Da Kulturministeren presenterte Filmmeldingen i går hadde hun allerede varslet hovedtrekkene under de foregående innspillskonferansene med bransjen: Regionene skal styrkes, byråkratiet skal forenkles og en ny insentivordning skal på plass.

Men det hun ikke ville snakke om i går, var penger. Det må vi vente til høsten for å vite mer om.

Men nå ligger den ute, hele meldingen, og etterlater like mange spørsmål som svar.

Det mest radikale grepet er insentivordningen som innebærer det vesentligste bruddet med filmpolitikken fra siste tiåret. Ordningen skal opp og stå fra 2016, og vil ikke ta midler fra potten til øvrig norsk filmproduksjon (selv om bransjen fortsatt ikke er helt overbevist om at så ikke vil kunne skje).

Styrkingen av regionene knyttes også opp til insentivordningen. Men ministeren var klar på at vi har for mange regionale filmfond som hver for seg trekker inn for lite privat kapital. Her bør flere vurdere å slå seg sammen (leste vi mellom linjene).

De som følte seg mest truet av den nye politikken, filmfestivalene og filmklubbene, har ikke blitt så klokere etter dagens presentasjon. Men festivalene er reddet gjennom en ny finansieringsplan for festivalene spesielt. Så gjenstår det å se hvordan hele filmformidlingsfeltet – som ministeren understreket flere ganger er viktig for regjeringen – vil se ut etter budsjetthøsten.

Det er bransjeorganisasjonen Film & Kino som sitter igjen med svarteper i dette budsjettspillet. Ved å overføre avgiften på videogram til departementet, tar ministeren fra Film & Kino inntektsgrunnlaget. Resultatet blir at kinobransjens fremste bastion må si opp svært mange av sine ansatte. Hva som skjer med Bygdekinoen skal departementet ta stilling til senere.

Filmmeldingen posisjonerer Norsk filminstitutt som et enda mer sentralt virkemiddel. Selv om instituttet mister ansvaret for å administrere Cinemateket og filmmuseet, så kommer det styrket ut av meldingen. At Norsk filmkommisjon flyttes ut av NFI oppleves nok mer som en lettelse enn noe tap. NFI har lenge ikke visst hva det skal gjøre med NFC.

Konsulentordningen for filmstøtte er utvilsomt den mest komplekse størrelsen NFI har ansvaret for. Med over et dusin ulike ordninger har den blitt så byråkratisert og oppstykket at mange i bransjen lenge har etterspurt mer oversiktelighet og forutsigbarhet.

Men hvordan støttesystemet skal rasjonaliseres vet vi ennå ikke. Ministeren valgte isteden å legge til enda en ny ordning! – en nyskapning hun kalte en ”Fast track til støtte» som skal komme de erfarne med suksess til gode. Men hvilke kriterier man skal basere en slik utvelgelse på, så ministeren ingenting om.

Rushprint bringer snart flere reaksjoner fra bransjen på filmmeldingen.