det ikke en bedre løsning for kunstnere og filmskapere å hyre inn noen til å gjøre jobben for seg?

Så klart finnes det folk som er proffe på dette. Du behøver ikke kunne programmere eller beherske alle sosiale medier for å gjøre et vellykket publikumsarbeid på nettet (du må imidlertid vite nok til å kunne bestille rett oppgaver fra rett folk). Men du kommer aldri unna å engasjere deg i budskapet og kontakten med publikum. Som Amanda Palmer sier:

«I couldn’t outsource it. I could hire help, but to not to do the fundamental things that create emotional connections: the making of the art, the feeling-with-other-people at a human level [..] That’s what I do all day on Twitter, Facebook, Tumblr, Instagram, and my blog. The platform is irrelevant. I’ll go wherever the people are.»

Cecilie Stranger-Thorsen arbeider med innovasjonsprosesser i kulturlivet i sitt Malmö-baserte firma STRANGER. Hun har to kjærligheter: historiefortelling og internett. 

 

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY